Avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrå EASA
EØS-komitebeslutningen trer i kraft 16.7.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
- Norsk forskrift kunngjort 1.7.2024
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.1.2020)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) 2019/2153 av 16. desember 2019 om gebyrer og avgifter som innkreves av Den europeiske unionens flysikkerhetsbyrå og om oppheving av forordning (EU) nr. 319/2014 (heretter 'gebyrforordningen') regulerer de gebyrer og avgifter som brukes til finansiering av EASA. Forordningen vil erstatte gebyrorordningen fra 2014 (kommisjonsforordning (EU) nr. 319/2014). Den nye forordningen bygger på de samme grunnprinsippene som den eldre forordningen.
Gebyrforordningen regulerer gebyrer og avgifter som betales av blant andre de som har sertifikater utstedt av EASA, eller som søker om trening eller behandling av klagesaker e.l. hos EASA. Forordningen gjelder i de tilfeller der EASA opptrer direkte overfor industrien. I Norge gjelder det fire designorganisasjoner (DOA). Når Luftfartstilsynet i Norge gjør adgangskontroll eller tilsyn med næringen for øvrig, vil forskrift om gebyrer til Luftfartstilsynet mv. være gjeldende.
Gebyrforordningen bygger på et grunnprinsipp om at gebyrer betales for sertifiseringsoppgaver. Avgifter betales for tjenester som ytes av byrået og som ikke er sertifiseringsoppgaver. I utgangspunktet skal gebyrene og avgiftene dekke kostnadene knyttet til det å yte tjenestene.
En av grunnene til vedtakelsen av den nye forordningen er at inntektene ikke lenger dekker byråets kostnader. Revisjonen innebærer dels at satsene for tjenestene oppjusteres for å dekke kostnadene. Dessuten innfører forordningen gebyrer avhengig av tidsbruk til bruk for godkjenning av helt nye/innovative produkter og organisasjoner hvor det er vanskelig å forhåndsberegne medgått behandlingstid. EASA omtaler dette som «risk based pricing». Dette gjøres gjennom innføring av timesats for enkelte oppgaver.
Vedlegget til forordningen inneholder i Del I tabeller med bestemte satser for bestemte tjenester. Tjenester som ikke er nevnt i Del I vil bli fakturert på grunnlag av en timesats som fremgår av Del II i vedlegget. Listen over tjenester som er nevnt i vedlegg II er ikke uttømmende. Nye typer tjenester vil derfor typisk bli fakturert i henhold til timesats.
I henhold til artikkel 3 nr. 5 skal satsene indeksjusteres hvert år i takt med prisutviklingen. Det samme er tilfelle etter gjeldende gebyrorordning. Det er i artikkel 3 nr. 6 tatt høyde for at det kan avtales særskilte gebyrer i bilateral avtale med tredjeland.
Aktuelle definisjoner følger av artikkel 2, betalingsvilkår av artikkel 4 og kalkulering av reiseutgifter artikkel 6. Nærmere bestemmelser om avgifter er gitt i kapittel 2, gebyrer i kapittel 3 og ankeadgang i kapittel 4. Detaljerte regler for forfall, betaling, betalingsbetingelser og konsekvenser ved unnlatt betaling er med i forordningen og stort sett i tråd med det som gjelder i dag. Det samme er reglene om forhåndsoverslag over gebyrkostnader (artikkel 7).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjeldende gebyrforordning (forordning (EU) nr. 319/2014) er gjennomført i forskrift om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften) § 1 femte ledd. Forordning (EU) 2019/2153 vil bli EØS-gjennomført ved en oppdatering av denne.
Den nye gebyrforordningen er hjemlet i artikkel 126 (4) i ny basisforordning (EU) 2018/1139, som igjen er hjemlet i EU-traktaten (Treaty on the Functioning of the European Union -TFEU) art. 100.
Ny basisforordning (EU) 2018/1139 er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen og dermed ikke tatt inn i norsk rett. Det er således en hjemmelsutfordring knyttet til forordning (EU) 2019/2153. Forordningen berører fire norske designorganisasjoner direkte. Disse har sine sertifikater utstedt av EASA, og er forpliktet til å betale gebyrer ihht. gebyrforordningen. Den nye gebyrforordningen må gjennomføres som norsk rett for at disse skal være rettslig forpliktet også i henhold til norsk rett. Før forordningen kan EØS-gjennomføres må det derfor vurderes om forordningen skal gjennomfører som norsk rett i påvente av oppdateringen av EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I Norge er det i dag fire designorganisasjoner som betaler gebyrer direkte til EASA. For disse vil de økte gebyrsatsene gi økte kostnader.
Endringene i gebyrforordningen vil ikke ha betydning for norske myndigheter eller aktører som betaler gebyrer i tråd med den norske gebyrforskriften.
Sakkyndige instansers merknader
Saken har per idag ikke vært behandlet i Spesialutvalget for transport.
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Gebyrforordningen bygger på grunnprinsippet om at gebyr- og avgiftene skal dekke kostnadene til tjenestene som utføres. Dette er et grunnleggende prinsipp innenfor luftfarten. Gebyrforordningen justerer gebyr- og avgiftssatsene for å sikre bedre samsvar mellom aktørenes betaling og de faktiske utgiftene til EASA. I tillegg innføres mulighet til betaling etter medgått tid. Dette er særlig aktuell for nye produkter, hvor det er vanskelig å stipulere antatte kostnader på forskudd.
Luftfartstilsynet vurderer endringene i gebyrforordningen som akseptable.
EØS-relevans:
Luftfartstilsynet vurderer den vedtatte gebyrforordningen som EØS-relevant og akseptabel når ny basisforordning (EU) 2018/1139 inntas i EØS-avtalen.
Det er behov for tilpasningstekst til art. 3 punkt 6 i forbindelse med innlemmelse i EØS-avtalen.
Status
Saken har vært behandlet i flere EASA komitémøter, og det ble sommer 2019 gjennomført en konsultasjon i EASA Management Board. Denne konsultasjonen resulterte i enkelte endringer, bl.a. er det opprinnelige forslaget om å innføre en generell prisjusteringsmekanisme tatt ut. Dette forslaget ble funnet å være i strid med Basisforordningens art. 126 (4), som sier at endringer av EASAs gebyrer skal behandles i EASA komitéen. Et sentralt diskusjonspunkt var også lenge om medlemsstatene skulle betale for de tjenester som EASA må levere som støtte til SES, som en følge av ny EASA-basisforordning. Dette forslaget ble tatt ut som følge av motstand fra medlemsstatene og andre interessenter.
Luftfartstilsynet har informert aktørene om saken i formøter til EASA komitémøtene.
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 16. desember 2019 og publisert i Official Journal 17.desember 2019. Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2020 (første dag i måneden etter publisering i Official Journal).
Forordningen og gjennomføringsforskrift er sendt på høring i Norge 22. januar 2020 med høringsfrist 19. februar 2020.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 28. april 2023 ved EØS-komiteens beslutning 115/2023.
Forordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift 27. juni 2024 nr.1381 om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbryrå (EASA-forskriften). Forskriften trådet i kraft 1. juli 2024.