Forbrukersamarbeidsforordningen 2004 om håndheving av forbrukervernlovgivning over landegrensene
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid)
Regulation (EC) No 2006/2004 of the European Parliament and of the Council of 27 October 2004 on cooperation between national authorities responsible for the enforcement of consumer protection laws
Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 25.5.2016
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.9.2012)
Sammendrag av innhold
Forordningen setter rammene for håndheving av felleskapsregelverk om forbrukervern over landegrensene innen EØS. Regelverket det samarbeides om å håndheve er opplistet i forordingens vedlegg og omfatter 15 direktiver (slik de er gjennomført i nasjonal rett) og 1 forordning. Håndhevingsorganet i landet hvor handlingen har virkning (dvs. rammer forbrukere), skal kunne anmode håndhevingsmyndigheten i landet hvor handlingen har utspring (dvs. hvor den næringsdrivende er etablert), om å stoppet den ulovlige handlingen. Den skal også informere Kommisjonen og myndigheter i andre land når det blir kjent med at slike handlinger er satt eller er i ferd med å bli satt i verk.
Forordningen pålegger statene å ha håndhevingsorganer ("vedkommende myndigheter") for hvert av regelverkene som er opplistet i forordingens vedlegg. Forordningen fastsetter hvilke håndhevingsvirkemidler myndighetene skal ha i saker som behandles etter forordningen. Hvert land skal også oppnevne ett sentralt kontaktorgan, som skal samordne henvendelsene til og fra nettverket på nasjonalt plan. Forordningen fastsetter prosedyrer for hvordan gjensidig assistanse og samarbeid skal skje i den enkelte sak, de forpliktelser organene skal ha, og regler for konfidensialitet. Videre ble det i begynnelsen av 2006 opprettet en komité med representanter fra medlemslandene under ledelse av Kommisjonen. Komiteen har myndighet til å ta stilling til spørsmål om praktiseringen av forordningen. Norge inviteres til møtene i komiteen, men har ikke stemmerett når beslutninger tas.
Forordningen ble vedtatt den 27. oktober 2004 og trådte i kraft 29. desember samme år. Det praktiske samarbeidet startet fra 29. desember 2006.
Utredning
Forordningsforslaget ble sendt på høring 15. oktober 2003 med høringsfrist 26. november. Det ble også diskutert på et møte med berørte departementer 6. oktober 2003 og, sammen med rammenotat og utkast til EFTA-uttalelse, i spesialutvalget for forbrukerpolitikk 13. februar 2004.
Forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett er utredet av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med berørte departementer. Et høringsforlag har vært på alminnelig høring med frist for uttalelse 15. september 2005. Det var gjennomgående en positiv holdning til forordningen og departementets forslag til gjennomføring i norsk rett.
Vurdering
Forordningen vurderes som et viktig og positivt bidrag til håndheving av forbrukerregelverk over landegrensene.
Beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble tatt av EØS-komiteen 7. juli 2006 (besl. nr. 92/2006) med forbehold om Stortingets samtykke.
Odelstingsproposisjon om gjennomføring av forordningen ble fremmet 22. september 2006, jf. Ot.prp. nr. 102 (2005-2006).
Stortingsproposisjon om innhenting av Stortingets samtykke ble fremmet 24. november 2006, jf. St.prp. nr. 13 (2006-2007).
I tillegg fremmet Samferdselsdepartementet 24. november 2006 en egen odelstingsproposisjon om endringer i luftfarsloven, jf. Ot.prp. nr. 9 (2006-2007). Ved disse lovendringene fikk Luftfartsitilsynet de nødvendige håndhevingsvirkemidler etter forordningen (i kraft fra 20. april 2007).
Stortinget samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutning ved vedtak 1. februar 2007, jf. Innst. S. nr. 108 (2006-2007).
Odelstinget fattet 1. februar 2007 vedtak til lov om endringer i markedsføringsloven og enkelte andre lover, jf. Innst. O. nr. 39 (2006-2007). Beslutningen bifaltes av Lagtinget 8. februar 2007 og trådte i kraft fra 1. mars 2007. ESA og Kommisjonen ble notifisert om gjennomføringen ved brev 2. mars 2007.
I ettertid har Kultur- og kirkedepartementet fremmet forslag til endringer i lotteriloven for å utstyre Lotteri- og stiftelsestilsynet med de nødvendige hånhevingsvirkemidlene etter forordningen, jf. Ot.prp. nr. 5 (2007-2008). Disse endringene trådte i kraft fra 1. januar 2008.
[Red. anm.: se lenken til EØS-notatet over for en tabell over oppnevnte "vedkommende myndigheter" etter forordningen]
Sammendrag av innhold
Forordningen setter rammene for håndheving av felleskapsregelverk om forbrukervern over landegrensene innen EØS. Regelverket det samarbeides om å håndheve er opplistet i forordingens vedlegg og omfatter 15 direktiver (slik de er gjennomført i nasjonal rett) og 1 forordning. Håndhevingsorganet i landet hvor handlingen har virkning (dvs. rammer forbrukere), skal kunne anmode håndhevingsmyndigheten i landet hvor handlingen har utspring (dvs. hvor den næringsdrivende er etablert), om å stoppet den ulovlige handlingen. Den skal også informere Kommisjonen og myndigheter i andre land når det blir kjent med at slike handlinger er satt eller er i ferd med å bli satt i verk.
Forordningen pålegger statene å ha håndhevingsorganer ("vedkommende myndigheter") for hvert av regelverkene som er opplistet i forordingens vedlegg. Forordningen fastsetter hvilke håndhevingsvirkemidler myndighetene skal ha i saker som behandles etter forordningen. Hvert land skal også oppnevne ett sentralt kontaktorgan, som skal samordne henvendelsene til og fra nettverket på nasjonalt plan. Forordningen fastsetter prosedyrer for hvordan gjensidig assistanse og samarbeid skal skje i den enkelte sak, de forpliktelser organene skal ha, og regler for konfidensialitet. Videre ble det i begynnelsen av 2006 opprettet en komité med representanter fra medlemslandene under ledelse av Kommisjonen. Komiteen har myndighet til å ta stilling til spørsmål om praktiseringen av forordningen. Norge inviteres til møtene i komiteen, men har ikke stemmerett når beslutninger tas.
Forordningen ble vedtatt den 27. oktober 2004 og trådte i kraft 29. desember samme år. Det praktiske samarbeidet startet fra 29. desember 2006.
Utredning
Forordningsforslaget ble sendt på høring 15. oktober 2003 med høringsfrist 26. november. Det ble også diskutert på et møte med berørte departementer 6. oktober 2003 og, sammen med rammenotat og utkast til EFTA-uttalelse, i spesialutvalget for forbrukerpolitikk 13. februar 2004.
Forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett er utredet av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med berørte departementer. Et høringsforlag har vært på alminnelig høring med frist for uttalelse 15. september 2005. Det var gjennomgående en positiv holdning til forordningen og departementets forslag til gjennomføring i norsk rett.
Vurdering
Forordningen vurderes som et viktig og positivt bidrag til håndheving av forbrukerregelverk over landegrensene.
Beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble tatt av EØS-komiteen 7. juli 2006 (besl. nr. 92/2006) med forbehold om Stortingets samtykke.
Odelstingsproposisjon om gjennomføring av forordningen ble fremmet 22. september 2006, jf. Ot.prp. nr. 102 (2005-2006).
Stortingsproposisjon om innhenting av Stortingets samtykke ble fremmet 24. november 2006, jf. St.prp. nr. 13 (2006-2007).
I tillegg fremmet Samferdselsdepartementet 24. november 2006 en egen odelstingsproposisjon om endringer i luftfarsloven, jf. Ot.prp. nr. 9 (2006-2007). Ved disse lovendringene fikk Luftfartsitilsynet de nødvendige håndhevingsvirkemidler etter forordningen (i kraft fra 20. april 2007).
Stortinget samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutning ved vedtak 1. februar 2007, jf. Innst. S. nr. 108 (2006-2007).
Odelstinget fattet 1. februar 2007 vedtak til lov om endringer i markedsføringsloven og enkelte andre lover, jf. Innst. O. nr. 39 (2006-2007). Beslutningen bifaltes av Lagtinget 8. februar 2007 og trådte i kraft fra 1. mars 2007. ESA og Kommisjonen ble notifisert om gjennomføringen ved brev 2. mars 2007.
I ettertid har Kultur- og kirkedepartementet fremmet forslag til endringer i lotteriloven for å utstyre Lotteri- og stiftelsestilsynet med de nødvendige hånhevingsvirkemidlene etter forordningen, jf. Ot.prp. nr. 5 (2007-2008). Disse endringene trådte i kraft fra 1. januar 2008.
[Red. anm.: se lenken til EØS-notatet over for en tabell over oppnevnte "vedkommende myndigheter" etter forordningen]