CO2-utslippskrav til person- og varebiler: endringsbestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/22 av 31. oktober 2019 om endring av vedlegg I og II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631 med hensyn til overvåking av CO₂-utslipp fra nye lette nyttekjøretøyer som typegodkjennes etappevis
Commission Delegated Regulation (EU) 2020/22 of 31 October 2019 amending Annexes I and III to Regulation (EU) 2019/631 of the European Parliament and of the Council as regards the monitoring of CO2 emissions from new light commercial vehicles type-approved in a multi-stage process
EØS-komitebeslutning 11.12.2020 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.2.2020)
Sammendrag av innhold
Med virkning fra 1. januar 2020, opphever og erstatter basisforordning (EU) 2019/631 forordningene (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011 om målkrav til CO2-utslipp fra nye personbiler og varebiler som registreres i EU/EØS-området.
Den nye avgasstestmetoden for måling av drivstofforbruk og CO2-utslipp, WLTP, har erstattet den tidligere avgasstestmetoden NEDC. Fra 1. september 2019 vil alle lette kjøretøy være omfattet av den nye avgasstestprosedyren, som er gitt i forordning (EU) 2017/1151, og varebiler som registreres første gang fra og med 1. september 2019 skal være testet i henhold til WLTP. Som følge av endringen av avgasstestmetode, har det vært nødvendig å tilpasse metoden for å fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk til varebiler som er bygd og typegodkjent i flere etapper. Den nye metoden ble vedtatt og innarbeidet i fordning (EU) nr. 510/2011 ved forordning (EU) 2019/986. Som følge av at forordning (EU) nr. 510/2011 er opphevet og erstattet av forordning (EU) 2019/631 med virkning fra 1. januar 2020, må sistnevnte rettsakt endres slik at den nye metoden for å fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk til varebiler som er bygd og typegodkjent i flere etapper, fortsatt kan brukes fra samme dato.
Ifølge både forordning (EU) nr. 510/2011 og forordning (EU) 2019/631 skal utslippsmålene og de spesifikke CO2-utslippene til en etappevis bygd varebil tildeles fabrikanten av basiskjøretøyet. For å gi fabrikanten av basiskjøretøyet mulighet til å planlegge oppfyllelse av sine utslippsmål på en effektiv måte, er det opprettet en metode som sikrer at CO2-utslipp og vekt som tildeles fabrikanten av basiskjøretøyet er kjent på tidspunktet for produksjon og salg av det delvis oppbygde kjøretøyet, og ikke først når fabrikanten av den siste etappen gjør det etappevis ferdigoppbygde kjøretøyet tilgjengelig på markedet. For å fastsette CO2-utslippet til basiskjøretøyet, benyttes interpoleringsmetoden som er gitt i forordning (EU) 2017/1151. De fastsatte verdier for CO2-utslipp og vekt for det delvis oppbygde kjøretøyet bør være så representative som mulig for de spesifikke verdier for CO2-utslipp og vekt for det ferdige kjøretøyet i kjøreklar stand. Fabrikanten av basiskjøretøyet skal rapportere til EU-kommisjonen de inputverdier som benyttes i interpoleringsmetoden, samt basiskjøretøyets verdier for CO2-utslipp og vekt. Samtidig skal medlemsstatene fortsatt rapportere spesifikke CO2-utslipp og vekt i kjøreklar stand for det ferdigoppbygde kjøretøyet som registreres i landet.
På grunnlag av de innrapporterte dataene skal EU-kommisjonen løpende vurdere hvor representative basiskjøretøyets CO2-verdier er og informere fabrikantene om eventuelle konstaterte avvik. I tilfelle betydelige og vedvarende avvik (satt til 4 % eller mer) mellom de gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslippene til det ferdige kjøretøyet og gjennomsnittet av CO2-utslippene bestemt for fabrikanten av basiskjøretøyet, skal verdiene for det etappevis ferdigoppbygde kjøretøyet brukes til å fastslå om fabrikanten oppfyller sine spesifikke utslippsmål.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2019/631 vil bli implementert i forskrift av 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, og denne forordningen vil bli implementert i samme forskrift.
Forordningen vurderes å høre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
For fabrikanten av basiskjøretøyet følger det endrede rapporteringsforpliktelser, mens rapporteringsforpliktelsene for registreringsmyndighetene fortsetter som tidligere. Det antas derfor små økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige og private aktører i Norge, utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen omfattes av EFTA's hurtigprosedyre, og forelegges derfor ikke Spesialutvalget for transport til vurdering.
Vurdering
Rettsakten anses å være relevant og akseptabel for Norge
Status
Rettsakten ble vedtatt 31. oktober 2019, publisert i EU-tidende 14. januar 2020 og trådte i kraft i EU 21. januar 2020.
Sammendrag av innhold
Med virkning fra 1. januar 2020, opphever og erstatter basisforordning (EU) 2019/631 forordningene (EF) nr. 443/2009 og (EU) nr. 510/2011 om målkrav til CO2-utslipp fra nye personbiler og varebiler som registreres i EU/EØS-området.
Den nye avgasstestmetoden for måling av drivstofforbruk og CO2-utslipp, WLTP, har erstattet den tidligere avgasstestmetoden NEDC. Fra 1. september 2019 vil alle lette kjøretøy være omfattet av den nye avgasstestprosedyren, som er gitt i forordning (EU) 2017/1151, og varebiler som registreres første gang fra og med 1. september 2019 skal være testet i henhold til WLTP. Som følge av endringen av avgasstestmetode, har det vært nødvendig å tilpasse metoden for å fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk til varebiler som er bygd og typegodkjent i flere etapper. Den nye metoden ble vedtatt og innarbeidet i fordning (EU) nr. 510/2011 ved forordning (EU) 2019/986. Som følge av at forordning (EU) nr. 510/2011 er opphevet og erstattet av forordning (EU) 2019/631 med virkning fra 1. januar 2020, må sistnevnte rettsakt endres slik at den nye metoden for å fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk til varebiler som er bygd og typegodkjent i flere etapper, fortsatt kan brukes fra samme dato.
Ifølge både forordning (EU) nr. 510/2011 og forordning (EU) 2019/631 skal utslippsmålene og de spesifikke CO2-utslippene til en etappevis bygd varebil tildeles fabrikanten av basiskjøretøyet. For å gi fabrikanten av basiskjøretøyet mulighet til å planlegge oppfyllelse av sine utslippsmål på en effektiv måte, er det opprettet en metode som sikrer at CO2-utslipp og vekt som tildeles fabrikanten av basiskjøretøyet er kjent på tidspunktet for produksjon og salg av det delvis oppbygde kjøretøyet, og ikke først når fabrikanten av den siste etappen gjør det etappevis ferdigoppbygde kjøretøyet tilgjengelig på markedet. For å fastsette CO2-utslippet til basiskjøretøyet, benyttes interpoleringsmetoden som er gitt i forordning (EU) 2017/1151. De fastsatte verdier for CO2-utslipp og vekt for det delvis oppbygde kjøretøyet bør være så representative som mulig for de spesifikke verdier for CO2-utslipp og vekt for det ferdige kjøretøyet i kjøreklar stand. Fabrikanten av basiskjøretøyet skal rapportere til EU-kommisjonen de inputverdier som benyttes i interpoleringsmetoden, samt basiskjøretøyets verdier for CO2-utslipp og vekt. Samtidig skal medlemsstatene fortsatt rapportere spesifikke CO2-utslipp og vekt i kjøreklar stand for det ferdigoppbygde kjøretøyet som registreres i landet.
På grunnlag av de innrapporterte dataene skal EU-kommisjonen løpende vurdere hvor representative basiskjøretøyets CO2-verdier er og informere fabrikantene om eventuelle konstaterte avvik. I tilfelle betydelige og vedvarende avvik (satt til 4 % eller mer) mellom de gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslippene til det ferdige kjøretøyet og gjennomsnittet av CO2-utslippene bestemt for fabrikanten av basiskjøretøyet, skal verdiene for det etappevis ferdigoppbygde kjøretøyet brukes til å fastslå om fabrikanten oppfyller sine spesifikke utslippsmål.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2019/631 vil bli implementert i forskrift av 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, og denne forordningen vil bli implementert i samme forskrift.
Forordningen vurderes å høre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
For fabrikanten av basiskjøretøyet følger det endrede rapporteringsforpliktelser, mens rapporteringsforpliktelsene for registreringsmyndighetene fortsetter som tidligere. Det antas derfor små økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige og private aktører i Norge, utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen omfattes av EFTA's hurtigprosedyre, og forelegges derfor ikke Spesialutvalget for transport til vurdering.
Vurdering
Rettsakten anses å være relevant og akseptabel for Norge
Status
Rettsakten ble vedtatt 31. oktober 2019, publisert i EU-tidende 14. januar 2020 og trådte i kraft i EU 21. januar 2020.