Øvre grenseverdi for rester i matvarer av veterinærlegemidlet diflubenzuron
Norsk forskrift kunngjort 27.10.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.1.2020)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 2019/1881 omhandler diflubenzuron, som er et antiparasittmiddel som brukes mot ektoparasitter. Stoffet står oppført i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 over tillatte stoffer til laksefisk og har en midlertidig grenseverdi (1000 µ/kg) i muskel og skinn. Den midlertidige grenseverdien ble etablert på bakgrunn av vurdering av 7. mai 2015 fra Kommisjonens "komite for veterinære legemidler" (Committee for Medicinal Products for Veterinary Use (CVMP)). I henhold til forordning (EU) nr. 470/2009 kan midlertidige grenseverdier etableres når det mangler vitenskapelige data om et stoff for eventuell helsefare for forbrukerne. Det er antydning til at den gentoksisk metabolitten "4-chloroaniline" av diflubenzuron finnes i behandlet fisk i en konsentrasjon som kan utsette human helse for fare, og at etablering av en midlertidig grenseverdi for diflubenzuron ikke var hensiktsmessig, ifølge EU-kommisjonen. I tillegg har EU-kommisjonen vist til vurdering fra EFSA i 2015 som var knyttet til bruk av diflubenzuron som plantevernmiddel, hvor det ble konstatert at tilstrekkelig data til å konkludere at bruk av diflubenzuron var betryggende. På bakgrunn av dette har EU-kommisjonen bedt CVMP om å revidere vurdering datert 7. mai 2015.
CVMP-en har i 15. mars 2018 revidert/endret sin vurdering om etablering av grenseverdi for diflubenzuron. Basert på dette, har EMA "European Medicines Agency" anbefalt at den midlertidige grenseverdien for diflubenzuron i laksefisk skal reduseres. Grenseverdien for diflubenzuron i laksefisk er nå satt ned fra 1000 til 10 µ/kg for å forsikre at metabolitten 4-chloranilin holdes til et akseptabelt nivå for å beskytte forbrukerne. EMA har også vurdert at ekstrapolering av denne grenseverdien til andre typer fisk (finnfisk) ikke er hensiktsmessig.
Forordning (EU) nr. 37/2010 er endret i henhold til dette
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjeldende regelverk er forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr som gjennomfører forordning (EF) nr. 470/2009 og forordning (EU) nr. 37/2010 med endringer. Forordning (EU) 2019/1881 skal høres og gjennomføres som en endring i forskriften. Rettsakten fører til at diflubenzuron har fått en ny fastsatt grenseverdi (10 mikrogram/kg) i muskel og skinn fra laksefisk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten anses ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Diflubenzuron er oppført i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 over tillatte stoffer til laksefisk. Endringen gjelder etablering av grenseverdi i laksefisk for rester av diflubenzuron. I denne endringen har den midlertidige grenseverdien blitt redusert til 10 mikrogram/kg og gjort om til fastsatt. Ekstrapolering av grenseverdiene til finn-fisk er ikke hensiktsmessig.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.