BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2021)

Sammendrag av innhold

Regelverket endrer forordning (EU) nr. 748/2012 (regelverket om initiell luftdyktighet) slik at:

• det etableres at ICA («instructions for continued airworthiness») blir en del av TC (“type certificate”), slik at DAH (“design approval holder”) har bedre kontroll på ICA-en, inkludert revideringer til ICA-en,
• det lovlig tillates at deler som ikke påvirker sikkerheten (safety) kan bli produsert utenfor en Part 21-organisasjon, og at det ikke krever en EASA Form 1 eller tilsvarende før delene kan bli installert på luftfartøy,
• sikkerhetsnivå (safety) i strukturer for store fly som ble oppnådd på grunn av de nye luftdyktighetskravene knyttet til aldringsfenomener i strukturer for store fly (ageing aircraft) - som ble introdusert gjennom forordning (EU) 2020/1159  - blir opprettholdt også for fremtidige strukturelle endringer eller reparasjoner ved godkjennelse i samsvar med bestemelsene i forordning (EU) nr. 748/2012,
• det kreves at TCH (type certificate holders) for store fly etablerer en prosess som sørger for at "strukturell integritet-programmet" forblir gjeldende så lenge flyet er i bruk, 
• forordning (EU) nr. 748/2012 blir i samsvar med forordning (EU) nr. 1321/2014 med hensyn til de nye kravene relatert til ICA slik at det ikke kreves EASA Form 1; og 
• det korrigeres enkelte feil slik at forordning (EU) nr. 748/2012 blir i samsvar med forordning (EU) nr. 1321/2014 med hensyn til de endringer som kom inn gjennom endringsforordning (EU) 2019/1383.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av det nye regelverket vil skje gjennom endring av forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverket slår sammen forslag fra ulike regelverkssaker (RMT) og og forslag til nytt regelverk (opinions). Disse sakene har blitt vurdert individuelt, som en del av egne hovedforordninger. EØS-notat som omhandler de forskjellige forhovedregelverkene er skrevet og publisert; se EØS-notat om Opinion nr. 07/2019, og notat om Opinion 04/2019 og Opinion 12/2016. 

Følgende interessenter er bl.a. berørt: produsenter av ICA, TC-innehavere og søkere, STC-innehavere og søkere, innehavere og søkere til ETSO-godkjenning, leverandører av komponenter til ovennevnte godkjenningsinnehavere, brukere av ICA, eiere/operatører, vedlikeholdsorganisasjoner (CAMO og AMO), nasjonale luftfartsmyndigheter og EASA. Norge har imidlertid ingen produsenter av ICA eller TC-innehavere.

Gjennomføring av rettsakten vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet må endre en del referanser til Part-21 som er gitt i standard brev og prosedyrer, men dette antas å falle inn under Luftfartstilsynets normale virksomhet. Endringene antas ikke å få praktiske eller økonomiske konsekvenser for norske organisasjoner eller myndigheter ut over dette.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet vurderer at regelverket er EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Luftfartstilsynet vurderer at regelverket er EØS-relevant og akseptabelt. Det er ikke behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger

Regelverket har elementer knyttet til følgende forordninger og regelverksforslag (opinions):

• Commission Implementing Regulation (EU) 2019/1383 of 8 July 2019 amending and correcting Regulation (EU) No 1321/2014 as regards safety management systems in continuing airworthiness management organisations and alleviations for general aviation aircraft concerning maintenance and continuing airworthiness management (RMT.0251 –  Forslag som inngår i Opinion 06/2016; RMT.0547 – Opinion 05/2016 og RMT.0276 – Opinion 13/2016)
• Opinion 12/2016 : Ageing aircraft structures (RMT.0225)
• Opinion 07/2019 : Instructions for continued airworthiness (RMT.0252) – Installation of parts and appliances that are released without an EASA Form 1 or equivalent (RMT.0018)

Status

Regelverket er et resultat av kommisjons vedtakelse av en delegert rettsakt (delegated act) i henhold til artikkel 68 av forordning (EU) 2018/1139. Forordningen ble vedtatt 21. desember 2020 og publisert i Official Journal 28. april 2021.