Rammedirektiv for bærekraftig bruk av plantevernmidler: endringsbestemmelser om risikoindikatorer
Kommisjonsdirektiv (EU) 2019/782 av 15. mai 2019 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/128/EF med hensyn til fastsettelse av harmoniserte risikoindikatorer
Commission Directive (EU) 2019/782 of 15 May 2019 amending Directive 2009/128/EC of the European Parliament and of the Council as regards the establishment of harmonised risk indicators
Norsk forskrift kunngjort 27.10.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.10.2020)
Sammendrag av innhold
Det er utarbeidet to felles risikoindikatorer for plantevernmidler som skal benyttes av medlemslandene og som også skal fungere som indikator på EU-nivå. Indikatorene skal beskrive utviklingen i risiko for plantevernområdet. Hovedindikatoren beregnes ut fra omsetningstall for aktive stoff og en kategorisering av aktive stoffer i fire grupper og syv kategorier med ulike poeng. Poengene multipliseres så med tall basert på omsetningsstatistikken for plantevernmidler, og summeres. Kategoriseringen og poenggivingen er basert på om de aktive stoffene er lav-risiko aktive stoff, om de har en vanlig godkjenning, om de er kandidater for substitusjon eller om de ikke er godkjent. På den måten kan en få et samlet uttrykk for risiko for hvert enkelt år, og en kan følge utviklingen over tid. Basislinjen for hovedindikatoren settes til 100 og er lik gjennomsnittet av beregningen av indikatoren for perioden 2011-2013.
Tilleggsindikatoren er basert på antall godkjenninger av plantevernmidler etter artikkel 53 i forordning (EU) 1107/2009. Dette er plantevernmidler som ikke er normalt godkjent for aktuelt bruksområde, men hvor det likevel er gitt tillatelse til bruk på grunn av nødsituasjoner på plantevernområdet. Indikatoren har ellers samme gruppe- og kategoriinndeling, som hovedindikatoren.
Dersom et aktivt stoff endrer kategori vil det ved neste års beregning av risikoindikatoren også bli foretatt en ny beregning for alle tidligere år.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Denne rettsakten vil kreve en endring i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser av betydning for virksomheter, men vil føre til noe merarbeid for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Mattilsynet vurderer at disse indikatorene gir ganske begrenset informasjon om risiko. Bakgrunnen for dette er at indikatorene ikke tar hensyn til dose som brukes, og at de også tar begrenset hensyn til helse og miljø. Mattilsynets vurdering er at vi derfor fortsatt bruker de etablerte risikoindikatorene for helse og miljø, da vi mener at disse har flere faktorer med i beregningen av disse og at de derfor gir et mye bedre bilde av risikoutviklingen. Norge har en egen miljøavgift for plantevernmidler der avgiften er differensiert etter preparatenes helse- og miljørisiko, og dette systemet brukes også til å se på utvikling av risiko over tid ved å se på omsetningstallene for midler i de ulike gebyrklassene. Det norske indikatorene er ytterligere beskrevet i vedlegget.
Mattilsynet vurderer at EU-indikatoren egner seg dårlig til å sammenligne risiko mellom ulike land, da det for eksempel ikke tar hensyn til agronomi og klima.
Mattilsynet vil i samarbeid med SSB og Eurostat for å beregne de nye indikatorene, men vår vurdering er at det er de eksisterende indikatorene for helse og miljø som fortsatt bør benyttes for å vise risikoutvikling i Norge.
Medlemslandene begynner sin beregning av risikoindikatorene i 2011, og gjennomsnittet for årene 2011-2013 er i forordningen satt som sammenligningsgrunnlag for utvikling i risiko. Det at Norge først tok inn regelverket i juni 2015 gjør at vi ikke har det samme grunnlaget som medlemslandene. For risikoindikator 1 anbefaler imidlertid Mattilsynet å regne den helt fra 2011. Dette er fordi vi har den nødvendige statistikken og det meste av inndeling i ulike risikokategorier er basert på CLP-regelverket som har gjeldt for plantevernmidler i hele perioden. Når det gjelder risikoindikator 2 om nødstillatelser vurderer vi det slik at det ikke blir rikitg å bruke årene før Norge tok inn regelverket som sammenligningsgrunnlag, siden vi ikke har hatt en tilsvarende ordning. Kroatia, som først ble EU medlem i 2013, har brukt det første året som sammenligningsgrunnlag (base line). Vi vurderer imidlertid at det er riktigere å bruke gjennomsnittet av 3 år som sammenligningsgrunnlag, da erfaring viser store forskjeller mellom år blant annet på grunn av værforhold. Vi anbefaler derfor en tilpasningstekst som setter gjennomsnittet for årene 2016 til 2018 som som grunnlag for bering av utviklingen av risiko ved bruk av denne indikatoren for Norge.
Fristen for å rapportere risikoindikatorene og publisere data er 20 måneder etter året risikoindikatoren gjelder for. Eurostat har allerede beregnet året 2018 for medlemslandene. Eurostat kan også beregne norske tall, men da må det være samtidig med de andre landene i årets første kvartal. Vi vurderer at det vil være tidsmessig vanskelig og ressurskrevende om Mattilsynet skulle publisere data for tidligere år samtidig med implementering. Vi anbefaler derfor en tilpasningstekst som sier at Norge skal rapportere for første gang innen 1. september 2021
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
EU landene har publisert sine risikoindikatorer. For risikoindikatorer 1 vises en nedgang.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Det er utarbeidet to felles risikoindikatorer for plantevernmidler som skal benyttes av medlemslandene og som også skal fungere som indikator på EU-nivå. Indikatorene skal beskrive utviklingen i risiko for plantevernområdet. Hovedindikatoren beregnes ut fra omsetningstall for aktive stoff og en kategorisering av aktive stoffer i fire grupper og syv kategorier med ulike poeng. Poengene multipliseres så med tall basert på omsetningsstatistikken for plantevernmidler, og summeres. Kategoriseringen og poenggivingen er basert på om de aktive stoffene er lav-risiko aktive stoff, om de har en vanlig godkjenning, om de er kandidater for substitusjon eller om de ikke er godkjent. På den måten kan en få et samlet uttrykk for risiko for hvert enkelt år, og en kan følge utviklingen over tid. Basislinjen for hovedindikatoren settes til 100 og er lik gjennomsnittet av beregningen av indikatoren for perioden 2011-2013.
Tilleggsindikatoren er basert på antall godkjenninger av plantevernmidler etter artikkel 53 i forordning (EU) 1107/2009. Dette er plantevernmidler som ikke er normalt godkjent for aktuelt bruksområde, men hvor det likevel er gitt tillatelse til bruk på grunn av nødsituasjoner på plantevernområdet. Indikatoren har ellers samme gruppe- og kategoriinndeling, som hovedindikatoren.
Dersom et aktivt stoff endrer kategori vil det ved neste års beregning av risikoindikatoren også bli foretatt en ny beregning for alle tidligere år.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Denne rettsakten vil kreve en endring i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser av betydning for virksomheter, men vil føre til noe merarbeid for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Mattilsynet vurderer at disse indikatorene gir ganske begrenset informasjon om risiko. Bakgrunnen for dette er at indikatorene ikke tar hensyn til dose som brukes, og at de også tar begrenset hensyn til helse og miljø. Mattilsynets vurdering er at vi derfor fortsatt bruker de etablerte risikoindikatorene for helse og miljø, da vi mener at disse har flere faktorer med i beregningen av disse og at de derfor gir et mye bedre bilde av risikoutviklingen. Norge har en egen miljøavgift for plantevernmidler der avgiften er differensiert etter preparatenes helse- og miljørisiko, og dette systemet brukes også til å se på utvikling av risiko over tid ved å se på omsetningstallene for midler i de ulike gebyrklassene. Det norske indikatorene er ytterligere beskrevet i vedlegget.
Mattilsynet vurderer at EU-indikatoren egner seg dårlig til å sammenligne risiko mellom ulike land, da det for eksempel ikke tar hensyn til agronomi og klima.
Mattilsynet vil i samarbeid med SSB og Eurostat for å beregne de nye indikatorene, men vår vurdering er at det er de eksisterende indikatorene for helse og miljø som fortsatt bør benyttes for å vise risikoutvikling i Norge.
Medlemslandene begynner sin beregning av risikoindikatorene i 2011, og gjennomsnittet for årene 2011-2013 er i forordningen satt som sammenligningsgrunnlag for utvikling i risiko. Det at Norge først tok inn regelverket i juni 2015 gjør at vi ikke har det samme grunnlaget som medlemslandene. For risikoindikator 1 anbefaler imidlertid Mattilsynet å regne den helt fra 2011. Dette er fordi vi har den nødvendige statistikken og det meste av inndeling i ulike risikokategorier er basert på CLP-regelverket som har gjeldt for plantevernmidler i hele perioden. Når det gjelder risikoindikator 2 om nødstillatelser vurderer vi det slik at det ikke blir rikitg å bruke årene før Norge tok inn regelverket som sammenligningsgrunnlag, siden vi ikke har hatt en tilsvarende ordning. Kroatia, som først ble EU medlem i 2013, har brukt det første året som sammenligningsgrunnlag (base line). Vi vurderer imidlertid at det er riktigere å bruke gjennomsnittet av 3 år som sammenligningsgrunnlag, da erfaring viser store forskjeller mellom år blant annet på grunn av værforhold. Vi anbefaler derfor en tilpasningstekst som setter gjennomsnittet for årene 2016 til 2018 som som grunnlag for bering av utviklingen av risiko ved bruk av denne indikatoren for Norge.
Fristen for å rapportere risikoindikatorene og publisere data er 20 måneder etter året risikoindikatoren gjelder for. Eurostat har allerede beregnet året 2018 for medlemslandene. Eurostat kan også beregne norske tall, men da må det være samtidig med de andre landene i årets første kvartal. Vi vurderer at det vil være tidsmessig vanskelig og ressurskrevende om Mattilsynet skulle publisere data for tidligere år samtidig med implementering. Vi anbefaler derfor en tilpasningstekst som sier at Norge skal rapportere for første gang innen 1. september 2021
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
EU landene har publisert sine risikoindikatorer. For risikoindikatorer 1 vises en nedgang.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.