BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.1.2020)

Sammendrag av innhold
Forordningen for overvåking og rapportering av kvotepliktige utslipp i tilknytning direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet) føyer til enkelte bestemmelser med virkning fra 1. januar 2019 i nåværende forordning for overvåking og rapportering (forordning 601/2012/EU) som ble vedtatt i EU 21. juni 2012, gjeldende fra 1. januar 2013 og fastsatt som norsk forskrift 14. januar 2013. Øvrige bestemmelser vil i sin helhet oppheve og erstatte nåværende forordning med virkning fra 1. januar 2021.

Forordningen er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet for fase IV (2021—2030) av EUs kvotesystem (EU ETS).

Innhold i rettsakten

Industrivirksomheter og luftfart omfattet av EUs kvotesystem skal etter artikkel 14 i kvotedirektivet årlig overvåke og rapportere kvotepliktige utslipp. I det nye regelverket er det gjort følgende endringer og tilføyelser til opprinnelig regelverk:

Endringer som gjøres i dagens forordning med virkning fra 1. januar 2019:

1. Endringer for luftfart som følge av CORSIA

FN-organisasjonen ICAO besluttet 27. juni 2018 å implementere en global markedsmekanisme for utslipp av klimagasser fra internasjonal luftfart kalt CORSIA. Første utgave av reglene for overvåking, rapportering og verifikasjon (MRV) av utslipp omfattet av CORSIA gjøres gjeldende fra 1. januar 2019. MR-forordningens krav til overvåking og rapportering av utslipp fra luftfart er tilpasset for å ta inn krav fra CORSIA. Dette er tatt inn i MR-forordningen for å lette den administrative byrden for operatørene slik at de kan forholde seg til kun ett rapporteringsregime.

For Norge vil endringene trolig ikke medføre vesentlige endringer for de ulike aktørene (kvotepliktig luftfart, verifikatører og myndigheter) sammenlignet med i dag.

2. CO2 bundet i produktet PCC

Det er gjort en mindre endring i regelverket slik at CO2 brukt i produksjon av utfelt kalsiumkarbonat (PCC) kan trekkes fra det kvotepliktige utslippet. Dette fordi CO2 bundet i det kjemisk stabile produktet PCC kan ses på som permanent lagret CO2.

Endringer i ny forordning som trer i kraft 1. januar 2021:

Mindre endringer, forenklinger og forbedringer av nåværende regelverk

AV-forordningen (forordning 600/2012/EU) og MR-forordningen (forordning 601/2012/EU) har som formål å harmonisere og presisere kvotedirektivets krav til overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering fra og med fase III (2013—2020) av EUs kvotesystem.

Erfaringer med MR-forordningen i fase III har påpekt et behov for forbedringer, forenklinger og tydeliggjøring av dette regelverket for å sikre ytterligere harmonisering og effektivisering av systemet. På denne bakgrunn er det gjort noen mindre endringer sammenlignet med opprinnelig regelverk. Disse endringene vil ikke medføre vesentlige endringer av praksis for de ulike aktørene (kvotepliktige virksomheter og luftfart og myndigheter) sammenlignet med i dag.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften § 2-1. Det er også gjort tekniske endringer i klimakvoteforskriften §§ 1-4, 2-2b, 6-4 annet ledd og 6-6 første ledd for å få inn henvisninger til riktig rettsakt.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Konsekvensene av å innføre den nye forordningen vurderes å være små for alle involverte parter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært på skriftlig prosedyre (18.12.2018 med svarfrist 7.1.2019) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Den nye MR-forordningen bidrar gjennom harmoniserte regler til å sikre god kvalitet på data for rapportering fra kvotepliktige virksomheter og luftfart.

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Regelverket ble publisert i Official Journal 31.12.2018 og trådte i kraft dagen etter.