BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2011)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder regler om gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger som skal erstatte forordning (EØF) 1408/71. Den nye og moderniserte forordningen nr. 883/2004 trådte i kraft i mai 2004, men vil først få virkning (anvendelse) fra tidspunktet for den nye gjennomføringsforordningens ikrafttreden (jf. artikkel 91). Dessuten må alle vedleggene til 883/2004 være på plass (vedlegg II, X og XI ble først klare samme dag som gjennomføringsforordningen 16. september 2009). Gjennomføringsforordningens ikrafttreden i EU er fastsatt til 1. mai 2010, jf. punktet om ikrafttreden nedenfor.

Forordningene inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Med andre ord tar de sikte på å sørge for at personer som benytter seg av den frie bevegelighet og flytter fra et land til et annet, kan beholde de rettigheter som de har opptjent (pensjonsrettigheter m.v.) og gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet slik at man er sikret kontinuitet i opptjening og dekning for risiki. Enkelte særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser av blandet art er koordinert på en slik måte at de kun skal gis i bostedslandet. Det samme gjelder naturalytelser ved sykdom, graviditet og fødsel. Dessuten finnes det bestemmelser som gir rettigheter til medisinsk behandling under midlertidig opphold i andre medlemsland.

Formålet med de nye forordningene er å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig. Fremstillingen er gjort lettere tilgjengelig og mer håndterlig for de enkelte personer og institusjoner som skal administrere den.

Rettsaktens innhold og formål

Gjennomføringsforordningen gjelder i hovedsak administrative gjennomføringsbestemmelser, herunder regler om saksbehandling og elektronisk utveksling av opplysninger mellom institusjonene og lagring av informasjon. Rettsakten erstatter den nåværende forordning (EØF) 574/72. 

Rettsaktens hovedsakelige formål er å få på plass de nødvendige regler for den praktiske gjennomføring av grunnforordningen (forordning 883/2004). Bestemmelsene er strukturert etter kapittelinndelingen i grunnforordningen i likhet med forordning nr. 574/72 i dag. Forskjellen er vesentlig at rettsakten har til formål å forenkle og modernisere bestemmelsene saklig, språklig og fremstillingsmessig og å forbedre og effektivisere utvekslingen av opplysninger mellom institusjonene ved elektroniske midler. Dette innebærer helt klare og entydige regler om hvor en person som har opptjent rettigheter i to eller flere medlemsstater, skal henvende seg, hvilken institusjon eller institusjoner det er som har ansvaret for at han eller hun får sine ytelser, at de er beregnet korrekt og at det skjer til rett tid. Det er således fastsatt frister for behandling og responstider for å fullføre administrative trinn i saksbehandlingen på de ulike områder og om foreløpig (midlertidig) lovvalg og utbetaling av ytelser (artikkel 6).

Artikkel 6 fastlegger at institusjonen i bostedslandet, evt. institusjonen vedkommende først var i berøring med, midlertidig skal ha det foreløpige ansvar som kompetent institusjon inntil kompetanseforholdet er endelig avklart.

Etter artikkel 16 nr. 3 skal avgjørelse om lovvalg etter artikkel 13 i forordning nr. 883/2004 (arbeid i to eller flere medlemsstater) treffes innen to måneder etter at vedkommende arbeidstaker har oversendt opplysningene om forholdet til den utpekte institusjonen i bostedslandet og denne uten unødig opphold har informert institusjonene i de andre berørte medlemsstater. Så lenge lovvalget ikke er bestemt, skal vedkommende foreløpig (midlertidig) være underlagt den lovgivning som følger av artikkel 6(1).

Etter artikkel 26 nr. 2 skal den kompetente institusjon besvare anmodning om tillatelse til planlagt behandling fra institusjonen på bostedet. I mangel av svar på slik henvendelse, innen de frister som er angitt i nasjonal lovgivning, skal tillatelse anses gitt. 

Etter artikkel 62 skal refusjoner for helsetjenester mv. skje på basis av faktiske kostnader. Det kan likevel om nødvendig fortsatt finne sted i form av rundsumsoppgjør for så vidt gjelder familiemedlemmer og pensjonister mv. dersom ordningen i angjeldende medlemsstat tilsier dette, jf. artikkel 63. Land med slike ordninger er oppført i vedlegg 3. Helsetrygdkortet skal imidlertid i framtida i alle tilfeller utstedes av den kompetente stat, jf. artikkel 25. 

Artikkel 30 gjelder trygdeavgifter for pensjonister til dekning av utgifter i forbindelse med sykebehandling/helsetjenester etter forordningen (helsedelen) og fastsetter at man ved avgiftsberegningen, i samsvar med artikkel 30 i forordning nr. 883/2004, kan legge til grunn vedkommendes samlede pensjonsinntekter, inkludert pensjon opptjent i henhold til en eller flere andre medlemsstaters lovgivning. Det presiseres at det samlede avgiftsbeløpet ikke under noen omstendighet må overstige det beløp som kan trekkes for en person som mottar det samme pensjonsbeløp fra den kompetente stat.

Avdeling IV, kapittel III, artiklene 71 til 86 gjelder bestemmelser om gjennomføring og gjensidig bistand ved tilbakekreving av feilutbetalinger, motregning og innkreving av utestående fordringer, herunder ubetalte avgifter. Fristen for stadfesting av dokument om eksekvering av eksigible krav er normalt 3 måneder (artikkel 79).

Artikkel 95 fastsetter at etter en overgangsperiode skal all utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene skje elektronisk, og dagens papirblanketter vil i stor grad bli borte. Bare såkalt portable papirblanketter som den enkelte trenger å ha med seg, vil fortsatt bli utstedt (herunder E 101). Overgangsperioden skulle opprinnelig utløpe 24 måneder fra ikrafttredelsen, dvs. 1. mai 2012. Den administrative kommisjon kan imidlertid avtale en passende forlengelse dersom den nødvendige fellesskapsstruktur (Electronic Exchange of Social Security Information - EESSI) forsinkes vesentlig i forhold til ikrafttredelsen av gjennomføringsforordningen. Fordi det har vært store forsinkelser ble det etter anbefaling fra Den tekniske kommisjon enighet i Den administrative kommisjon på møtet 18.-19. oktober 2011 om forlengelse av overgangsperioden frem til 1. mai 2014. Tidspunktet er imidlertid avhengig av når Styringskomiteen for EESSI (EESSI Project Steering Committee) fastslår at dataløsningen er endelig levert av leverandøren.

Antallet vedlegg er i forhold til nåværende gjennomføringsforordning redusert fra 10 til 5.

Vedlegg 1 omfatter bestemmelser i bilaterale administrasjonsavtaler som forblir i kraft samt nye gjennomføringsbestemmelser som avtales bilateralt, jf. artikkel 8 nr. 1 og 9 nr. 2. Dette tilsvarer dagens vedlegg 5 og omfatter bl.a. oppgjørsavtaler og ikke-refusjonsavtaler. Ved innlemmingen i EØS-avtalen tas følgelig inn de avtaler som er anført der og som fortsatt skal gjelde.

Vedlegg 2 gjelder oppføring av særlige ordninger for tjenestemenn i henhold til artikkel 32 og 41. Dette gjelder nærmere bestemt Spania og Tyskland.

Vedlegg 3 gjelder rundsumsoppgjør for utgifter til helsetjenester, jf. artikkel 63 nr. 1. Balansert fordeling av utgifter i forbindelse med helsetjenester mv. er et sentralt hensyn man har sett hen til. Hovedregelen for oppgjøret mellom de berørte institusjoner er refusjon av de faktiske utgifter, jf. artikkel 62. Dette gjelder også i de tilfeller der det etter forordning nr. 574/72 er rundsumsoppgjør (artikkel 94 og 95). Iht. artikkel 63 kan imidlertid de medlemsstater hvor forholdene tilsier det, få refundert utgiftene i form av rundsumsbeløp. Disse medlemsstater er oppført i vedlegg 3. Rundsumsbeløpet skal regnes ut på en annen måte enn tidligere, jf. formelen i artikkel 64. Dette innebærer at det nå i utgangspunktet bare skal opereres med én rundsum (mot to nå), som imidlertid er basert på at utgiftene er brutt ned på tre ulike aldersgrupper (hhv personer i alderen 0-20, 20-64 og 65 år og over). Det vil fremdeles opereres med et reduksjonsbeløp, i utgangspunktet 15%, mot 20% nå. Er imidlertid kompetent stat et av de land som er listet opp i vedlegg IV til forordning nr. 883/2004 (mer rettigheter for pensjonister som vender tilbake til den kompetente stat), skal beløpet fortsatt reduseres med 20%. Dette gjelder nærmere bestemt Belgia, Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Kypros, Luxembourg, Ungarn, Nederland, Østerrike, Polen, Slovenia og Sverige. 

Vedlegg 4 gjelder oversikt over kompetente myndigheter og institusjoner, utpekte organer og kontaktorganer. Slike oversikter skal iht. artikkel 88 nr. 4 samles i offentlig tilgjengelige databaser, opprettet til dette formål i de enkelte medlemsstater. Adressen til basene skal angis i vedlegg 4.

Vedlegg 5 gjelder summarisk rundsumsoppgjør/-beløp for utgifter til dagpenger mv. ved arbeidsløshet etter artikkel 65 i forordning 883/2004, som den kompetente medlemsstat skal refundere den ledige grensearbeider/arbeidstakers bostedsstat for den innledende 3 eller 5-månedersperioden. Vedlegget omfatter de medlemsstater som på gjensidig basis fastsetter det maksimumsbeløp som er angitt i forordning 883/2004 artikkel 65 nr. 6, tredje punktum, på grunnlag av det gjennomsnittlige beløp av ytelser ved arbeidsledighet utbetalt etter deres lovgivning i det foregående kalenderår. I forholdet mellom disse statene skal det være det gjennomsnittlige beløpet som skal brukes i hvert individuelt stønadstilfelle. Dette innebærer ifølge Kommisjonen en administrativ forenkling. Følgende medlemsstater er oppført: Belgia, Den tsjekkiske republikk, Tyskland, Østerrike, Slovakia og Finland.

Ikrafttreden 

Gjennomføringsforordningen, forordning nr. 987/2009, ble vedtatt av råd og parlament 16. september 2009. Rettsakten vil tre i kraft i EU seks måneder etter at den er offentliggjort i EU-tidende og får i alle deler direkte anvendelse i medlemsstatene, jf. artikkel 97. Den ble publisert 30. oktober 2009, og får dermed ikrafttredelse og anvendelse i EU den 1. mai 2010.

Merknader
Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning nr. 1408/71 og 574/72) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 30. juni 2006 nr. 731 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Den nye forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.

Overgangen til de nye forordningene innebærer som nevnt blant annet at utvekslingen av opplysninger mellom medlemslandene skal skje elektronisk, jf. artikkel 95. Det skal etableres kontaktpunkter mot det europeiske nettverket EESSI, jf. artikkel 4(2) og rutiner for mottak, registrering og fordeling av inngående og utgående meldinger i de enkelte land. Utover nødvendige engangsutgifter til nye dataløsninger og den løpende drift medfører rettsakten ikke vesentlige merutgifter på sikt.

De administrative forberedelsene til denne overgangen må gis høy prioritet, og arbeidet med tilrettelegging for elektronisk datautveksling må skje med sikte på at fristen 1. mai 2014 kan overholdes.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i relevante organer på departements- og direktoratsnivå, og behandlet i spesialutvalg for trygd 1. april 2009. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Gjeldende norsk rett på området
Trygdeområdet reguleres i Norge av en rekke lover hvorav den viktigste er lov av 28. februar 1997 om folketrygd.

Koordinering av trygdeytelser for personer som beveger seg over landegrensene er regulert i en rekke bi- og multilaterale avtaler, såkalte trygdeavtaler, som Norge har inngått i henhold til folketrygdlovens § 1-3 m.v. Det viktigste regelverk på dette området er nå EØS-avtalens bestemmelser.

EØS-avtalens bestemmelser går ved motstrid foran bestemmelser i nasjonal lovgivning. Dette følger av EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 § 2.

Norske interesser
Endringene fremstår som prinsipalt lite kontroversielle, og vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. Det dreier seg vesentlig om justeringer av teknisk og administrativ art som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt. Rettsakten vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Utover nødvendige engangsutgifter til nye dataløsninger, medfører forslaget ikke merutgifter på sikt.

Forhandlingssituasjonen
Rettsakten anses ikke som spesifikt problematisk for norsk del.

Rettsakten er EØS-relevant. Dette er også Kommisjonens mening, jf. merknaden i punkt 5 tredje kulepunkt i forslagets forklarende memorandum (”The draft instrument has to do with an area covered by the EEA Agreement and must therefore be extended to the European Economic Area”). Fri bevegelighet for personer er et av målene og prinsippene i avtalen, jf. artikkel 28, 29 og 30 om fri bevegelighet for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Artikkel 29 tilsvarer EF-traktaten artikkel 42 om trygderettigheter for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende som flytter innenfor fellesskapet.

Alternativ 
Det er ikke aktuelt å nedlegge veto mot hele eller deler av rettsakten slik den foreligger. 

Konklusjon
Fra norsk side vil rettsakten følgelig være relevant og akseptabel.

Status
EØS-komiteen vedtok innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ved beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og protokoll 37, som trådte i kraft 1. juni 2012.