Handlingsplan for en sirkulær økonomi
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Hvordan produsere og forbuke på en annen måte: ny handlingsplan for sirkulær økonomi viser veien mot en klimanøytral og konkurransedyktig økonomi med styrkede forbrukerrettigheter
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. Changing how we produce and consume: New Circular Economy Action Plan shows the way to a climate-neutral, competitive economy of empowered consumers
Svensk departementsnotat offentliggjort 8.4.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2020)
Status
Dette er en oppdatering av tidligere publisert EØS-faktanotat om veikartet fra 2019 som varslet handlingsplanen på sirkulær økonomi.
11. mars 2020 ble EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi lagt frem. Handlingsplanen er en høyt prioritert leveranse under EUs grønne vekststrategi, the European Green Deal, og skal sikre et renere og mer konkurransedyktig Europa.
En rask overgang til sirkulær økonomi beskrives som en forutsetning for omstilling til et lavutslippssamfunn og å redusere tap av biologisk mangfold. Dagens lineære økonomi medfører et stort forbruk av ressurser og anslagsvis 90 pst. av tapet av biodiversitet og halvparten av det totale utslippet av drivhusgasser er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser. Å koble økonomisk vekst fra ressursforbruk anses derfor som helt nødvendig, og handlingsplanen tar sikte på at forbruket av ressurser skal holdes innenfor planetens tåleevne samtidig som at bruken av sirkulære materialer skal dobles i løpet av det kommende tiåret.
Sirkulær økonomi skal videre bidra til en innovativ og konkurransedyktig europeisk industri, og også EUs industristrategi fra 10. mars 2020 støtter opp om omstillingen som skal gi nye muligheter for næringslivet.
Handlingsplanen inneholder 35 initiativer/tiltak som vil legges fram de neste tre årene.
Forslaget om et rammeregelverk for bærekraftige produkter er selve flaggskipet i handlingsplanen. Det estimeres at opp mot 80 pst. av et produkts miljøbelastning over livsløpet avgjøres av hvordan det er designet. I dag har ikke produsenter tilstrekkelige insentiver til å gjøre sine produkter mer sirkulære. Nå vil Kommisjonen at produksjons- og forbruksmønstre skal endres.
Kjernen i det kommende regulatoriske forslaget er å utvide økodesigndirektivet til å favne et bredt utvalg av produkter utover de energirelaterte produktene som direktivet omfatter i dag. Forslaget vil bygge på kriteriene fra blant annet miljømerket EU Ecolabel og EU green public procurement (GPP).
Styrking av forbrukermakt står sentralt i handlingsplanen, og målet er at EUs borgere skal få tilgang til produkter av høy kvalitet, som varer lenger, er designet for reparasjon, ombruk og som til slutt er egnet for effektiv materialgjenvinning til sekundære råvarer av god kvalitet. Kommisjonen ønsker blant annet å lovfeste retten til å reparere, og det vurderes et forbud mot destruksjon av usolgte varer. I tillegg vil Kommisjonen revidere EUs forbrukerlovgivning for å sikre at forbrukere har tilgang til pålitelig informasjon om produkters levetid og muligheten for reparasjon. Bedrifter må oppfylle visse minimumskrav for å kunne hevde at et produkt er bærekraftig.
Offentlige anskaffelser nevnes som en viktig driver i overgangen til bærekraftige produkter. Kommisjonen vil derfor introdusere minimumskrav for offentlige anskaffelser innenfor nøkkelsektorer, og obligatorisk rapportering og overvåkning av bruk av grønne offentlige anskaffelser.
EUs industriutslippsdirektiv (IED) skal revideres, og skal sammen med tiltak som støtter opp om industriell symbiose støtte opp om sirkulær økonomi. EU-kommisjonen vil vurdere hvordan prinsippene for sirkulær økonomi i større grad kan integreres i vurderinger av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Gjennom opprettelse av databasen "European Circular Dataspace" og økt digitalisering skal bruk av sekundær råvare i industrien økes. Oppfølging og gjennomføring av EUs handlingsplan for bioøkonomi skal fremme en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.
De varslede initiativene og regelverksendringene vil i første omgang adressere verdikjeder som kjennetegnes av høy miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet. Initiativene/tiltakene har koblinger til EUs industristrategi, og de kommende strategiene for biodiversitet, landbruk ("fra jord til bord") og skog.
• Elektronikk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU, og verdifulle råvarer går tapt som følge av at mindre enn 40 pst. av det elektroniske avfallet i EU materialgjenvinnes i dag. Økodesigndirektivet står sentralt for å sikre at EE-produkter designes for lengre brukstid. Kommisjonen vil fremme en elektronikkstrategi, Circular Electronics Initiative, hvor de blant annet vurderer å inkludere et EU-system for tilbakesalg av elektronikk, nye løsninger for innsamling og behandling av elektronisk avfall og en fellesløsning for ladere til elektronisk utstyr. Direktivet for restriksjoner av farlige stoffer i elektronikk, RoHS, vil revideres.
• Kommisjonen vil foreslå et nytt rammeregelverk for batterier for å gjøre den stadig voksende verdikjeden for batterier til el-biler mer bærekraftig, og for å øke potensialet for sirkularitet for alle typer batterier. Det vurderes en utfasing av enkelte batterier som ikke kan lades opp. Ved revisjon av regelverket for kasserte kjøretøy vil Kommisjonen vurdere obligatoriske krav til innhold av sekundær råvare for visse materialer og komponenter, og å øke materialgjenvinningsgraden.
• Mengden avfall fra emballasje vokser stadig, og utgjorde 173 kg emballasjeavfall per innbygger i 2017. Målsetningen for videre arbeid er å unngå overemballering og at all emballasje på EU-markedet skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2030. De grunnleggende kravene til emballasje i EUs emballasjedirektiv skal revideres, og regulering av emballasje som er i kontakt med mat vil gjennomgås for å sikre sirkulær økonomi samtidig som det ikke går på bekostning av matsikkerhet.
• EUs strategi for plast i en sirkulær økonomi fra 2018 har igangsatt en rekke initiativer for å adressere utfordringer gjennom verdikjeden for plast, som det vedtatte direktivet om plastprodukter. Kommisjonen vil foreslå obligatoriske krav om innhold av sekundær plastråvare og avfallsreduserende tiltak for emballasje, byggematerialer og kjøretøy. Mikroplast i miljøet vil adresseres ved å legge restriksjoner på mikroplast som med intensjon er tilsatt produkter. Merking, standardisering, sertifisering og løsninger for oppsamling skal redusere mikroplast som kommer fra slitasje av produkter. Kommisjonen vil skaffe mer kunnskap om mikroplast i miljø, mat og drikkevann, samt utvikle harmoniserte metoder for måling. Et kommende rammeregelverk skal sikre bærekraftig bruk av biobasert plast og bionedbrytbar eller komposterbar plast.
• Tekstiler er den fjerde største sektoren med hensyn til miljøbelastning og råvareforbruk, samtidig som under 1 pst. av tekstilene i verden materialgjenvinnes til nye tekstiler. Kommisjonen vil foreslå en strategi om tekstiler i sirkulær økonomi med mål om å styrke industriens konkurransekraft, fremme bærekraftige tekstiler, adressere "fast fashion" og øke ombruk og materialgjenvinning. Det nye rammeregelverket for bærekraftige produkter og utvidelsen av økodesigndirektivet står sentralt.
• EUs kommende byggstrategi skal bidra til mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg og anlegg, og vil sammen med revidering av EUs forordning om byggevarer, krav om bruk av sekundær råvare, nye materialgjenvinningsmål mv. fremme mer sirkulære bygg. I Green Deal forespeiles det en «renovasjonsbølge» som skal sørge for store forbedringer i energieffektiviteten for bygg - her vil sirkulær økonomi være sentralt.
• Mat, vann og næringsstoffer: I den kommende "jord til bord"-strategien vil Kommisjonen adressere verdikjeden for mat, og de vil innføre et mål for reduksjon av matavfall i tråd med FNs bærekraftsmål. Distribusjon og forbruk av mat vil også adresseres i det kommende rammeregelverket for bærekraftige produkter, og de vil vurdere regulatoriske virkemidler for å erstatte engangsemballasje, -servise og -bestikk i matindustrien med ombrukbare artikler. Kommisjonen vil også arbeide for å sikre bærekraft for fornybare biobaserte materialer, og utnyttelse av næringsstoffer vil blant annet adresseres gjennom en mulig revidering av avløpsdirektivet og slamdirektivet.
På tross av stor innsats innen avfall er avfallsmengden stadig voksende, og hver innbygger i EU produserer i snitt omtrent et halvt tonn husholdningsavfall per år. Kommisjonen vil foreslå mål for avfallsreduksjon for utvalgte avfallsstrømmer i rammedirektivet om avfall, og jobbe for at nylig vedtatte minimumskrav om utvidet produsentansvar etterfølges. Innsatsen for å sikre overholdelse av krav i avfallsregelverket vil styrkes ytterligere.
For å sikre et velfungerende marked for sekundære råvarer vil Kommisjonen harmonisere systemene for separat innsamling av avfall, og vurderer tiltak rettet mot logistikk, merking, informasjon og økonomiske insentiver. Krav om bruk av sekundære råvarer i produkter, EU-kriterier for avfallsfasens opphør og økt fokus på standardisering vil også stå sentralt.
For å håndtere utfordringer knyttet til helse- og miljøfarlige stoffer i avfallsstrømmer vil Kommisjonen utvikle metodologi for å spore og minimere innholdet av slike stoffer i materialgjenvunnet materiale og produkter, samt harmonisere informasjonssystemer for slike stoffer. Den kommende strategien om bærekraftige kjemikalier vil se på utfordringer i grensesnittet mellom regelverkene for kjemikalier, produkter og avfall. Kommisjonen vil revidere regelverket for persistente organiske miljøgifter (POPs) i tråd med endringer under Stockholmkonvensjonen. For farlig avfall vil de forbedre klassifisering og håndtering av avfallet for å sikre rene strømmer til materialgjenvinning, og klassifiseringen av farlig avfall skal harmoniseres ytterligere med klassifiseringen av kjemikalier der det er nødvendig.
Eksport av avfall ut av EU anses som et problem, både fordi man ikke er sikret forsvarlig håndtering men også fordi det tapper EU for ressurser. Grensekryssforordningen skal revideres for å tilrettelegge for sirkulær økonomi i EU, og for å hindre at Europa eksporterer sine avfallsproblemer til tredjeland. Ulovlig eksport av avfall vil adresseres, blant annet ved å styrke kontroll.
Kommisjonen ønsker å etablere en metodikk for å måle klimaeffekten av sirkulær økonomi og hvordan omstillingen bidrar til klimatilpasning. Kommisjonen vil styrke rollen til sirkulær økonomi ved fremtidige revisjoner av nasjonale energi- og klimaplaner, og utforske hvordan et regulatorisk rammeverk for sertifisering av opptak og lagring av karbon kan utformes.
For å fremme omstillingen arbeider Kommisjonen med sirkulær økonomi som del av EUs taksonomisystem for bærekraftig finans og revidering av statsstøtteregelverket, og de vil fremme bruk av miljøavgifter på deponi og forbrenning av avfall. Kommisjonen ønsker at medlemslandene skal kunne bruke merverdiavgiften aktivt for å stimulere til økt aktivitet innen sirkulær økonomi, for eksempel for reparasjonstjenester.
Forskning, innovasjon, ny teknologi og digitalisering er viktige drivkrefter, og programmene LIFE og Horisont Europa står sentralt, sammen med blant annet digitale produktpass som sørger for at forbrukere har tilgang på god informasjon ved kjøp av produkter.
Kommisjonen tar sikte på å bli en ledende global aktør på sirkulær økonomi, og vil blant annet jobbe for en global avtale om plast, samt etablere en «Global Circular Economy Alliance» for å identifisere kunnskapshull og barrierer i overgangen til en sirkulær økonomi. Kommisjonen vurderer å ta initiativ til diskusjoner om en internasjonal avtale på forvaltning av naturressurser. Kommisjonen ønsker å benytte reformprosessen for WTO slik at handelsregelverket støtter opp om en sirkulær økonomi.
EUs rammeverk for måling av sirkulær økonomi vil forbedres. EU-kommisjonen vil i større grad følge opp utviklingen i EU-medlemslandene under plan- og overvåkningsordningen det Europeiske Semester.
Vurdering
De varslede initiativene vil utredes nærmere av EU, og forslag til regelverk må forhandles fram mellom EUs institusjoner. Det er derfor vanskelig å fastslå betydningen for Norge på nåværende tidspunkt, men det er sannsynlig at arbeidet vil gi behov for endringer i norsk regelverk. Det vil utarbeides oppdaterte EØS-notater på regelverksforslag som er EØS-relevant. Handlingsplanens initiativer berører flere departementers arbeidsområder.
Status
Dette er en oppdatering av tidligere publisert EØS-faktanotat om veikartet fra 2019 som varslet handlingsplanen på sirkulær økonomi.
11. mars 2020 ble EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi lagt frem. Handlingsplanen er en høyt prioritert leveranse under EUs grønne vekststrategi, the European Green Deal, og skal sikre et renere og mer konkurransedyktig Europa.
En rask overgang til sirkulær økonomi beskrives som en forutsetning for omstilling til et lavutslippssamfunn og å redusere tap av biologisk mangfold. Dagens lineære økonomi medfører et stort forbruk av ressurser og anslagsvis 90 pst. av tapet av biodiversitet og halvparten av det totale utslippet av drivhusgasser er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser. Å koble økonomisk vekst fra ressursforbruk anses derfor som helt nødvendig, og handlingsplanen tar sikte på at forbruket av ressurser skal holdes innenfor planetens tåleevne samtidig som at bruken av sirkulære materialer skal dobles i løpet av det kommende tiåret.
Sirkulær økonomi skal videre bidra til en innovativ og konkurransedyktig europeisk industri, og også EUs industristrategi fra 10. mars 2020 støtter opp om omstillingen som skal gi nye muligheter for næringslivet.
Handlingsplanen inneholder 35 initiativer/tiltak som vil legges fram de neste tre årene.
Forslaget om et rammeregelverk for bærekraftige produkter er selve flaggskipet i handlingsplanen. Det estimeres at opp mot 80 pst. av et produkts miljøbelastning over livsløpet avgjøres av hvordan det er designet. I dag har ikke produsenter tilstrekkelige insentiver til å gjøre sine produkter mer sirkulære. Nå vil Kommisjonen at produksjons- og forbruksmønstre skal endres.
Kjernen i det kommende regulatoriske forslaget er å utvide økodesigndirektivet til å favne et bredt utvalg av produkter utover de energirelaterte produktene som direktivet omfatter i dag. Forslaget vil bygge på kriteriene fra blant annet miljømerket EU Ecolabel og EU green public procurement (GPP).
Styrking av forbrukermakt står sentralt i handlingsplanen, og målet er at EUs borgere skal få tilgang til produkter av høy kvalitet, som varer lenger, er designet for reparasjon, ombruk og som til slutt er egnet for effektiv materialgjenvinning til sekundære råvarer av god kvalitet. Kommisjonen ønsker blant annet å lovfeste retten til å reparere, og det vurderes et forbud mot destruksjon av usolgte varer. I tillegg vil Kommisjonen revidere EUs forbrukerlovgivning for å sikre at forbrukere har tilgang til pålitelig informasjon om produkters levetid og muligheten for reparasjon. Bedrifter må oppfylle visse minimumskrav for å kunne hevde at et produkt er bærekraftig.
Offentlige anskaffelser nevnes som en viktig driver i overgangen til bærekraftige produkter. Kommisjonen vil derfor introdusere minimumskrav for offentlige anskaffelser innenfor nøkkelsektorer, og obligatorisk rapportering og overvåkning av bruk av grønne offentlige anskaffelser.
EUs industriutslippsdirektiv (IED) skal revideres, og skal sammen med tiltak som støtter opp om industriell symbiose støtte opp om sirkulær økonomi. EU-kommisjonen vil vurdere hvordan prinsippene for sirkulær økonomi i større grad kan integreres i vurderinger av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Gjennom opprettelse av databasen "European Circular Dataspace" og økt digitalisering skal bruk av sekundær råvare i industrien økes. Oppfølging og gjennomføring av EUs handlingsplan for bioøkonomi skal fremme en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.
De varslede initiativene og regelverksendringene vil i første omgang adressere verdikjeder som kjennetegnes av høy miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet. Initiativene/tiltakene har koblinger til EUs industristrategi, og de kommende strategiene for biodiversitet, landbruk ("fra jord til bord") og skog.
• Elektronikk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU, og verdifulle råvarer går tapt som følge av at mindre enn 40 pst. av det elektroniske avfallet i EU materialgjenvinnes i dag. Økodesigndirektivet står sentralt for å sikre at EE-produkter designes for lengre brukstid. Kommisjonen vil fremme en elektronikkstrategi, Circular Electronics Initiative, hvor de blant annet vurderer å inkludere et EU-system for tilbakesalg av elektronikk, nye løsninger for innsamling og behandling av elektronisk avfall og en fellesløsning for ladere til elektronisk utstyr. Direktivet for restriksjoner av farlige stoffer i elektronikk, RoHS, vil revideres.
• Kommisjonen vil foreslå et nytt rammeregelverk for batterier for å gjøre den stadig voksende verdikjeden for batterier til el-biler mer bærekraftig, og for å øke potensialet for sirkularitet for alle typer batterier. Det vurderes en utfasing av enkelte batterier som ikke kan lades opp. Ved revisjon av regelverket for kasserte kjøretøy vil Kommisjonen vurdere obligatoriske krav til innhold av sekundær råvare for visse materialer og komponenter, og å øke materialgjenvinningsgraden.
• Mengden avfall fra emballasje vokser stadig, og utgjorde 173 kg emballasjeavfall per innbygger i 2017. Målsetningen for videre arbeid er å unngå overemballering og at all emballasje på EU-markedet skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2030. De grunnleggende kravene til emballasje i EUs emballasjedirektiv skal revideres, og regulering av emballasje som er i kontakt med mat vil gjennomgås for å sikre sirkulær økonomi samtidig som det ikke går på bekostning av matsikkerhet.
• EUs strategi for plast i en sirkulær økonomi fra 2018 har igangsatt en rekke initiativer for å adressere utfordringer gjennom verdikjeden for plast, som det vedtatte direktivet om plastprodukter. Kommisjonen vil foreslå obligatoriske krav om innhold av sekundær plastråvare og avfallsreduserende tiltak for emballasje, byggematerialer og kjøretøy. Mikroplast i miljøet vil adresseres ved å legge restriksjoner på mikroplast som med intensjon er tilsatt produkter. Merking, standardisering, sertifisering og løsninger for oppsamling skal redusere mikroplast som kommer fra slitasje av produkter. Kommisjonen vil skaffe mer kunnskap om mikroplast i miljø, mat og drikkevann, samt utvikle harmoniserte metoder for måling. Et kommende rammeregelverk skal sikre bærekraftig bruk av biobasert plast og bionedbrytbar eller komposterbar plast.
• Tekstiler er den fjerde største sektoren med hensyn til miljøbelastning og råvareforbruk, samtidig som under 1 pst. av tekstilene i verden materialgjenvinnes til nye tekstiler. Kommisjonen vil foreslå en strategi om tekstiler i sirkulær økonomi med mål om å styrke industriens konkurransekraft, fremme bærekraftige tekstiler, adressere "fast fashion" og øke ombruk og materialgjenvinning. Det nye rammeregelverket for bærekraftige produkter og utvidelsen av økodesigndirektivet står sentralt.
• EUs kommende byggstrategi skal bidra til mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg og anlegg, og vil sammen med revidering av EUs forordning om byggevarer, krav om bruk av sekundær råvare, nye materialgjenvinningsmål mv. fremme mer sirkulære bygg. I Green Deal forespeiles det en «renovasjonsbølge» som skal sørge for store forbedringer i energieffektiviteten for bygg - her vil sirkulær økonomi være sentralt.
• Mat, vann og næringsstoffer: I den kommende "jord til bord"-strategien vil Kommisjonen adressere verdikjeden for mat, og de vil innføre et mål for reduksjon av matavfall i tråd med FNs bærekraftsmål. Distribusjon og forbruk av mat vil også adresseres i det kommende rammeregelverket for bærekraftige produkter, og de vil vurdere regulatoriske virkemidler for å erstatte engangsemballasje, -servise og -bestikk i matindustrien med ombrukbare artikler. Kommisjonen vil også arbeide for å sikre bærekraft for fornybare biobaserte materialer, og utnyttelse av næringsstoffer vil blant annet adresseres gjennom en mulig revidering av avløpsdirektivet og slamdirektivet.
På tross av stor innsats innen avfall er avfallsmengden stadig voksende, og hver innbygger i EU produserer i snitt omtrent et halvt tonn husholdningsavfall per år. Kommisjonen vil foreslå mål for avfallsreduksjon for utvalgte avfallsstrømmer i rammedirektivet om avfall, og jobbe for at nylig vedtatte minimumskrav om utvidet produsentansvar etterfølges. Innsatsen for å sikre overholdelse av krav i avfallsregelverket vil styrkes ytterligere.
For å sikre et velfungerende marked for sekundære råvarer vil Kommisjonen harmonisere systemene for separat innsamling av avfall, og vurderer tiltak rettet mot logistikk, merking, informasjon og økonomiske insentiver. Krav om bruk av sekundære råvarer i produkter, EU-kriterier for avfallsfasens opphør og økt fokus på standardisering vil også stå sentralt.
For å håndtere utfordringer knyttet til helse- og miljøfarlige stoffer i avfallsstrømmer vil Kommisjonen utvikle metodologi for å spore og minimere innholdet av slike stoffer i materialgjenvunnet materiale og produkter, samt harmonisere informasjonssystemer for slike stoffer. Den kommende strategien om bærekraftige kjemikalier vil se på utfordringer i grensesnittet mellom regelverkene for kjemikalier, produkter og avfall. Kommisjonen vil revidere regelverket for persistente organiske miljøgifter (POPs) i tråd med endringer under Stockholmkonvensjonen. For farlig avfall vil de forbedre klassifisering og håndtering av avfallet for å sikre rene strømmer til materialgjenvinning, og klassifiseringen av farlig avfall skal harmoniseres ytterligere med klassifiseringen av kjemikalier der det er nødvendig.
Eksport av avfall ut av EU anses som et problem, både fordi man ikke er sikret forsvarlig håndtering men også fordi det tapper EU for ressurser. Grensekryssforordningen skal revideres for å tilrettelegge for sirkulær økonomi i EU, og for å hindre at Europa eksporterer sine avfallsproblemer til tredjeland. Ulovlig eksport av avfall vil adresseres, blant annet ved å styrke kontroll.
Kommisjonen ønsker å etablere en metodikk for å måle klimaeffekten av sirkulær økonomi og hvordan omstillingen bidrar til klimatilpasning. Kommisjonen vil styrke rollen til sirkulær økonomi ved fremtidige revisjoner av nasjonale energi- og klimaplaner, og utforske hvordan et regulatorisk rammeverk for sertifisering av opptak og lagring av karbon kan utformes.
For å fremme omstillingen arbeider Kommisjonen med sirkulær økonomi som del av EUs taksonomisystem for bærekraftig finans og revidering av statsstøtteregelverket, og de vil fremme bruk av miljøavgifter på deponi og forbrenning av avfall. Kommisjonen ønsker at medlemslandene skal kunne bruke merverdiavgiften aktivt for å stimulere til økt aktivitet innen sirkulær økonomi, for eksempel for reparasjonstjenester.
Forskning, innovasjon, ny teknologi og digitalisering er viktige drivkrefter, og programmene LIFE og Horisont Europa står sentralt, sammen med blant annet digitale produktpass som sørger for at forbrukere har tilgang på god informasjon ved kjøp av produkter.
Kommisjonen tar sikte på å bli en ledende global aktør på sirkulær økonomi, og vil blant annet jobbe for en global avtale om plast, samt etablere en «Global Circular Economy Alliance» for å identifisere kunnskapshull og barrierer i overgangen til en sirkulær økonomi. Kommisjonen vurderer å ta initiativ til diskusjoner om en internasjonal avtale på forvaltning av naturressurser. Kommisjonen ønsker å benytte reformprosessen for WTO slik at handelsregelverket støtter opp om en sirkulær økonomi.
EUs rammeverk for måling av sirkulær økonomi vil forbedres. EU-kommisjonen vil i større grad følge opp utviklingen i EU-medlemslandene under plan- og overvåkningsordningen det Europeiske Semester.
Vurdering
De varslede initiativene vil utredes nærmere av EU, og forslag til regelverk må forhandles fram mellom EUs institusjoner. Det er derfor vanskelig å fastslå betydningen for Norge på nåværende tidspunkt, men det er sannsynlig at arbeidet vil gi behov for endringer i norsk regelverk. Det vil utarbeides oppdaterte EØS-notater på regelverksforslag som er EØS-relevant. Handlingsplanens initiativer berører flere departementers arbeidsområder.