Felles regler for sivil luftfart: gjennomføringsbestemmelser om krav til seilflyging og elektroniske manualer
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1975 av 14. desember 2018 om endring av forordning (EU) nr. 965/2012 med hensyn til krav til luftfartsoperasjoner når det gjelder seilfly og elektroniske pilotkofferter
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/1975 av 14. desember 2018 amending Regulation (EU) No 965/2012 as regards air operations requirements for sailplanes and electronic flight bags
EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.1.2019)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2018/1975 endrer forordning (EU) nr. 965/2012 ved at reglene om seilflyging slettes fra den sistnevte forordningen. Endringen skjer som følge av at reglene om seilflyging nå er samlet i et eget regelsett: forordning (EU) 2018/1976. De eneste reglene som blir værende i forordning (EU) nr. 965/2012, er reglene som stiller spesifikke krav til luftfartsmyndighetenes tilsyn med seilflyoperasjoner (Part ARO).
Forordning (EU) 2018/1975 inneholder i tillegg enkelte nye regler om bruk av elektroniske manualer i luftfartøyer (EFB), og som tas inn i forordning (EU) nr. 965/2012. Disse endringene innebærer innføring av krav om at det skal foreligge en Part-SPA godkjenning fra luftfartsmyndigheten ved bruk av type B EFB applikasjoner i ervervsmessig lufttransport (CAT operasjoner). Kravene som må tilfredsstilles for å få en slik godkjenning finnes i et nytt underkapittel: Part-SPA, subpart M til forordning (EU) nr. 965/2012. I tillegg oppdateres reglene om bruk av EFB ved SPO-operasjoner (arbeidsflyging) og ved privatflyging. Endringen av reglene gjøres for å gi klarere regler for bruk av EFB og annet portabelt elektronisk utstyr (PED) om bord i fly. Endringen medfører også at reglene blir i samsvar med de seneste standardene om EFB i ICAOs Annex 6.
Merknader
I. Hjemmel i EF- traktaten
Forordning (EU) 2018/1975 er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 (ny EASA basisforordningen) artikkel 8, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.
II. Gjeldende regler på området
Luftfartsoperasjoner med seilfly i Norge reguleres i dag av forordning (EU) nr. 965/2012 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner. Dette gjelder også reglene for bruk av EFB i luftfartøy. Forordning (EU) nr. 965/2012 er gjennomført i Norge ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1).
III. Rettslige konsekvenser
En EØS-gjennomføring av forordning (EU) 2018/1975 skjer gjennom endring av forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, ved at forordningen tilføyes listen i forskriftens § 1 over rettsakter som gjennomføres ved denne forskriften. Denne endringen må skje samtidig som forordning (EU) 2018/1976 om luftfartsoperasjoner med seilfly gjennomføres i norsk rett.
IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
Endrngen ved at reglene om seilflyging slettes fra forordning (EU) nr. 965/2012 medfører ikke i seg selv økonomiske eller andministrative konsekvenser. Tilsvarende regler er tatt inn i forordning (EU) 2018/1976 om luftfartsoperasjoner med seilfly. Disse er omhandlet i et eget EØS-notat.
De endrede reglene om bruk av visse typer EFB vil medføre krav om at de berørte luftfartsselskapene som bruker B EFB applikasjoner utarbeider søknad om særskilt godkjenning, samt at slike søknader må behandles av Luftfartstilsynet. Operatøren må i den sammenheng utarbeide prosedyrer for sikker bruk av EFB. Dette arbeidet ventes imidlertid ikke å kreve vesentlige resurser hverken hos luftfartsselskapene eller av Luftfartstilsynet. For SPO-operatører (operatører som utfører arbeidsflyging) og NCC operatører (operatører som driver privatflyging med komplekse luftfartøyer) innebærer de nye reglene at det må utføres en risikoanalyse dersom det brukes B EFB applikasjoner, samt at det utarbeides prosedyrer for bruk av slike applikasjoner. Dette arbeidet ventes heller ikke kreve vesentlige ressurser. For privatflygere (NCO) innebærer endringen en tydeliggjøring av regelen om bruk av EFB og annet portabelt elektronisk utstyr (PED). Denne klargjøringen av reglene ventes imidlertid ikke å få økononiske konsekvenser for slike privatflygere.
Sakkyndige instansers merknader
Saken er så langt ikke behandlet i Spesialutvalget for transport.
Luftftfartstilsynet gjennomførte nasjonal høring av forslaget i perioden 29. septemder 2017 til 15. desember 2017. Instansene som besvarte høringen uttalte seg da positivt til endringene.
Ettersom forordning (EU) 2018/1975 er vedtatt med hjemmel i forordning (EU) 2018/1139 som ikke er EØS-gjennomført enda, vil saken måtte behandles etter standard prosedyre i EFTA.
Vurdering
Luftfartstilsynet er positiv til innholdet i forordning (EU) 2018/1975. Gjennomføringen av forordningen er nødvendig for å kunne ta i bruk den nye forordning (EU) 2018/1976 som inneholder foreklede regler for seilflyging - som Norge støtter. Reglene om EFB i forordning (EU) 2018/1975 medfører at reguleringen på området blir tydeligere og underlagt krav som i sørre grad ivaretar sikkerheten enn dagens regler. Endringen medfører også at de felleseuropeiske reglene på dette området bringes i samsvar med ICAO Annex 6. Som kontrakterende stat til Chicagokonvensjonen er Norge folkerettslig forpliktet til å følge standardene fra ICAO. At de felleseuropeiske reglene på denne måten harmoniseres med ICAO Annex 6 gjør at Norge på dette området oppfyller denne forpliktelsen.
Luftfartstilsynet anser forordning (EU) 2018/1975 som EØS relevant og akseptabel.
Status
Forordning (EU) 2018/1976 er blitt til på grunnlag av to regelverksforslag fra regelverksforslag fra EASA som er EUs byrå for flysikkerhet: EASA Opinion 07/2017 om revisjon av reglene for seilflyging og EASA Opinion 10/2017. Utkastet til regler i EASA Opinion 07/2017 utarbeidet etter en såkalt “fast track “regelverksprosedyre. EASA har ikke gjennomført en ordinær skriftlig høring av utkastet gjennom en EASA NPA. Høring har isteden skjedd gjennom et en-dags åpent høringsmøte, samt en skriftlig konsultasjonsrunde med de berørte interessentene. Utkastet til regler om EFB i EASA Opinion 10/2017 har vært på høring i EU/EØS området som NPA 2016/12. Utkastet til forordning har deretter vært komitologibehandlet i EASA Komiteen, hvor Norge har deltatt. Saken har også vært på nasjonal høring høsten 2017. Forordning (EU) 2018/1975 ble vedtatt 14. desember 2018. Saken ligger nå til behandling hos EFTA etter standard prosedyre. Norge returnerte standard sheet for rettsakten den 16. november 2018.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2018/1975 endrer forordning (EU) nr. 965/2012 ved at reglene om seilflyging slettes fra den sistnevte forordningen. Endringen skjer som følge av at reglene om seilflyging nå er samlet i et eget regelsett: forordning (EU) 2018/1976. De eneste reglene som blir værende i forordning (EU) nr. 965/2012, er reglene som stiller spesifikke krav til luftfartsmyndighetenes tilsyn med seilflyoperasjoner (Part ARO).
Forordning (EU) 2018/1975 inneholder i tillegg enkelte nye regler om bruk av elektroniske manualer i luftfartøyer (EFB), og som tas inn i forordning (EU) nr. 965/2012. Disse endringene innebærer innføring av krav om at det skal foreligge en Part-SPA godkjenning fra luftfartsmyndigheten ved bruk av type B EFB applikasjoner i ervervsmessig lufttransport (CAT operasjoner). Kravene som må tilfredsstilles for å få en slik godkjenning finnes i et nytt underkapittel: Part-SPA, subpart M til forordning (EU) nr. 965/2012. I tillegg oppdateres reglene om bruk av EFB ved SPO-operasjoner (arbeidsflyging) og ved privatflyging. Endringen av reglene gjøres for å gi klarere regler for bruk av EFB og annet portabelt elektronisk utstyr (PED) om bord i fly. Endringen medfører også at reglene blir i samsvar med de seneste standardene om EFB i ICAOs Annex 6.
Merknader
I. Hjemmel i EF- traktaten
Forordning (EU) 2018/1975 er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139 (ny EASA basisforordningen) artikkel 8, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.
II. Gjeldende regler på området
Luftfartsoperasjoner med seilfly i Norge reguleres i dag av forordning (EU) nr. 965/2012 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner. Dette gjelder også reglene for bruk av EFB i luftfartøy. Forordning (EU) nr. 965/2012 er gjennomført i Norge ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1).
III. Rettslige konsekvenser
En EØS-gjennomføring av forordning (EU) 2018/1975 skjer gjennom endring av forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, ved at forordningen tilføyes listen i forskriftens § 1 over rettsakter som gjennomføres ved denne forskriften. Denne endringen må skje samtidig som forordning (EU) 2018/1976 om luftfartsoperasjoner med seilfly gjennomføres i norsk rett.
IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
Endrngen ved at reglene om seilflyging slettes fra forordning (EU) nr. 965/2012 medfører ikke i seg selv økonomiske eller andministrative konsekvenser. Tilsvarende regler er tatt inn i forordning (EU) 2018/1976 om luftfartsoperasjoner med seilfly. Disse er omhandlet i et eget EØS-notat.
De endrede reglene om bruk av visse typer EFB vil medføre krav om at de berørte luftfartsselskapene som bruker B EFB applikasjoner utarbeider søknad om særskilt godkjenning, samt at slike søknader må behandles av Luftfartstilsynet. Operatøren må i den sammenheng utarbeide prosedyrer for sikker bruk av EFB. Dette arbeidet ventes imidlertid ikke å kreve vesentlige resurser hverken hos luftfartsselskapene eller av Luftfartstilsynet. For SPO-operatører (operatører som utfører arbeidsflyging) og NCC operatører (operatører som driver privatflyging med komplekse luftfartøyer) innebærer de nye reglene at det må utføres en risikoanalyse dersom det brukes B EFB applikasjoner, samt at det utarbeides prosedyrer for bruk av slike applikasjoner. Dette arbeidet ventes heller ikke kreve vesentlige ressurser. For privatflygere (NCO) innebærer endringen en tydeliggjøring av regelen om bruk av EFB og annet portabelt elektronisk utstyr (PED). Denne klargjøringen av reglene ventes imidlertid ikke å få økononiske konsekvenser for slike privatflygere.
Sakkyndige instansers merknader
Saken er så langt ikke behandlet i Spesialutvalget for transport.
Luftftfartstilsynet gjennomførte nasjonal høring av forslaget i perioden 29. septemder 2017 til 15. desember 2017. Instansene som besvarte høringen uttalte seg da positivt til endringene.
Ettersom forordning (EU) 2018/1975 er vedtatt med hjemmel i forordning (EU) 2018/1139 som ikke er EØS-gjennomført enda, vil saken måtte behandles etter standard prosedyre i EFTA.
Vurdering
Luftfartstilsynet er positiv til innholdet i forordning (EU) 2018/1975. Gjennomføringen av forordningen er nødvendig for å kunne ta i bruk den nye forordning (EU) 2018/1976 som inneholder foreklede regler for seilflyging - som Norge støtter. Reglene om EFB i forordning (EU) 2018/1975 medfører at reguleringen på området blir tydeligere og underlagt krav som i sørre grad ivaretar sikkerheten enn dagens regler. Endringen medfører også at de felleseuropeiske reglene på dette området bringes i samsvar med ICAO Annex 6. Som kontrakterende stat til Chicagokonvensjonen er Norge folkerettslig forpliktet til å følge standardene fra ICAO. At de felleseuropeiske reglene på denne måten harmoniseres med ICAO Annex 6 gjør at Norge på dette området oppfyller denne forpliktelsen.
Luftfartstilsynet anser forordning (EU) 2018/1975 som EØS relevant og akseptabel.
Status
Forordning (EU) 2018/1976 er blitt til på grunnlag av to regelverksforslag fra regelverksforslag fra EASA som er EUs byrå for flysikkerhet: EASA Opinion 07/2017 om revisjon av reglene for seilflyging og EASA Opinion 10/2017. Utkastet til regler i EASA Opinion 07/2017 utarbeidet etter en såkalt “fast track “regelverksprosedyre. EASA har ikke gjennomført en ordinær skriftlig høring av utkastet gjennom en EASA NPA. Høring har isteden skjedd gjennom et en-dags åpent høringsmøte, samt en skriftlig konsultasjonsrunde med de berørte interessentene. Utkastet til regler om EFB i EASA Opinion 10/2017 har vært på høring i EU/EØS området som NPA 2016/12. Utkastet til forordning har deretter vært komitologibehandlet i EASA Komiteen, hvor Norge har deltatt. Saken har også vært på nasjonal høring høsten 2017. Forordning (EU) 2018/1975 ble vedtatt 14. desember 2018. Saken ligger nå til behandling hos EFTA etter standard prosedyre. Norge returnerte standard sheet for rettsakten den 16. november 2018.