Byggevareforordningen: endringer til gjennomføringsbestemmelser om offentliggjøring av europeiske vurderingsdokumenter (EAD)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/896 av 28. mai 2019 om endring av gennomføringsbeslutning (EU) 2019/450 med hensyn til europeiske vurderingsdokumenter for moduler for innvendige skillevegger til bruk som ikke-bærende skillevegger, systemer av mekanisk festede fleksible vanntettingsmembraner til tak, tynne metallkomposittplater, elastiske mikrohulkuler som betongtilsetning, dekkfesteinnretninger og selvbærende, gjennomsiktige taksett med dekke av plastplater
Commission Implementing Decision (EU) 2019/896 of 28 May 2019 amending Implementing Decision (EU) 2019/450 as regards European Assessment Documents for internal partition kits for use as non-loadbearing walls, systems of mechanically fastened flexible roof waterproofing sheets, thin metal composite sheet, elastic micro hollow spheres as concrete admixture, decking fixing assemblies and self-supporting translucent roof kits with covering made of plastic sheets
Norsk forskrift kunngjort 9.2.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.9.2019)
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) harEU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak ompublisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer) for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye harmoniserte tekniske spesifikasjoner.
En harmonisert teknisk spesifikasjon er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal lages. Harmonisert produktstandarder er de vanligste tekniske spesifikasjonene og lages etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard. Produktet skal også CE-merkes.
Det er, imidlertid, ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard for å dokumentere varens ytelser.
Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, må tekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen har nå publisert 6 slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift for «Official Journal». Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen.
Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett og derfor sendes på høring i Norge.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 22. Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. I tilfellet med de 6 europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert er dette dokumenter som har blitt laget og revidert for en stund tilbake, men disse har ikke blitt publisert i «Official Journal» pga. enkelte formelle krav til publisering. Kommisjonen har derfor nå valgt å publisere disse etter ønske fra bransjen. De europeiske bedømmelsesdokumentene er dessuten frivillig for bransjen å følge.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 28. mai 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
I henhold til forordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen) harEU-kommisjonen lagt frem forslag til delegert kommisjonsvedtak ompublisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer) for byggevarer.
Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking).
Med hjemmel i byggevareforordningen kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene. Kommisjonen kan for eksempel publisere nye harmoniserte tekniske spesifikasjoner.
En harmonisert teknisk spesifikasjon er en felles oppskrift på hvordan et produkt skal lages. Harmonisert produktstandarder er de vanligste tekniske spesifikasjonene og lages etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altså viktige for alle som ønsker å selge produktet sitt på det europeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard. Produktet skal også CE-merkes.
Det er, imidlertid, ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard for å dokumentere varens ytelser.
Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides på grunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om en EAD ikke finnes fra før, må tekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen har nå publisert 6 slike nye bedømmelsesdokumenter i sitt tidsskrift for «Official Journal». Det betyr at disse bedømmelsesdokumentene er offisielt en del av systemet i byggevareforordningen.
Tidligere ble slike bedømmelsesdokumenter publisert direkte i «Official Journal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nå publiseres som delegerte kommisjonsvedtak. Det innebærer at disse vedtakene skal gjennomføres i norsk rett og derfor sendes på høring i Norge.
Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 22. Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det vil være begrensede administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av det delegerte kommisjonsvedtaket. Men gjennomføringen av stadig flere kommisjonsvedtak vil ha økonomiske og administrative i form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk.
Rettsakter om publisering av europeiske bedømmelsesdokumenter vil kun i begrenset grad påvirke kostnadene til produsentene. I tilfellet med de 6 europeiske bedømmelsesdokumentene som nå er publisert er dette dokumenter som har blitt laget og revidert for en stund tilbake, men disse har ikke blitt publisert i «Official Journal» pga. enkelte formelle krav til publisering. Kommisjonen har derfor nå valgt å publisere disse etter ønske fra bransjen. De europeiske bedømmelsesdokumentene er dessuten frivillig for bransjen å følge.
Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsk næringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt i norsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger fast track-prosedyren og vil derfor ikke bli behandlet av SU Indre marked.
Direktoratet for byggkvalitet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 28. mai 2019.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.