Krav til miljøvennlig utforming av kjøle- og fryseskap til bruk ved direktesalg
Oppfyllelse av forfatningsrettslige krav meldt av Norge 2.7.2024. EØS-komiteens beslutning trer i kraft 1.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 13.6.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
- Lov- og samtykkeproposisjon fremmet av regjeringen 22.3.2024 med pressemelding
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.3.2023)
Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Det er artikkel 103-forbehold på denne rettsakten fordi det foreløpig mangler lovhjemmel for å gjennomføre dette regelverket.
Sammendrag
Forordningen omhandler kjøleapparater til bruk ved direktesalg og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Produktgruppen er helt ny i økodesignsammenheng. Virkeområdet for forordningen er el-nettilknyttede kjøleapparater til direktesalg av mat- og drikkevarer. Kjøleapparater til direktesalg av annet enn mat- og drikkevarer, er også omfattet. Apparatene er typisk kjølevareautomater, kjøle-frysedisker, iskremfrysere og flaskekjølere i supermarkeder eller kiosker.
I en business-as-usual scenario antas det at energibruken til produktgruppen vil avta frem mot 2030. Imidlertid vil reduksjonen forsinkes dersom det ikke iverksettes egne økodesign- og energimerkekrav. Den aktuelle økodesignforordningen og en korresponderende energimerkeforordning, vil sammen bidra til en årlig elektrisitetsbesparelse på 19 TWh (eller 48 TWh primærenergi) i EU i 2030 .
Forordningen stiller energieffektivitetskrav, informasjonskrav og krav knyttet til reparasjon og håndtering av utrangerte produkter. Produktene skal designes slik at de lettere kan repareres og lettere kan demonteres med sikte på gjenbruk og resirkulering. Det stilles krav om tilgang til reservedeler, profesjonelle reparatørers tilgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon, demontering av produktet på en minst mulig ødeleggende måte og med bruk av vanlig verktøy. I tillegg stilles krav om at det skal opplyses om varighet av garantien for produktene.
I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention and software updates). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at kjøleproduktets energiforbruk ikke skal økes som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren. En programvareoppdatering skal heller ikke medføre at produktet ikke lenger er i samsvar med økodesignkravene.
Virkningsdato for kravene er 1. mars 2021.
Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).
Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkt som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.
For produsenter av produktene antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.
For innkjøpere av kjøleapparater antas det at innkjøpsprisen vil kunne øke noe, men ikke vesentlig. De mer energieffektive kjøleapparatene vil bidra til lavere energiutgifter for brukerne av kjøleapparatene.
For forbrukeren, antas det at prisen for kjølevarer ikke vil påvirkes av de nye kravene.
For NVE vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære noe økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Et kravforberedende studium for produktene ble fullført i 2007. Den 23. april 2010 la Kommisjonen frem et arbeidsdokument som NVE kommenterte på i januar 2011. NVEs kommentar baserte seg på uttalelser fra Sintef og gjaldt bruken av kjølemedium. Arbeidsdokumentet den gang var preget av å være en skisse med mange åpne spørsmål der medlemslandene ble bedt om å ta stilling. Kommisjonen innkalte til et nytt møte i samrådsforum den 19. januar 2012 uten at dette brakte arbeidet videre. Det ble derfor besluttet at en ny kravforberedende studie skulle gjennomføres og denne ble sluttført våren 2014. NVE var representert på et Technical Working Group-møte i desember 2013, men har senere ikke prioritert produktgruppen. Forslag til både økodesignforordning og energimerkeforordning ble behandlet i samrådsforum den 2. juli 2014. NVE deltok ikke i møtet.
NVE gjennomførte en høring av Kommisjonens arbeidsdokumenter 3. juni 2014 og ingen innspill kom inn. Siste høring av arbeidsdokumenter fant sted 3. januar 2019 og NVE mottok ingen høringsinnspill. NVE har gjennomført høring om forskriftsendring i forbindelse med mulig gjennomføring av økodesignforordning 2019/2024 og NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE informerte kort om det pågående regelverksarbeidet i Spesialutvalg for energi den 19.09.2014.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Produktgruppen har ikke vært blant NVEs prioriterte produktgrupper de senere årene og NVE har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn posisjoner.
Forordningen ble vedtatt i EU den 1. oktober 2019.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (04.4.2019).