Veterinær grensekontroll: gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1014 av 12. juni 2019 om fastsettelse av nærmere regler for minstekrav til grensekontrollstasjoner, herunder kontrollsentre, og til format, kategorier og forkortelser som skal brukes i lister over grensekontrollstasjoner og kontrollsteder
Commission Implementing Regulation (EU) 2019/1014 of 12 June 2019 to lay down detailed rules on minimum requirements for border control posts, including inspection centres, and for the format, categories and abbreviations to use for listing border control posts and control points
Norsk forskrift kunngjort 7.4.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.8.2019)
Sammendrag av innhold
EUs nye kontrollforordning, forordning (EU) 2017/625, skal tre i kraft i EU 14. desember 2019 og erstatte dagens kontrollforordning, forordning (EF) nr. 882/2004. Forordningen vil gi en god og helhetlig regelverk for de fleste elementene knyttet til kontrollvirksomhet på matområdet (næringsmidler, fôr, levende dyr, m.m). Kommisjonen (KOM) har i tillegg fått i oppdrag å lage utfyllende regler tilknyttet til hovedreglene i kontrollforordningen (OCR - Official Control Regulation).
Rettsakten stiller opp krav til utformingen av grensekontrollstasjonene som skal benyttes av medlemsstatene (MS) til gjennomføring av den pålagte offisielle grensekontrollen. Her stiller man opp generelle krav til hvordan grensekontrollstasjonen skal utformes rent teknisk og hvilke utstyr som skal være tilgjengelig, art. 3 og 4. Videre er det gitt mer spesifikke krav til grensekontrollstasjon som skal kontrollere produkter omfattet av OCR art. 47(1) a og b (levende dyr og animalske produkter), art. 5 og 6. Disse kravene vil også omfatte inspiserte, godkjente og listeførte kontrollsentra utenom grensekontrollstasjonen. Krav til utforming og utstyr på kontrollsentra er gitt i art. 8.
Art. 3 stiller krav til infrastrukturen ved grensekontrollstasjonen. Her stilles det krav til utformingen av bygget, med hensyn til blant annet overbygget tak, krav til toaletter og krav utformingen av undersøkelsesrommene. Det er videre krav om at rommene skal være lette å rengjøre og ha tilstrekkelig med lys.
Det er gitt unntak fra kravene i visse situasjoner og produktkategorier, samt en avgrensning på sambruk av lokalene for noen typer produkter, jf. art. 3 (7-10). Etter 11. ledd kan forsendelser lagres på varehus, der det ligger i umiddelbar nærhet og er underlagt samme tollmyndighet. Kontroll vil også kunne gjennomføres her hvis kravene til lokalene er tilfredsstilt. I 13. ledd kan forsendelser som kommer med bil, tog eller båt lagres på transportmidlet hvis kompetent myndighet godkjenner det.
Hva som skal være av utstyr på grensekontrollstasjonen er regulert av art. 4, der det man skal kunne veie forsendelsene, ha utstyr for å kunne undersøke forsendelsene, nødvendige vaske-/desinfeksjonsutstyr og temperaturkontrollert lagringsmuligheter. Videre skal undersøkelsesrommene ha nødvendig utstyr for å gjennomføre kontrollen.
Art. 5 stiller opp spesifikke tilleggskrav til grensekontrollstasjoner, i tillegg til art. 3 og 4, som skal kontrollere levende dyr. Her stiller man opp strengere krav til garderober/dusj, krav til oppstalling av dyrene. Det stilles også krav til at rommene ikke deles med produkter ellers nevnt i OCR art. 47(1). Art. 6 stiller opp på samme måte spesifikke krav for produkter omfattet av OCR art. 47(1)(b). Her vektlegges krav til temperatur, enhetlig utforming og en presisering av hvilke produkter som ikke er omfattet av disse kravene. Det er videre presisert at lokalene kan brukes til kontroll av eksportvarer i gitte situasjoner.
Kravene til kontrollsentra er gitt art. 8, der disse stedene skal oppfylle minimumskravene for grensekontrollstasjoner i OCR art. 64(3) og detaljene gitt i denne rettsakten. Ellers er det fortsatt krav om at kontrollsentra hører under samme myndighet som grensekontrollstasjonen det er underlagt.
Art. 7 til rettsakten stiller opp krav til listeføringen av grensekontrollstasjonene og kontrollsentra. Vedlegget til rettsakten utdyper kravene nærmere der følgende informasjon skal være tilgjengelig på MS nettsider og i IMSOC: navn på grensekontrollstasjonen, kontaktinformasjon, TRACES kode, type sted (tog, vei, havn, flyplass), underlagte kontrollsentra, kategorier som grensekontrollstasjonen kan kontrollere, annet nødvendig informasjon. Det skal også listeføres om man har utpekt noen andre kontrollsteder, der deler av den offisielle kontrollen kan gjøres (eksempelvis hos en privat virksomhet). Vedlegget gir også en forklaring på hvilke forkortelser som skal benyttes i listene.
Videre opphever rettsakten alle rettsakter som berører dette temaet: vedtak 2001/812/EF, vedtak 2009/821/EF og direktiv 98/22/EF (planter - utenfor EØS-avtalen).
Rettsakten vil tre i kraft 14. desember 2019, samtidig med den nye kontrollforordningen (2017/625). Det også gitt en overgangsordning i forhold til kravene om overbygget tak i art. 3, der re-godkjente grensekontrollstasjoner som ikke er i samsvar med dette kravet kan fortsette med sin kontroll frem til 14. desember 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre et behov for å etablere en forskrift som gjennomfører rettsakter som berører krav rettet mot import av dyr og produkter. Samtidig vil man måtte oppheve eller endre forskriftene som gjennomfører rettsaktene som blir erstattet og endret av denne rettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes til å ikke medføre nye økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet eller næringen ettersom denne rettsakten vurderes til å videreføres dagens kontrollregler for disse produktene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten stiller opp minimumskrav til hvordan grensekontrollstasjonene, som skal gjennomføre grensekontrollen, skal utformes og utstyres.
Rettsakten gir en god bekrivelse av hvilke krav som stilles til lokalene og hvilke utstyr de skal ha, samtidig som at unntakene fra noen av disse kravene er klart angitt (art. 3 7.-10. ledd). I tillegg er det i art. 5 og 6 gitt utdypende regler for lokaler og utstyr knyttet til kontrollen av levende dyr og animalske produkter. Kravene knyttet til kontrollsentra i art. 8 og gir en god oversikt over hva som stilles av krav til disse stedene.
Hva som oppgis av informasjon om grensekontrollstasjonene er nevnt i art. 7. Denne informasjonen skal legges ut på hjemmesiden til kompetent myndighet, jf. OCR art. 60(1) og være tilgjengelig i IMSOC. Vedleggene til rettsakten inneholder malen for opplistingen og hvilke forkortelser som skal benyttes.
ESAs rolle i dette med oppnevnelse av grensekontrollstasjoner, kontrollsteder og kontrollsentra er avklart i EØS-avtalen (innledende del til vedlegg I og protokoll I) og man trenger derfor ikke noen tilpasningstekst på dette området for å avklare ansvaret til ESA kontra oppgavene som er gitt til KOM i denne rettsakten.
Det forutsettes at det andre regelverket som rettsakten viser til er på plass og tas inn i EØS-avtalen samtidig som denne rettsakten.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Det jobbes med en strategi for en samlet høring av OCR-rettsaktene på importområdet.
Status
Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen 12. juni 2019, og kunngjort 21. juni 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
EUs nye kontrollforordning, forordning (EU) 2017/625, skal tre i kraft i EU 14. desember 2019 og erstatte dagens kontrollforordning, forordning (EF) nr. 882/2004. Forordningen vil gi en god og helhetlig regelverk for de fleste elementene knyttet til kontrollvirksomhet på matområdet (næringsmidler, fôr, levende dyr, m.m). Kommisjonen (KOM) har i tillegg fått i oppdrag å lage utfyllende regler tilknyttet til hovedreglene i kontrollforordningen (OCR - Official Control Regulation).
Rettsakten stiller opp krav til utformingen av grensekontrollstasjonene som skal benyttes av medlemsstatene (MS) til gjennomføring av den pålagte offisielle grensekontrollen. Her stiller man opp generelle krav til hvordan grensekontrollstasjonen skal utformes rent teknisk og hvilke utstyr som skal være tilgjengelig, art. 3 og 4. Videre er det gitt mer spesifikke krav til grensekontrollstasjon som skal kontrollere produkter omfattet av OCR art. 47(1) a og b (levende dyr og animalske produkter), art. 5 og 6. Disse kravene vil også omfatte inspiserte, godkjente og listeførte kontrollsentra utenom grensekontrollstasjonen. Krav til utforming og utstyr på kontrollsentra er gitt i art. 8.
Art. 3 stiller krav til infrastrukturen ved grensekontrollstasjonen. Her stilles det krav til utformingen av bygget, med hensyn til blant annet overbygget tak, krav til toaletter og krav utformingen av undersøkelsesrommene. Det er videre krav om at rommene skal være lette å rengjøre og ha tilstrekkelig med lys.
Det er gitt unntak fra kravene i visse situasjoner og produktkategorier, samt en avgrensning på sambruk av lokalene for noen typer produkter, jf. art. 3 (7-10). Etter 11. ledd kan forsendelser lagres på varehus, der det ligger i umiddelbar nærhet og er underlagt samme tollmyndighet. Kontroll vil også kunne gjennomføres her hvis kravene til lokalene er tilfredsstilt. I 13. ledd kan forsendelser som kommer med bil, tog eller båt lagres på transportmidlet hvis kompetent myndighet godkjenner det.
Hva som skal være av utstyr på grensekontrollstasjonen er regulert av art. 4, der det man skal kunne veie forsendelsene, ha utstyr for å kunne undersøke forsendelsene, nødvendige vaske-/desinfeksjonsutstyr og temperaturkontrollert lagringsmuligheter. Videre skal undersøkelsesrommene ha nødvendig utstyr for å gjennomføre kontrollen.
Art. 5 stiller opp spesifikke tilleggskrav til grensekontrollstasjoner, i tillegg til art. 3 og 4, som skal kontrollere levende dyr. Her stiller man opp strengere krav til garderober/dusj, krav til oppstalling av dyrene. Det stilles også krav til at rommene ikke deles med produkter ellers nevnt i OCR art. 47(1). Art. 6 stiller opp på samme måte spesifikke krav for produkter omfattet av OCR art. 47(1)(b). Her vektlegges krav til temperatur, enhetlig utforming og en presisering av hvilke produkter som ikke er omfattet av disse kravene. Det er videre presisert at lokalene kan brukes til kontroll av eksportvarer i gitte situasjoner.
Kravene til kontrollsentra er gitt art. 8, der disse stedene skal oppfylle minimumskravene for grensekontrollstasjoner i OCR art. 64(3) og detaljene gitt i denne rettsakten. Ellers er det fortsatt krav om at kontrollsentra hører under samme myndighet som grensekontrollstasjonen det er underlagt.
Art. 7 til rettsakten stiller opp krav til listeføringen av grensekontrollstasjonene og kontrollsentra. Vedlegget til rettsakten utdyper kravene nærmere der følgende informasjon skal være tilgjengelig på MS nettsider og i IMSOC: navn på grensekontrollstasjonen, kontaktinformasjon, TRACES kode, type sted (tog, vei, havn, flyplass), underlagte kontrollsentra, kategorier som grensekontrollstasjonen kan kontrollere, annet nødvendig informasjon. Det skal også listeføres om man har utpekt noen andre kontrollsteder, der deler av den offisielle kontrollen kan gjøres (eksempelvis hos en privat virksomhet). Vedlegget gir også en forklaring på hvilke forkortelser som skal benyttes i listene.
Videre opphever rettsakten alle rettsakter som berører dette temaet: vedtak 2001/812/EF, vedtak 2009/821/EF og direktiv 98/22/EF (planter - utenfor EØS-avtalen).
Rettsakten vil tre i kraft 14. desember 2019, samtidig med den nye kontrollforordningen (2017/625). Det også gitt en overgangsordning i forhold til kravene om overbygget tak i art. 3, der re-godkjente grensekontrollstasjoner som ikke er i samsvar med dette kravet kan fortsette med sin kontroll frem til 14. desember 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre et behov for å etablere en forskrift som gjennomfører rettsakter som berører krav rettet mot import av dyr og produkter. Samtidig vil man måtte oppheve eller endre forskriftene som gjennomfører rettsaktene som blir erstattet og endret av denne rettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes til å ikke medføre nye økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet eller næringen ettersom denne rettsakten vurderes til å videreføres dagens kontrollregler for disse produktene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten stiller opp minimumskrav til hvordan grensekontrollstasjonene, som skal gjennomføre grensekontrollen, skal utformes og utstyres.
Rettsakten gir en god bekrivelse av hvilke krav som stilles til lokalene og hvilke utstyr de skal ha, samtidig som at unntakene fra noen av disse kravene er klart angitt (art. 3 7.-10. ledd). I tillegg er det i art. 5 og 6 gitt utdypende regler for lokaler og utstyr knyttet til kontrollen av levende dyr og animalske produkter. Kravene knyttet til kontrollsentra i art. 8 og gir en god oversikt over hva som stilles av krav til disse stedene.
Hva som oppgis av informasjon om grensekontrollstasjonene er nevnt i art. 7. Denne informasjonen skal legges ut på hjemmesiden til kompetent myndighet, jf. OCR art. 60(1) og være tilgjengelig i IMSOC. Vedleggene til rettsakten inneholder malen for opplistingen og hvilke forkortelser som skal benyttes.
ESAs rolle i dette med oppnevnelse av grensekontrollstasjoner, kontrollsteder og kontrollsentra er avklart i EØS-avtalen (innledende del til vedlegg I og protokoll I) og man trenger derfor ikke noen tilpasningstekst på dette området for å avklare ansvaret til ESA kontra oppgavene som er gitt til KOM i denne rettsakten.
Det forutsettes at det andre regelverket som rettsakten viser til er på plass og tas inn i EØS-avtalen samtidig som denne rettsakten.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Det jobbes med en strategi for en samlet høring av OCR-rettsaktene på importområdet.
Status
Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen 12. juni 2019, og kunngjort 21. juni 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.