BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2023)

Sammendrag av innhold 

Rettsakten gjelder endringer i følgende direktiv om frø og annet formeringsmateriale når det gjelder direktivenes bestemmelser om planteskadegjørere:

• Direktiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster,
• Direktiv 66/402/EØF om handel med såkorn,
• Direktiv 68/193/EØF om handel med formeringsmateriale av vinplanter,
• Direktiv 2002/55/EF om handel med grønnsaksfrø,
• Direktiv 2002/56/EF om handel med settepoteter,
• Direktiv 2002/57/EF om handel med frø av olje- og fibervekster, 
• Direktiv 93/49 om krav til prydplanter og formeringsmateriale av prydplanter, 
• Direktiv 93/61/EØF om krav til vegetativt formeringsmateriale av grønnsaker,
• Direktiv 2014/21/EU om krav til settepoteter klasse prebasis og
• Direktiv 2014/98/EU om krav til fruktplanter.

Det er bare direktivene 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/55/EØF og 2002/57/EF som er en del av EØS-avtalen, og som omtales i dette notatet.

Endringer i direktiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster:

• Det har tidligere vært krav om at skadegjørere som reduserer såvarens bruksverdi, skal være lavest mulig. Ordlyden er endret til å kreve at både plantebestandet i vekstsesongen og den ferdig, rensede såvaren skal være praktisk talt fri for planteskadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på såvaren.
• Plantebestand i vekstsesongen (såvarearealene) og ferdig rensede såvarer skal oppfylle kravene i EUs nye plantehelseforordning (forordning (EU) 2016/2031) som trådde i kraft 14.12.2019 og gjennomføringsforordninger hjemlet i denne. Dette gjelder kravene til karanteneskadegjørere, beskyttet sone karantene skadegjørere og regulerte ikke-karanteneskadegjørere.
• Innføring av nulltoleranse for skadegjørerne Clavibacter michiganensis ssp. insidiosus og Ditylenchus dipasci i plantebestand og i såvarer av blåluserne klasse prebasis, basis og sertifisert.

Endringer i direktiv 66/402/EØF om handel med såkorn:

• Det har tidligere vært krav om at skadegjørere som reduserer såvarens bruksverdi, skal være lavest mulig. Ordlyden er endret til å kreve at både plantebestandet i vekstsesongen og den ferdig, rensede såvaren skal være praktisk talt fri for planteskadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på såvaren.
• Plantebestand i vekstsesongen (såvarearealene) og ferdig rensede såvarer skal oppfylle kravene i EUs nye plantehelseforordning (forordning (EU) 2016/2031) som trådde i kraft 14.12.2019 og gjennomføringsforordninger hjemlet i denne. Dette gjelder kravene til karanteneskadegjørere, beskyttet sone karantene skadegjørere og regulerte ikke-karanteneskadegjørere.
• Kravet til maksimalt innhold av sklerotier av meldrøye (Claviceps purpurea) er opprettholdt, men kravet er endret til å gjelde sopplegemer generelt, der sklertoier eller meldrøye er nevnt som eksempler.
• Det er fastsatt spesifikke vilkår for visse EU-regulerte ikke-karanteneskadegjørere som kan forekomme i ris. Disse skal være oppfylt i plantebestand ved dyrking av ris til såvare og i ferdig rensede såvarer av ris. Norge er fritatt fra å gjennomføre bestemmelsene om såvare av ris, jf. ESA Decision No 125/02/COL of 25 July 2002 releasing Norway from the obligation to apply to certain species the Acts referred to in Points 3 and 4 of Chapter III of Annex I to the Agreement on the European Economic Area, on the marketing of cereal seed (Council Directive 66/402/EEC) and on the marketing of seed of oil and fibre plants (Council Directive 69/208/EEC).

Endringer i direktiv 2002/55/EØF om handel med grønnsaksfrø

• Det har tidligere vært krav om at skadegjørere som reduserer såvarens bruksverdi, skal være lavest mulig. Ordlyden er endret til å kreve at både plantebestandet i vekstsesongen og den ferdig, rensede såvaren skal være praktisk talt fri for planteskadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på såvaren.
• Plantebestand i vekstsesongen (såvarearealene) og ferdig rensede såvarer skal oppfylle kravene i EUs nye plantehelseforordning (forordning (EU) 2016/2031) som trådde i kraft 14.12.2019 og gjennomføringsforordninger hjemlet i denne. Dette gjelder kravene til karanteneskadegjørere, beskyttet sone karantene skadegjørere og regulerte ikke-karanteneskadegjørere.
• Det er nulltoleranse i ferdig rensede såvarer for 16 RNQP som kan forekomme i enten tomat, hagebønne, paprika, prydbønne, hageert, bønnevikke, kepaløk eller purre. Noen av kravene er en videreføring av gjeldende krav, men 13 av skadegjørerne er tidligere ikke blitt regulert i dette direktivet. 

Endringer i direktiv 2002/57/EØF om handel med frø av olje- og fibervekster

• Det har tidligere vært krav om at skadegjørere som reduserer såvarens bruksverdi, skal være lavest mulig. Ordlyden er endret til å kreve at både plantebestandet i vekstsesongen og den ferdig, rensede såvaren skal være praktisk talt fri for planteskadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på såvaren.
• Plantebestand i vekstsesongen (såvarearealene) og ferdig rensede såvarer skal oppfylle kravene i EUs nye plantehelseforordning (forordning (EU) 2016/2031) som trådde i kraft 14.12.2019 og gjennomføringsforordninger hjemlet i denne. Dette gjelder kravene til karanteneskadegjørere, beskyttet sone karantene skadegjørere og regulerte ikke-karanteneskadegjørere.
• Det er fastsatt spesifikke bestemmelser for ni RNQP som kan forekomme i lin, solsikke, soya, raps, rybs og sennep. Kravene er noe endret i forhold til tidligere og gjelder enten forekomst i både plantebestandet og ferdig rensede såvarer eller bare i såvarene. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det er bare direktivene 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster, 66/402/EØF om handel med såkorn, 2002/55/EØF om handel med grønnsaksfrø og 2002/57/EF om handel med frø av olje- og fibervekster som er en del av EØS-avtalen. En av endringene i direktiv 66/402/EØF om handel med såvarer gjelder ris, som vi tidligere har fått fritak fra å gjennomføre i norsk rett. Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil de delene som gjelder endringene i disse fire direktivene, med unntak av de som gjelder ris, gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil få følgende økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter og næringen:

Av viktige endringer i rettsaktene er henvisningen til EUs nye plantehelseforordning (EU) 2016/2031 og krav om at all produksjon og omsetning skal skje i henhold til dette. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre endringene i såvaredirektivene samtidig som vi er et tredjeland på plantehelseområdet i handelen med EU. Generelt sett regulerer EU i sitt nye plantehelseregelverk, såvarer strengere enn tidligere. Dette gjelder særlig kravet til dokumentasjon på at varen er kontrollert i henhold til kravene. Det nye plantehelseregelverket innfører krav til plantepass på de såvarene som skal være kontrollert for forekomst av visse RNQP ved handel innenfor EU. Plantepasset skal inngå som en integrert del av den offisielle merkelappen som viser at såvaren er sertifisert av offentlig myndighet. 

Med det nye plantehelseregelverket strammer EU inn krav til handel med land utenfor EU (inkl. Norge). EU-landene krever nå sunnhetssertifikat ved all import av planter og plantedeler, inkludert såvarer/frø fra Norge, uansett mengde og type pakninger. Det er derfor ikke aktuelt for Norge å implementere krav om plantepass (som følger av EUs nye plantehelseregelverk) siden vi er et tredjeland i forhold til plantehelsereglene, og uansett må utstede sunnhetssertifikat ved utførsel av såvarer fra Norge til EU-landene. Kravet om sunnhetssertifikat vil påvirke norsk eksport av såvarer til EU-landene. For handelen innenfor EØS-området vil endringene i praksis bety at det blir «fri flyt» av såvarer fra EU-landene ved innførsel til Norge (med unntak av frø fra fire arter, der det iht. den norske plantehelseforskriften er krav om sunnhetssertifikat ved import fra bl.a. EU-land), men at det ikke blir «fri flyt» ved eksport av norske såvarer til EU-landene. Det vil også bety at Norge opprettholder gjeldende merkekrav som følger av direktivene uten å integrere et plantepass. Norskproduserte såvarer som omsettes i EØS-området, vil derfor ha en annen merking enn det varer produsert i EU vil ha på de såvarene som inneholder krav til kontroll for visse RNQP.

Det er 10-15 såvareforretninger som er registrert hos Mattilsynet som produsenter av såvare. Produksjonen er hovedsakelig for det norske markedet, men det foregår noe handel særlig med de andre nordiske landene. Som følge av endringene vil såvareforretningnene måtte be Mattilsynet om å utstede sunnhetssertifikat som skal følge disse varene. Muligheten for såvareforretningene til å utvide markedet har de siste årene økt gjennom å kunne drive netthandel av f.eks. frø for hobbymarkedet, men dette blir tungvint når EU-landene krever sunnhetssertifikat uansett art, mengde og type frøpakninger. Det er eksempler på virksomheter som i hvert fall midlertidig har sluttet å eksportere frøpakninger på grunn av de nye plantehelsekravene i EU.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Endringene i direktivene om handel med såvarer og annet formeringsmateriale er et ledd i EUs gjennomføring av tiltak for å få full effekt av det nye plantehelseregelverket som trådte i kraft i EU 14. desember 2019, og som skal beskytte EUs område mot plantehelsemessig risiko. Ved å se på de ulike, komplementære regelverkene for såvare og plantehelse i sammenheng, er målet å sikre plantehelsen i størst mulig grad.

Endringene i såvaredirektivene skal i utgangspunktet gjennomføres i norsk rett slik at dagens omfang av EØS-avtalen opprettholdes. Endringsdirektivet omfatter henvisninger til regelverk på områder som ikke er en del av EØS-avtalen. Som hovedregel anses det ikke som nødvendig med tilpasning som presiserer at rettsakten ikke skal gjelde områder utenfor avtalen, da dette gir seg selv ved vanlig avtalerettslig tolkning (EØS-relevans).

Etter diskusjoner om tilpasning ble det konkludert med at dette ikke er nødvendig til dette direktivet. 

Direktivet innebærer at direktivene som endres får spesifikke plantehelsekrav til såvarer av visse arter. Det har imidlertid vært vanlig å akseptere slike krav på såvareområdet.

Diskusjonene om tlilpasning har vært knyttet til den generelle henvisningsbestemmelsen som sier at alle kravene i plantehelseforordningen, med tilhørende underliggende regelverk, skal gjelde for såvaren: “The seed shall also comply with the requirements concerning Union quarantine pests, protected zone quarantine pests and RNQPs provided for in implementing acts adopted pursuant to Regulation (EU) 2016/2031, as well as the measures adopted pursuant to Article 30(1) of that Regulation.”

Vurderingen var i utgangspunktet at flere av kravene til kontroll med produksjon mv. av såvarer etter plantehelseforordningen (utenfor EØS-avtalen), er så sammenvevd med de andre kontrollforpliktelsene etter såvaredirektivene som er en del av EØS-avtalen, at det av klarhetshensyn burde presiseres i en tilpasning om at bestemmelsene med henvisninger til plantehelseforordningen ikke er omfattet. Det ble imidlertid konkludert med at tilpasning ikke er nødvendig. Begrunnelse for dette var for det første at det normalt ikke er nødvendig å tilpasse bort slike henvisningsbestemmelser, og man ønsket å holde fast ved prinsippet om dette. Videre ble det lagt vekt på at siden dette er et direktiv så er det tillatt i gjennomføringen i den nasjonale forskriften å ta inn kun de EØS-relevante bestemmelsene, noe som gjør det helt tydelig for brukeren hvilke bestemmelser som er forpliktende. Dersom dette hadde vært en forordning som må tas inn som sådan, ord-for-ord, i nasjonal rett ville konklusjonen antagelig vært annerledes siden det da ville vært vanskeligere for brukerne å forstå hvilke bestemmelser som er forpliktende som en del av EØS-avtalen.  

Mattilsynet anser direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.