Typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til utslipp fra tunge kjøretøyer: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) 2019/1939 av 7. november 2019 om endring av forordning (EU) nr. 582/2011 med hensyn til hjelpestrategier for utslippsreduksjon (AES), tilgang til opplysninger fra OBD-systemet og opplysninger om reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer, måling av utslipp i motorens kaldstartperioder og bruk av bærbare systemer for utslippsmåling (PEMS) ved måling av partikkelantall for tunge kjøretøyer
Commission Regulation (EU) 2019/1939 of 7 November 2019 amending Regulation (EU) No 582/2011 as regards Auxiliary Emission Strategies (AES), access to vehicle OBD information and vehicle repair and maintenance information, measurement of emissions during cold engine start periods and use of portable emissions measurement systems (PEMS) to measure particle numbers, with respect to heavy duty vehicles
Norsk forskrift kunngjort 17.2.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.2.2021)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 595/2009 omhandler avgassutslipp fra tunge nyttekjøretøy, herunder grenseverdier for utslippene og ikrafttredelsesdatoer. Forordning (EU) nr. 582/2011 inneholder de konkrete tekniske og administrative bestemmelsene som er nødvendige for å gjennomføre forordning 595/2009, slik at tunge kjøretøy skal kunne typegodkjennes etter regelverket. Forordning 582/2011 er i sin tur endret en rekke ganger ved ulike forordninger, og endres nå ved forordning (EU) 2019/1939.
Bestemmelsene for å angi og vurdere hjelpestrategi for utslippsreduksjon (AES) har i forordning 2017/1151 blitt endret for lette kjøretøy, og av den grunn blir eksisterende bestemmelser for AES i 582/2011 tilpasset. Det blir nærmere beskrevet hva fabrikanten skal angi i sin AES-dokumentasjonspakke, og hvordan denne pakken - som skal være begrenset til 100 sider - skal struktureres. AES-dokumentasjonspakken inkluderes i fabrikantens søknad om EU-typegodkjenning av et motorsystem eller en motorfamilie som en separat teknisk enhet med hensyn til utslipp.
Som en del av typegodkjenningsprosedyren utføres samsvarstester av kjøretøy tatt i bruk. Dette gir mulighet til å verifisere avgasskontrollsystemenes yteevne i kjøretøyets driftsmessige levetid. Slike tester utføres ved hjelp av et bærbart utslippsmålesystem (PEMS) som vurderer utslippene under normale driftsforhold. PEMS brukes også til å kontrollere utslipp utenfor testsyklusene (off-cycle emissions) ved typegodkjenning.
Utslippsprestasjonen for tunge kjøretøy i perioden etter kaldstart vurderes på nåværende tidspunkt ikke som et ledd i typegodkjenningstesten eller samsvarstesten. Etter en kontroll hvor data fra typegodkjenningstester og samsvarstester har blitt samlet inn og analysert, ble det konstatert at betydelige mengder av det totale NOx-utslippet ikke hadde blitt inkludert i analysen som følge av at kaldstartperioden ikke er med i vurderingen. For at målingene bedre skal gjenspeile de faktiske utslippene, revideres målemetoden slik at utslipp under kaldstartperioden inngår.
Tabellen som angir bokstavkoder som brukes i avgassgodkjenningene er også blitt oppdatert. Tabellen gir blant annet oversikt over ikrafttredelsedatoer og siste dato for registrering.
Måling av partikkelantall ved hjelp av PEMS har blitt gjennomført med godt resultat med reglene for typegodkjenning av lette kjøretøy. EU-kommisjonen vurderer det derfor som hensiktsmessig å innføre lignende krav i typegodkjenningsbestemmelsene for tunge kjøretøy også. Kommisjonen anerkjenner at det for kjøretøy med forbrenningsmotor med gnisttenning eller motor med to ulike drivstoff som benytter komprimert naturgass (CNG), flytende naturgass (LNG) eller flytende petroleumsgass (LPG) kan være behov for tekniske tilpasninger for å overholde overensstemmelsesfaktoren for partikkelantall. For å gi fabrikanter av kjøretøy med gassmotorer tilstrekkelig tid til å endre sine produkter i samsvar med kravene i forordningen, innføres det en overgangsperiode for å kunne overholde den maksimalt tillatte overensstemmelsesfaktoren for kjøretøy utstyrt med slike motorer. Overgangsperioden for disse gruppene er på to år sammenholdt med når kravene trer i kraft for tunge kjøretøy med øvrige motortyper.
Med virkning fra 1. januar 2021 (1. januar 2023 for de som er gitt overgangsordning nevnt ovenfor) skal kravene i forordning 2019/1939 oppfylles i forbindelse med nye typegodkjenninger og fra 1. januar 2022 (1. januar 2024) ved nye registreringer. Med virkning fra 1. januar 2022 (1. januar 2024) skal myndigheter forby erstatningsmotorer på markedet som ikke tilfredsstiller forordning 2019/1939.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) nr. 582/2011 er implementert i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning og bil og tilhenger til bil (bilforskriften). Endringsforordning 2019/1939 vil derfor bli implementert i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Siden rettsakten går etter EFTAs hurtigprosedyre blir den ikke forelagt noe Spesialutvalg for vurdering.
Vurdering
Forordningen skjerper avgasskravene til tunge kjøretøy ved at det settes krav til partikkelantall og at utslipp ved kaldstart inngår i typegodkjenningsbestemmelsene. Dette er i tråd med norske interesser, og anses positivt.
Status
Forordningen ble vedtatt 7. november 2019, publisert i EU-tidende 25. november 2019 og trådte i kraft i EU 15. desember 2019.
Forordningen får anvendelse fra 1. januar 2021.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte den 5. februar 2021, beslutning nr. 19/2021. Endringsforskrift ble vedtatt 11/2, kunngjort 13/2 og Form 1 ble sendt ESA den 15.02.21.
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 595/2009 omhandler avgassutslipp fra tunge nyttekjøretøy, herunder grenseverdier for utslippene og ikrafttredelsesdatoer. Forordning (EU) nr. 582/2011 inneholder de konkrete tekniske og administrative bestemmelsene som er nødvendige for å gjennomføre forordning 595/2009, slik at tunge kjøretøy skal kunne typegodkjennes etter regelverket. Forordning 582/2011 er i sin tur endret en rekke ganger ved ulike forordninger, og endres nå ved forordning (EU) 2019/1939.
Bestemmelsene for å angi og vurdere hjelpestrategi for utslippsreduksjon (AES) har i forordning 2017/1151 blitt endret for lette kjøretøy, og av den grunn blir eksisterende bestemmelser for AES i 582/2011 tilpasset. Det blir nærmere beskrevet hva fabrikanten skal angi i sin AES-dokumentasjonspakke, og hvordan denne pakken - som skal være begrenset til 100 sider - skal struktureres. AES-dokumentasjonspakken inkluderes i fabrikantens søknad om EU-typegodkjenning av et motorsystem eller en motorfamilie som en separat teknisk enhet med hensyn til utslipp.
Som en del av typegodkjenningsprosedyren utføres samsvarstester av kjøretøy tatt i bruk. Dette gir mulighet til å verifisere avgasskontrollsystemenes yteevne i kjøretøyets driftsmessige levetid. Slike tester utføres ved hjelp av et bærbart utslippsmålesystem (PEMS) som vurderer utslippene under normale driftsforhold. PEMS brukes også til å kontrollere utslipp utenfor testsyklusene (off-cycle emissions) ved typegodkjenning.
Utslippsprestasjonen for tunge kjøretøy i perioden etter kaldstart vurderes på nåværende tidspunkt ikke som et ledd i typegodkjenningstesten eller samsvarstesten. Etter en kontroll hvor data fra typegodkjenningstester og samsvarstester har blitt samlet inn og analysert, ble det konstatert at betydelige mengder av det totale NOx-utslippet ikke hadde blitt inkludert i analysen som følge av at kaldstartperioden ikke er med i vurderingen. For at målingene bedre skal gjenspeile de faktiske utslippene, revideres målemetoden slik at utslipp under kaldstartperioden inngår.
Tabellen som angir bokstavkoder som brukes i avgassgodkjenningene er også blitt oppdatert. Tabellen gir blant annet oversikt over ikrafttredelsedatoer og siste dato for registrering.
Måling av partikkelantall ved hjelp av PEMS har blitt gjennomført med godt resultat med reglene for typegodkjenning av lette kjøretøy. EU-kommisjonen vurderer det derfor som hensiktsmessig å innføre lignende krav i typegodkjenningsbestemmelsene for tunge kjøretøy også. Kommisjonen anerkjenner at det for kjøretøy med forbrenningsmotor med gnisttenning eller motor med to ulike drivstoff som benytter komprimert naturgass (CNG), flytende naturgass (LNG) eller flytende petroleumsgass (LPG) kan være behov for tekniske tilpasninger for å overholde overensstemmelsesfaktoren for partikkelantall. For å gi fabrikanter av kjøretøy med gassmotorer tilstrekkelig tid til å endre sine produkter i samsvar med kravene i forordningen, innføres det en overgangsperiode for å kunne overholde den maksimalt tillatte overensstemmelsesfaktoren for kjøretøy utstyrt med slike motorer. Overgangsperioden for disse gruppene er på to år sammenholdt med når kravene trer i kraft for tunge kjøretøy med øvrige motortyper.
Med virkning fra 1. januar 2021 (1. januar 2023 for de som er gitt overgangsordning nevnt ovenfor) skal kravene i forordning 2019/1939 oppfylles i forbindelse med nye typegodkjenninger og fra 1. januar 2022 (1. januar 2024) ved nye registreringer. Med virkning fra 1. januar 2022 (1. januar 2024) skal myndigheter forby erstatningsmotorer på markedet som ikke tilfredsstiller forordning 2019/1939.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) nr. 582/2011 er implementert i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning og bil og tilhenger til bil (bilforskriften). Endringsforordning 2019/1939 vil derfor bli implementert i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Siden rettsakten går etter EFTAs hurtigprosedyre blir den ikke forelagt noe Spesialutvalg for vurdering.
Vurdering
Forordningen skjerper avgasskravene til tunge kjøretøy ved at det settes krav til partikkelantall og at utslipp ved kaldstart inngår i typegodkjenningsbestemmelsene. Dette er i tråd med norske interesser, og anses positivt.
Status
Forordningen ble vedtatt 7. november 2019, publisert i EU-tidende 25. november 2019 og trådte i kraft i EU 15. desember 2019.
Forordningen får anvendelse fra 1. januar 2021.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte den 5. februar 2021, beslutning nr. 19/2021. Endringsforskrift ble vedtatt 11/2, kunngjort 13/2 og Form 1 ble sendt ESA den 15.02.21.