BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.6.2020)

Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2019/1831, heretter omtalt som «direktivet» etablerer en femte liste med indikative eller veiledende grenseverdier for eksponering av 10 kjemikalier til Kommisjonens Rådsdirektiv (EC) 98/24 (Vern av helse og sikkerhet til arbeidstakere mot risiko i forbindelse med kjemiske agenser på arbeidsplassen).

Forslagets innhold og formål
Direktivets formål er å innføre veiledende grenseverdier som er helsebaserte for å bedre beskytte arbeidstakere for risiko som følge av eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Endringene gjelder en femte liste til kjemikaliedirektivet (kjemiske-agens-direktivet), og omfatter 10 stoffer. Endringene kommer på bakgrunn av en revisjon og tilgjengelighet av nye målemetoder, og basert på vurdering av siste vitenskapelige data av forholdet mellom helseeffektene av farlige kjemikalier og eksponeringsnivå.

Liste over kjemikalier som får ny veiledende grenseverdi etter direktivet:

• Anilin

• Klormetan

• Trimetylamin

• 2-fenyl-propan (kumen) (1-metyletylbenzen)

• Sec-butylacetat

• 4-aminotoluene

• Isobutylacetat

• Isoamyl alkohol (3-metyl-1-butanol)

• n-butylacetat

• Forsforyltriklorid (fosforklorid)

De veiledende grenseverdiene er terskelverdier for eksponering under det som generelt vurderes å ikke medføre skadelige eller ugunstige effekter etter korttidseksponering eller daglig eksponering over tid. Grenseverdiene er satt med tanke på en referanseperiode på 8 timer for langtidseksponering og noen kjemikalier er i tillegg korttidsverdi satt med referanseperiode på 15 minutter for å ta høyde for akutte toksiske effekter som kan oppstå fra korttidseksponering. De nasjonale grenseverdiene kan være høyere enn de som står oppført i direktivet, dersom et medlemsland mener at det er nødvendig av tekniske og/eller økonomiske hensyn, men landene bør nærme seg den indikative grenseverdien.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktivet medfører ikke behov for å endre arbeidsmiljøloven, men vil innebære behov for å endre forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaks- og grenseverdier og forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Administrative konsekvenser
Med endringene i direktivet vil nåværende beskyttelsesnivå for arbeidstakerne opprettholdes. Norge har i dag regulert lavere grenseverdi for ett av 10 kjemikalier som direktivet omfatter, mangler grenseverdi og korttidsverdi for 2 kjemikalier og har høyere grenseverdi for 7 av de 10 kjemikalier som direktivet omfatter.
Norge har ingen grenseverdier eller korttidsverdier spesifikt for sec-butylacetat, iso-butylacetat eller n-butylacetat, men Norge har grenseverdi for alle isomere av butylacetat, og denne verdien er høyere enn direktivforslaget. I tillegg mangler Norge korttidsverdi for dette kjemikaliet. Norge har hverken grenseverdi eller anmerkning for 4-aminotoluene, og har heller ingen korttidsverdi for kjemikaliet som fastsatt i direktivet. Norge har i dag en lavere grenseverdi for anilin enn hva som følger av direktivet. Direktivet fastsetter også korttidsverdi for anilin, som Norge ikke har. Norge har anmerkningene H (hudopptak) som lagt til grunn i direktivet. Norge har i tillegg anmerkning K (Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet vil ikke gi økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Arbeidstilsynet vurderer direktivet som relevant og akseptabelt.

Vurdering
Direktivet anses foreløpig relevant og akseptabelt.

Status
Direktivet er foreløpig ikke besluttet innlemmet i EØS-avtalen.