Rammeavtale om foreldrepermisjon
Rådsdirektiv 96/34/EF av 3. juni 1996 om rammeavtalen pm foreldrepermisjon er inngått mellom UNICE, CEEP og EFS
Council Directive 96/34/EC of 3 June 1996 on the framework agreement on parental leave concluded by UNICE, CEEP and the ETUC
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 25.2.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) På grunnlag av protokollen om sosial- og arbeidslivspolitikken har medlemsstatene med unntak av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, heretter kalt "medlemsstatene", som ønsker å gå videre på den vei som ble stukket ut ved Sosialpakten av 1989, seg imellom inngått en avtale om sosial- og arbeidslivspolitikken.
2) Partene i arbeidslivet kan i samsvar med artikkel 4 nr. 2 i avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken i fellesskap be om at avtaler inngått på fellesskapsplan skal iverksettes ved en beslutning truffet av Rådet etter forslag fra Kommisjonen.
3) I nr. 16 i fellesskapspakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere, som omhandler likebehandling av kvinner og menn, er det bl.a. fastsatt at "det også bør utvikles tiltak som gjør det mulig for kvinner og menn å kombinere sine yrkesforpliktelser med forpliktelser overfor familien".
4) Til tross for bred enighet har Rådet ikke vært i stand til å treffe beslutning om forslaget til direktiv om foreldrepermisjon og permisjon av familiemessige årsaker, endret 15. november 1984.
5) Kommisjonen har i samsvar med artikkel 3 nr. 2 i avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken konsultert partene i arbeidslivet om mulige retningslinjer for Fellesskapets virksomhet med sikte på å gjøre arbeidsliv forenlig med familieliv.
6) Kommisjonen mente etter denne konsultasjonen at et fellesskapstiltak var ønskelig, og har på nytt konsultert partene i arbeidslivet om innholdet i det påtenkte forslag i samsvar med artikkel 3 nr. 3 i nevnte avtale.
7) Arbeidslivsorganisasjonene (UNICE [Den europeiske arbeidsgiver- og industriforbundsorganisasjon], CEEP [Den europeiske arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning], EFF [Det europeiske forbund av fagforeninger]) har ved felles brev av 5. juli 1995 underrettet Kommisjonen om at de ønsker å igangsette prosessen omhandlet i artikkel 4 i nevnte avtale.
8) De nevnte arbeidslivsorganisasjonene inngikk 14. desember 1995 en rammeavtale om foreldrepermisjon og har oversendt Kommisjonen en felles anmodning om at denne rammeavtalen iverksettes ved en beslutning truffet av Rådet etter forslag fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 4 nr. 2 i nevnte avtale.
9) I sin resolusjon av 6. desember 1994 om visse perspektiver for en sosial- og arbeidslivspolitikk for Den europeiske union: et bidrag til økonomisk og sosial tilnærming i Unionen anmodet Rådet partene i arbeidslivet om å utnytte muligheten til å inngå avtaler fordi de som regel befinner seg nærmere virkeligheten på sosial- og arbeidslivsområdet og problemene på dette området. I Madrid har medlemmene av Det europeiske råd fra de stater som har undertegnet avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken, hilst inngåelsen av denne rammeavtalen velkommen.
10) De partene som har undertegnet avtalen, har ønsket å inngå en rammeavtale der det er fastsatt minstekrav til foreldrepermisjon og fri fra arbeidet som følge av force majeure, og overlater til medlemsstatene og/eller partene i arbeidslivet å fastsette vilkårene for gjennomføringen av foreldrepermisjonen, slik at det kan tas hensyn til forholdene, herunder familiepolitikken, i hver enkelt medlemsstat, særlig når det gjelder vilkår for å innvilge foreldrepermisjon og utøve retten til foreldrepermisjon.
11) Et direktiv som definert i traktatens artikkel 189 vil være en passende rettsakt for å iverksette denne rammeavtalen. Det er bindende for medlemsstatene med hensyn til sin målsetting, men overlater til dem å bestemme formen og midlene.
12) I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet omhandlet i traktatens artikkel 3 B kan målene for dette direktiv ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene og kan derfor nås bedre av Fellesskapet. Dette direktiv begrenser seg til det minimum som kreves for å nå målene, og går ikke lenger enn det som er nødvendig for det formålet.
13) Kommisjonen har ved utarbeidingen av sitt forslag til direktiv tatt hensyn til de undertegnede parters representativitet og mandat samt til at bestemmelsene i rammeavtalen er lovformelige og i samsvar med relevante bestemmelser for små og mellomstore bedrifter.
14) I samsvar med sin melding av 14. desember 1993 om gjennomføring av protokollen om sosial- og arbeidslivspolitikken har Kommisjonen underrettet Europaparlamentet og oversendt teksten til rammeavtalen vedlagt forslaget til direktiv og begrunnelsen.
15) Kommisjonen har også underrettet Den økonomiske og sosiale komité og oversendt teksten til rammeavtalen vedlagt forslaget til direktiv og begrunnelsen.
16) I klausul 4 nr. 2 i rammeavtalen understrekes det at iverksettingen av bestemmelsene i avtalen ikke utgjør en gyldig grunn til å senke det generelle nivået for vern av arbeidstakerne på det området som dekkes av avtalen. Dette berører ikke den rett medlemsstatene og/eller partene i arbeidslivet har til å utarbeide lover, forskrifter eller avtalerettslige bestemmelser på bakgrunn av at situasjonen endrer seg (herunder innføring av en bestemmelse om at retten ikke kan overdras), forutsatt at minstekravene i avtalen overholdes.
17) I fellesskapspakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere anerkjennes betydningen av å bekjempe alle former for forskjellsbehandling, særlig på grunnlag av kjønn, hudfarge, rase, politisk oppfatning eller religion.
18) I artikkel F nr. 2 i traktaten om Den europeiske union er det fastsatt at "Unionen skal respektere de grunnleggende rettigheter, slik de er sikret i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, undertegnet i Roma 4. november 1950, og slik de følger av de forfatningstradisjoner som er felles for medlemsstatene, som generelle prinsipper i Fellesskapets rett."
19) Medlemsstatene kan på felles anmodning fra partene i arbeidslivet overlate til dem å gjennomføre dette direktiv, forutsatt at medlemsstatene treffer alle de tiltak som er nødvendige for at de til enhver tid skal kunne sikre at de resultater oppnås som er pålagt ved dette direktiv.
20) Iverksettingen av rammeavtalen bidrar til virkeliggjøringen av målene nevnt i artikkel 1 i avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken -
1) På grunnlag av protokollen om sosial- og arbeidslivspolitikken har medlemsstatene med unntak av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, heretter kalt "medlemsstatene", som ønsker å gå videre på den vei som ble stukket ut ved Sosialpakten av 1989, seg imellom inngått en avtale om sosial- og arbeidslivspolitikken.
2) Partene i arbeidslivet kan i samsvar med artikkel 4 nr. 2 i avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken i fellesskap be om at avtaler inngått på fellesskapsplan skal iverksettes ved en beslutning truffet av Rådet etter forslag fra Kommisjonen.
3) I nr. 16 i fellesskapspakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere, som omhandler likebehandling av kvinner og menn, er det bl.a. fastsatt at "det også bør utvikles tiltak som gjør det mulig for kvinner og menn å kombinere sine yrkesforpliktelser med forpliktelser overfor familien".
4) Til tross for bred enighet har Rådet ikke vært i stand til å treffe beslutning om forslaget til direktiv om foreldrepermisjon og permisjon av familiemessige årsaker, endret 15. november 1984.
5) Kommisjonen har i samsvar med artikkel 3 nr. 2 i avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken konsultert partene i arbeidslivet om mulige retningslinjer for Fellesskapets virksomhet med sikte på å gjøre arbeidsliv forenlig med familieliv.
6) Kommisjonen mente etter denne konsultasjonen at et fellesskapstiltak var ønskelig, og har på nytt konsultert partene i arbeidslivet om innholdet i det påtenkte forslag i samsvar med artikkel 3 nr. 3 i nevnte avtale.
7) Arbeidslivsorganisasjonene (UNICE [Den europeiske arbeidsgiver- og industriforbundsorganisasjon], CEEP [Den europeiske arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning], EFF [Det europeiske forbund av fagforeninger]) har ved felles brev av 5. juli 1995 underrettet Kommisjonen om at de ønsker å igangsette prosessen omhandlet i artikkel 4 i nevnte avtale.
8) De nevnte arbeidslivsorganisasjonene inngikk 14. desember 1995 en rammeavtale om foreldrepermisjon og har oversendt Kommisjonen en felles anmodning om at denne rammeavtalen iverksettes ved en beslutning truffet av Rådet etter forslag fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 4 nr. 2 i nevnte avtale.
9) I sin resolusjon av 6. desember 1994 om visse perspektiver for en sosial- og arbeidslivspolitikk for Den europeiske union: et bidrag til økonomisk og sosial tilnærming i Unionen anmodet Rådet partene i arbeidslivet om å utnytte muligheten til å inngå avtaler fordi de som regel befinner seg nærmere virkeligheten på sosial- og arbeidslivsområdet og problemene på dette området. I Madrid har medlemmene av Det europeiske råd fra de stater som har undertegnet avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken, hilst inngåelsen av denne rammeavtalen velkommen.
10) De partene som har undertegnet avtalen, har ønsket å inngå en rammeavtale der det er fastsatt minstekrav til foreldrepermisjon og fri fra arbeidet som følge av force majeure, og overlater til medlemsstatene og/eller partene i arbeidslivet å fastsette vilkårene for gjennomføringen av foreldrepermisjonen, slik at det kan tas hensyn til forholdene, herunder familiepolitikken, i hver enkelt medlemsstat, særlig når det gjelder vilkår for å innvilge foreldrepermisjon og utøve retten til foreldrepermisjon.
11) Et direktiv som definert i traktatens artikkel 189 vil være en passende rettsakt for å iverksette denne rammeavtalen. Det er bindende for medlemsstatene med hensyn til sin målsetting, men overlater til dem å bestemme formen og midlene.
12) I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet omhandlet i traktatens artikkel 3 B kan målene for dette direktiv ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene og kan derfor nås bedre av Fellesskapet. Dette direktiv begrenser seg til det minimum som kreves for å nå målene, og går ikke lenger enn det som er nødvendig for det formålet.
13) Kommisjonen har ved utarbeidingen av sitt forslag til direktiv tatt hensyn til de undertegnede parters representativitet og mandat samt til at bestemmelsene i rammeavtalen er lovformelige og i samsvar med relevante bestemmelser for små og mellomstore bedrifter.
14) I samsvar med sin melding av 14. desember 1993 om gjennomføring av protokollen om sosial- og arbeidslivspolitikken har Kommisjonen underrettet Europaparlamentet og oversendt teksten til rammeavtalen vedlagt forslaget til direktiv og begrunnelsen.
15) Kommisjonen har også underrettet Den økonomiske og sosiale komité og oversendt teksten til rammeavtalen vedlagt forslaget til direktiv og begrunnelsen.
16) I klausul 4 nr. 2 i rammeavtalen understrekes det at iverksettingen av bestemmelsene i avtalen ikke utgjør en gyldig grunn til å senke det generelle nivået for vern av arbeidstakerne på det området som dekkes av avtalen. Dette berører ikke den rett medlemsstatene og/eller partene i arbeidslivet har til å utarbeide lover, forskrifter eller avtalerettslige bestemmelser på bakgrunn av at situasjonen endrer seg (herunder innføring av en bestemmelse om at retten ikke kan overdras), forutsatt at minstekravene i avtalen overholdes.
17) I fellesskapspakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere anerkjennes betydningen av å bekjempe alle former for forskjellsbehandling, særlig på grunnlag av kjønn, hudfarge, rase, politisk oppfatning eller religion.
18) I artikkel F nr. 2 i traktaten om Den europeiske union er det fastsatt at "Unionen skal respektere de grunnleggende rettigheter, slik de er sikret i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, undertegnet i Roma 4. november 1950, og slik de følger av de forfatningstradisjoner som er felles for medlemsstatene, som generelle prinsipper i Fellesskapets rett."
19) Medlemsstatene kan på felles anmodning fra partene i arbeidslivet overlate til dem å gjennomføre dette direktiv, forutsatt at medlemsstatene treffer alle de tiltak som er nødvendige for at de til enhver tid skal kunne sikre at de resultater oppnås som er pålagt ved dette direktiv.
20) Iverksettingen av rammeavtalen bidrar til virkeliggjøringen av målene nevnt i artikkel 1 i avtalen om sosial- og arbeidslivspolitikken -