BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.6.2020)

Sammendrag av innhold
Forordningen er en del av Kommisjonens regelverkspakke med tiltak for transportsektoren, som ble lagt frem 29. april 2020. Rettsaktene i pakken skal avhjelpe følger av COVID-19-situasjonen. Denne forordningen dreier seg om forlengelse av visse sertifikater, lisenser og tillatelser innen veg, bane og sjø. Bakgrunnen er at COVID-19-situasjonen gjør det vanskelig å gjennomføre de nødvendige formaliteter og prosedyrer for å fornye, forlenge eller opprettholde disse.

Formålet med forordningen er å fastsette spesifikke midlertidige tiltak, som skal sikre en forlengelse av gyldighetsperioden for visse sertifikater, lisenser og tillatelser. Det gjelder for sertifikater, lisenser og tillatelser, som utløper mellom 1. mars og 31. august 2020. Tiltakene har som formål å ivareta et fungerende indre marked, et høyt nivå av transportsikkerhet og rettsikkerhet for aktørene.

Når det gjelder Kommisjonens rolle, vil denne for EØS EFTA-landene dekkes av ESA, jf. EØS-avtalen Protokoll 1.

Artikkel 2 – Yrkessjåførbevis

Forordningen artikkel 2 gjelder forslag om midlertidig forlengelse av tidsfristene for gjennomføring av etterutdanning for yrkessjåfører.

Yrkessjåførdirektivet artikkel 8 nr. 2 og nr. 3 stiller krav om etterutdanning for yrkessjåfører hvert femte år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse ble utstedt for første gang eller fornyet. Kravet er gjennomført i norsk rett i yrkessjåførforskriften § 12.

Covid-19 situasjonen gjør at personer kan ha vanskeligheter med å etterkomme kravet til å gjennomføre etterutdanningskurset eller fornye de dokumenter som viser at kravene er etterkommet. For å sikre kontinuitet i vegtransporten, til tross for de utfordringer Covid-19 fører med seg foreslår Kommisjonen en midlertidig forlengelse av de ordinære fristene yrkessjåførdirektivet setter.

Kommisjonen foreslår at det i tilfeller hvor fristen for å fullføre etterutdanningen er mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020, gis en utsettelse på seks måneder. Ved EP og Rådets behandling (status per 15. mai) er dette endret til perioden 1. februar- 31. august og utsettelse med syv måneder. Gyldigheten på yrkessjåførkompetanse som utløper i denne perioden skal bli tilsvarende utvidet. Dette gjelder uavhengig av om yrkessjåførkompetansen kommer til uttrykk gjennom kode 95 på førerkortet, eller om det er utstedt særskilt bevis for yrkessjåførkompetanse.

Foruten de tidsspesifikke forlengelser som er foreslått åpner Kommisjonen i sitt forslag for at det gjennom søknad fra medlemsland kan innvilges unntak som går utover de tidsrammer som nå er foreslått, dersom medlemslandene anser det som fortsatt vanskelig å få fornyet på ordinært vis grunnet Covid-19. Det kan søkes om å forlenge gyldighetstiden på utløpt yrkessjåførkompetansen utover seks måneder, og/eller søkes om å gi forlengelse for yrkessjåførkompetanse som er utløpt også etter 31. august 2020.

Ved behandlingen i EP og Rådet (tekst tilgjengelig 15. mai) er det inntatt forslag til nytt nr 4 som tydeliggjør at tiltak som statene har tatt fra 1. februar og frem til ikrafttreden skal forbli gyldige.

Artikkel 3 - førerkort

Forordningen artikkel 3 gjelder forslag om midlertidige forlenget gyldighetstid for førerett og førerkort.

Direktiv 2006/126/EF (tredje førerkortdirektiv) artikkel 7 gir krav som må være oppfylt før førerkort kan utstedes første gang og ved fornyelse, samt angir hvilke gyldighetsperioder de ulike førerkortklassene skal ha. Direktivets vedlegg 1 punkt 3 bokstav d stiller krav til den fysiske utformingen av førerkortet, hvor blant annet gyldighetsdatoen for førerkortet skal fremgå. Disse kravene er gjennomført i norsk rett i førerkortforskriften.

Forordningen gir en forlengelse av føreretten i de tilfeller hvor utløpsdato for førerkortet er mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020. Ved EP og Rådets behandling (status per 15. mai) er dette endret til perioden 1. februar- 31. august og utsettelse med syv måneder

Foruten de tidsspesifikke forlengelser som er foreslått åpner Kommisjonen for at det gjennom søknad fra medlemsland kan innvilges unntak som går utover tidsrammene, dersom medlemslandene anser det som fortsatt vanskelig å få fornyet førerkortet på ordinært vis grunnet Covid-19. Det kan søkes om å forlenge gyldighetstiden på utløpte førerkort utover seks måneder, og/eller søkes om å gi forlengelse for førerkort som er utløpt også etter 31. august 2020.

Ved behandlingen i Rådet og EP (status per 15. mai) er det tatt inn en såkalt "opt-out"-bestemmelse, som gir medlemslandene mulighet til ikke å benytte adgangen til forlengelse dersom det ikke anses behov for det. Dette må i tilfelle meldes Kommisjonen innen 1 august. Andre lands bestemmelser om å benytte adgangen må uansett respekteres.

Artikkel 4 – fartsskrivere og sjåførkort

Forordningen § 4 gjelder utsatt frist for kalibrering av fartsskriver og for sjåførkort.

Forordning 165/2014 regulerer plikten til å montere og bruke fartsskriver for å dokumentere etterlevelsen av kjøre- og hviletidsreglene for yrkessjåfører i tungtransport. Forordningen gjelder som norsk forskrift, jf. kjøre- og hviletidsforskriften § 1. Ifølge forordningen artikkel 23 nr. 1 må fartsskrivere kontrolleres av godkjent verksted hvert andre år. Etter artikkel 26 nr. 6 har sjåførkort en gyldighet på fem år. Ved fornyelse av sjåførkort har utstedende myndigheter 15 dager på seg til å utstede nytt kort, jf. artikkel 28 nr. 3. Ved erstatning har de åtte dager på seg, jf. artikkel 29 nr. 4.

Forordningen artikkel 4 (1) gjelder tilfeller hvor fartsskriveren skulle vært kalibrert mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020 (referanseperioden) og det gis en utsettelse på seks måneder fra tidspunktet fartsskriveren skulle vært kalibrert. I Rådets og EPs forslag (per 15. mai) er perioden endret til 1. februar- 31. august og utsettelse på sju måneder.

Forordningen artikkel 4 (2) og (3) gjelder at utstedende myndigheter ved søknad om fornyelse eller erstatning av sjåførkort i perioden 1. mars til 31. august 2020, får to måneder på seg til å utstede nytt sjåførkort. Frem til sjåføren mottar det nye kortet, skal han/hun kunne kjøre på utskrift iht. artikkel 35(2). Ved erstatning på grunn av skadet eller defekt sjåførkort, må sjåføren i tillegg kunne bevise at han/hun har returnert sjåførkortet.

Dessuten har forordningen i artikkel 4 (4) og (5) en dispensasjonsordning, hvor Kommisjonen etter søknad fra medlemsland kan tillate lengre utvidelser eller lengre referanseperiode enn angitt i forordningen.

Ved behandlingen i Rådet og EP (status per 15. mai) er det tatt inn en såkalt "opt-out"-bestemmelse, som gir medlemslandene mulighet til ikke å benytte adgangen til forlengelse dersom det ikke anses behov for det. Dette må i tilfelle meldes Kommisjonen innen 1 august. Andre lands bestemmelser om å benytte adgangen må uansett respekteres.

Artikkel 5 – periodisk kjøretøykontroll

Forordningen artikkel 5 gjelder utsatt frist for gjennomføring av godkjent periodisk kontroll.

Direktiv 2014/45/EU artikkel 5 regulerer hvor ofte kjøretøy som er kontrollpliktige skal gjennomgå en godkjent periodisk kjøretøykontroll (kontrollintervallet), herunder beregningen av frister for slik kontroll. Artikkel 10 stiller krav om at det skal utstedes et bevis på at et kjøretøy er godkjent, når kjøretøyet godkjennes i en periodisk kontroll. Videre stiller vedlegg II til direktivet, punkt 8 krav om at det på kontrollseddelen etter en gjennomført periodisk kontroll skal fremgå fristen for når kjøretøyet må ha gjennomgått neste periodiske kontroll.

Kommisjonen viser til at gjennomføring av periodiske kontroller har blitt vanskeliggjort på grunn av de ekstraordinære omstendighetene som utbruddet av COVID-19 har ført med seg.

Forordningen fastslår derfor at det i tilfeller der fristen for å gjennomføre en godkjent periodisk kontroll ihht. artikkel 5 er mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020, skal fristen kunne anses å være forlenget med en periode på seks måneder. Videre skal gyldigheten av beviset på godkjent kontroll, jf. artikkel 10 og fristen for neste kontroll på kontrollseddel, jf. vedlegg II punkt 8 også anses gyldige i ytterligere seks måneder, dersom de utløper i perioden 1. mars 2020 og 31. august 2020.

Ved behandlingen i Rådet og EP (status per 15. mai) er det tatt inn en såkalt "opt-out"-bestemmelse, som gir medlemslandene mulighet til ikke å benytte adgangen til forlengelse dersom det ikke anses behov for det. Dette må i tilfelle meldes Kommisjonen innen 1 august. Andre lands bestemmelser om å benytte adgangen må uansett respekteres.

Artikkel 6 - løyve

Forordningen endrer forordning 1071/2009. Forordningen gjelder som norsk forskrift, jf. yrkestransportforskriften § 1a. Etter artikkel 13(1)(c) kan løyvemyndighetene gi en frist på høyst seks måneder til et foretak for å bevise at de har tilfredsstillende økonomisk evne, slik som kreves for å beholde løyvet sitt.

Etter forordningen artikkel 6 gis løyvemyndighetene mulighet til å øke fristen fra 6 til 12 måneder.

Artikkel 7 og 8 – fellesskapstillatelser, førerattester og internasjonalt ruteløyve

Forordningen endrer forordning (EF)1072/2009 om felles regler om vilkår for utøvelse av yrket som transportør på veg og forordning (EF) 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss.

Forordning 1072/2009 og 1073/2009 gjelder som norsk forskrift, jf. yrkestransportforskriften §§ 53 og 55. Etter forordning 1072/2009 artikkel 4(2) og 1073/2009 artikkel 4(4) utstedes fellesskapstillatelser for høyst ti år, med mulighet for fornyelse.

Førerattester for tredjelandssjåfører som driver godstransport etter forordning 1072/2009 artikkel 5(7) utstedes med maksimalt fem års varighet.

Internasjonalt ruteløyve utstedes etter forordning 1072/2009 kapittel III. Blant annet har løyvemyndighetene etter artikkel 8(3) fire måneder på seg til å behandle søknad om internasjonalt ruteløyve. Når berørte medlemsstater anmodes om å gi samtykke, har de normalt to måneder på seg til å gi sitt svar.

Forordningen fastslår i artikkel 7(1) og (2) at fellesskapstillatelser og førerattester som utgår i perioden 1. mars 2020 til og med 31. august 2020 får forlenget gyldighet med seks måneder.

Videre fastslås det at løyvemyndighetene, for søknader om internasjonalt ruteløyve sendt mellom 12. desember 2019 og 31. august 2020, får seks måneders frist til å behandle dem. Videre at berørte medlemsstater som anmodes om å gi samtykke, får tre måneder på seg til å gi sitt svar. Kommisjonen gir en dispensasjonsordning hvor de etter søknad fra medlemsland kan tillate lengre utvidelser enn angitt i forordningen.

Endringer på jernbaneområdet

Det gjøres endringer i dagens sikkerhetsdirektiv (2004/49), nytt sikkerhetsdirektiv (2016/798), dagens samtrafikkdirektiv (2008/57), nytt samtrafikkdirektiv (2016/797), førerdirektivet (2007/59) og direktiv om felles europeisk jernbaneområde (2012/34).

For jernbane er de aktuelle tiltakene knyttet til seks måneder automatisk forlengelse av sikkerhetssertifikat, sikkerhetsgodkjenninger, lisenser, sertifikater og førerbevis.

Nærmere om de enkelte endringene

Endringer i direktiv 2007/59/EF (førerdirektivet)

Kommisjonen gjør endringer i artikkel 14, 15 og 16 i direktiv 2007/59/EF som er implementert i førerforskriften. Det fastslås at førerbevis som utløper i tidsperioden 1. mars 2020 til 31. august 2020 automatisk forlenges i seks måneder. Det samme gjelder for sertifikater. De periodiske kontrollene som utløper i samme periode, blir også forlenget i seks måneder.

Endringer i direktiv 2004/49/EF (dagens sikkerhetsdirektiv) og direktiv (EU) 2016/798 (nytt sikkerhetsdirektiv)

Uavhengig av hva som i dag følger av artikkel 10 og artikkel 11 i direktiv 2004/49/EF, så skal de nye foreslåtte fristene gå foran. Det gis en automatisk forlengelse av gyldigheten av sikkerhetsgodkjenning til infrastrukturforvalter og sikkerhetssertifikat til jernbaneforetak i seks måneder, for sertifikater og godkjenninger som har en utløpsdato mellom 1. mars og 31. august.

Det gjøres endringer i artikkel 10 og 12 i direktiv (EU) 2016/798. De materielle endringene her er identiske som de omtalte endringene i direktiv 2004/49/EF.

Endringer i direktiv 2012/34/EU (direktiv om et felles europeisk jernbaneområde)

Direktiv 2012/34/EU artikkel 24 åpner for å gi midlertidig lisenser til jernbaneforetak som allerede har lisens, men som ikke lengre oppfyller kravet til økonomisk evne. Slike midlertidige lisenser kan gis en gyldighet på opptil seks måneder. Det er altså for disse midlertidige lisensene det gis en automatisk forlengelse på seks måneder.

Videre får søknader om lisens som er mottatt fra 12. januar til 31. august en utsatt frist for sikkerhetsmyndighetens endelige vedtak fra 3 måneder til 9 måneder.

Dersom et foretak som ikke lengre oppfyller kravene til økonomisk evne, men hvor sikkerheten ikke påvirkes av dette, så kan sikkerhetsmyndigheten vurdere at de likevel ikke skal trekke tilbake lisensen. Dette forutsetter at det er sannsynlig at foretaket vil kunne fylle kravet til økonomisk evne igjen i løpet av seks måneder. Etter disse seks månedene må sikkerhetsmyndigheten vurdere foretaket og ta stilling til om lisensen skal trekkes endelig tilbake eller om de skal få en midlertidig lisens etter artikkel 24 i direktiv 2012/34/EU.

Endringer på maritimt område

Skipssikkerhet

Forordningen berører maritimt regelverk og skipssiden gjennom artikkel 16 som utvider visse tidsfrister i forordning 725/2004 om styrket sikring av skip og havneanlegg.
Artikkel 16 (2) gir mulighet for å gjennomføre trening for fartøyets besetning som beskrevet i forordningens vedlegg III, ISPS-koden del B regel 13.6, to ganger i løpet av 2020, med maksimalt seks måneder intervall mellom treningene, dersom det ikke er mulig å gjennomføre treningen som normalt. Normalt skal denne treningen gjennomføres minst hver tredje måned.
Periodiske øvelser for rederiets- og fartøyets sikkerhetsoffiserer som beskrives i forordningens vedlegg III, ISPS-koden del B regel 13.7, skal normalt avholdes minst én gang hvert kalenderår, og det skal være høyst 18 måneder mellom øvelsene. Forordningen artikkel 16 (3) medfører nå at for øvelser som skulle ha vært utført mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020 blir fristen for gjennomføring utsatt med seks måneder, senest inntil 31. desember 2020. Dersom flaggstaten ser at det på grunn av Covid-19-restriksjoner er vanskelig å få gjennomført disse øvelsene innen fristene fastsatt i artikkel 16 (3), kan det sendes en forespørsel til Kommisjonen (ESA) om endring av fristene. Dette må gjøres innen 15. juli 2020.
Både regel 13.6 og 13.7 i forordningens vedlegg III, ISPS-koden del B, er gjort obligatoriske gjennom forordningens artikkel 3 (5).

Havnesikring

Utbrudd av COVID-19 har vanskeliggjort fornyelse av sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for ISPS-havner innenfor de tidsfrister som følger av EUs regelverk for havnesikring (Forordning 725/2004 og Direktiv 2005/65). I en periode er det derfor nødvendig å innføre fleksible og pragmatiske løsninger uten at dette skal gå på kompromiss med sikkerhet. Det legges til rette for å utvide gyldigheten av havnsikringsvurderinger i en rimelig periode og lette på krav til periodemessige øvelser og drill. Nærmere frister fremgår av forordningen.

I norsk lov implementerer forskrift om havneanlegg og forskrift om havner henholdsvis (Forordning 725/2004 og Direktiv 2005/65). Begge forskriftene er hjemlet i havne- og farvannsloven § 53.

Innenlands vannveier

Forordningen medfører videre forlengelse av visse sertifikater og tidsfrister for medisinsk undersøkelse i rettsakter som gjelder innlands vannveier. Dette gjelder direktiv 96/50 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innenfor transportsektoren innlands vannveier (forslagets artikkel 14) og direktiv 2016/1629 om fastsettelse av tekniske krav til fartøyer for fart på innlands vannveier (forslagets artikkel 15). Begge disse direktivene er inntatt i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i norsk rett. I Norge finnes det ikke innlands vannveier, og i tråd med langvarig praksis vil rettsakten kunne innlemmes i EØS-avtalen uten at det får konsekvenser for norsk lovgivning.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Da dette er en forordning, vil den gjennomføres i norsk rett "som sådan", gjennom forskriftsendring. Siden forslaget berører flere sektorer og regelverk er det ikke mulig å finne én lovhjemmel. Vegdelen av forslaget kan gjennomføres med hjemmel i vegtrafikkloven og yrkestransportloven. Jernbanedelen av forslaget kan gjennomføres ved endring av jernbaneloven. Endringen på maritimt område kan gjennomføres med hjemmel i havne- og farvannsloven og skipssikkerhetsloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Siden forordningen kun gir kortvarige midlertidige forlengelser, antas de økonomiske og administrative konsekvvensene ikke å bli betydelige. Særlig dersom Norge benytter opt-out muligheten i art. 4 og 5.

Sakkyndige instansers merknader
Informasjon om forslaget til forordning ble lagt ut på SDs nettside på regjeringen.no 4. mai, med frist for innspill 15. mai. Det ble gitt kort frist pga. rask behandling i EU-systemet.

Forslag til forordning ble også oversendt berørte etater for innspill til norsk posisjon, med samme frist.

Vurdering

Artikkel 2 – Yrkessjåførbevis

Vi har allerede nasjonalt fastsatt likende bestemmelser som det som foreslås. Forskrift om midlertidig forlengelse av utløpt førerett, utrykningskompetanse og yrkessjåførkompetanse (ekstraordinære tiltak i forbindelse med koronavirus) ble fastsatt 17. mars 2020. Forskriften § 4 gir midlertidig forlengelse av utløpt yrkessjåførkompetanse i seks måneder fra utløpsdato for yrkessjåførkompetanse som er utløpt i perioden 1. januar 2020 til og med 30. september 2020.. Det norske tiltaket omfatter altså en lengre tidsperiode enn det som framgår av forslag.

Ettersom de norske tiltakene har noe videre tidsrammer enn forordningen, kan det være nødvendig å vurdere om Norge skal fremlegge en begrunnet forespørsel for ESA, for godkjenning av de tidsrammer vi har fastsatt her i landet. Det må også vurderes om de frister som fremgår av forskrift om midlertidig forlengelse av utløpt yrkessjåførkompetanse m.m. fortsatt anses som tilstrekkelige ut ifra den nåværende situasjonen i Norge. Fristen for å fremlegge en slik begrunnet forespørsel er i EP og Rådets endrede forslag satt til 1. august 2020.

Perioden i det norske reglene som går forut for for forslaget (utløpt i perioden 1- 31. januar) vil ha en utsettelse som utløper 31. juli, og antas ikke berørt.

Forordningen anses relevant og akseptabelt for Norge.

Artikkel 3 - førerkort

Det er allerede gitt midlertidig forlengelse av førerett gjennom forskrift om midlertidig forlengelse av utløpt førerett, utrykningskompetanse og yrkessjåførkompetanse (ekstraordinære tiltak i forbindelse med koronavirus) fastsatt 17. mars 2020. Forskriften § 2 gir midlertidig forlengelse av utløpt førerett i seks måneder fra utløpsdato for førerett som er utløpt i perioden 1. januar 2020 til og med 30. september 2020. Den midlertidige forlengelse som er fastsatt i Norge omfatter altså en lengre tidsperiode enn det som framgår av forslaget. De forlengelser som er fastsatt ved forskrift i Norge gjelder likevel ikke alle grupper med førere. Personer som har fylt 80 år, og som har en førerett som utløper i perioden 1. mars 2020 til og med 30. juni 2020, gis en forlenget gyldighet på tre måneder. Dette er altså flere måneder kortere forlengelse enn det som foreslås i forordningen. Personer som har førerett med kortere gyldighet enn normalt, grunnet helsemessige årsaker, er ikke omfattet av de midlertidige forlengelsene som er fastsatt i forskriften jf. forskriftens virkeområde i § 1 tredje ledd. Oppfyllelse av helsekravene er en forutsetning for å få utstedt førerkort jf. førerkortdirektivets artikkel 7.

Ved at vi har avvikende tidsperioder og visse unntak som avviker fra forslaget må det vurderes om Norge skal benytte adgangen til ikke å benytte seg av ordningen, eventuelt søke om forlengelse. Det må også vurderes om de frister som fremgår av forskrift om midlertidig forlengelse av utløpt førerett m.m. fortsatt anses som tilstrekkelige ut ifra den nåværende situasjonen i Norge. Fristen for å fremlegge en slik begrunnet forespørsel er i Rådets og EPs forslag 1. August 2020.

Forordningen anses relevant og akseptabelt for Norge.

Artikkel 4 – fartsskrivere og sjåførkort

Norge har ikke fastsatt særlige bestemmelser for dette, men anser innholdet som akseptabelt, særlig fordi det gis mulighet for å velge å ikke benytte seg av muligheten nasjonalt.

Fartsskriververksteder og utstyrsleverandører melder melder at de fleste fartsskriververkstedene på tungbilsiden er åpne, og at det ikke er problemer med kapasitet. Dersom fristen for å kalibrere blir utsatt vil dette ha negative økonomiske konsekvenser for fartsskriververkstedene. Det meldes i tillegg fra fartsskriververksteder at en eventuell utsettelse vil føre til en «flaskehals» når fristen går ut for de som benytter seg av et eventuelt unntak samtidig som de med ordinær frist for to-årskontrollene.

Manglende kalibrering vil kunne føre til enkelte mindre praktiske utfordringer ved at fartsskriveren vil varsle om dette og generere feilkode, og som kan være et forstyrrende element for føreren. Føreren vil i slike tilfeller måtte kvittere vekk feilmeldingen hver gang kjøretøyet startes. Selv om manglende kalibrering av fartsskriveren kan medføre at fartsskriveren ikke oppgir riktig hastighet eller distanse, er det fullt mulig å kontrollere etterlevelsen av reglene om kjøretid, pauser og hvile.

Når det gjelder utsatt frist for å utstede fartsskriverkort har vi i Norge allerede lagt til rette for at fornyelser og erstatning kan skje uten at man må møte opp fysisk på trafikkstasjonen. Videre har vi ikke fått signaler fra sjåfører om at det er forsinkelser i selve utsendelsen av sjåførkort. Den utvidede muligheten for sjåfører til å kjøre på utskrift i påvente av nytt kort, synes nødvendig for å sikre at sjåfører kan fortsette å jobbe samtidig gir det en viss økt risiko for juks, men effekten antas å være minimal.

Ved at Norge ikke har hatt behov for særlige regler på dette området, sammenholdt med behov for aktivitet i verkstedbransjen er det viktig at det foreligger en mulighet til ikke å benytte muligheten, og det vil være høyst aktuelt at Norge benytter denne muligheten. Når denne muligheten foreligger anses forordningen relevant og akseptabelt for Norge

Artikkel 5 – periodisk kjøretøykontroll

Vi har allerede iverksatt nasjonale tiltak i form av utsatte kontrollfrister for så å vurdere at videre tiltak av denne typen verken er hensiktsmessig eller nødvendig her.

Statens vegvesen vedtok 16. mars 2020 at alle kjøretøy med frist for godkjent periodisk kontroll, som utløper i perioden fra og med 13. mars 2020 til og med 30. april 2020, skulle få sin frist utsatt med to kalendermåneder.

Ved vurdering av behovet for ytterligere tiltak knyttet til periodisk kontroll mot slutten av april 2020, kom vi frem til at det ikke er behov for å gi ytterligere generelle fristutsettelser.

Bransjeorganisasjonene, blant annet Norges Bilbransjeforbund, melder at verkstedene/kontrollorganene er i drift og har nødvendig kontrollkapasitet. De uttrykker bekymring for at en ytterligere forlengelse av ordningen med utsatt frist for kontroll vil kunne gi et så stort etterslep av kjøretøy som må kontrolleres at de kan få problemer med overholdelse av frister mv.

Kjøretøyeiere som på grunn av sykdom, karantene eller isolasjon er forhindret fra å få kjøretøyet kontrollert og godkjent innen kontrollfristen, kan individuelt søke Statens vegvesen om utsettelse.

Ved at Norge ikke lenger har behov for særlige regler på dette området, sammenholdt med behov for aktivitet i verkstedbransjen, er det viktig at det foreligger en mulighet til ikke å benytte muligheten, og det vil være høyst aktuelt at Norge benytter denne muligheten. Når denne muligheten foreligger anses forordningen relevant og akseptabelt for Norge

Artikkel 6 - løyve

Vi kan ikke se at det er grunn til å ha innsigelser til fororodningen på dette området. Dersom en virksomhet på gunn av Covid-19 krisen har mistet sin økonomiske evne, kan det være en fordel å forlenge perioden fra 6 til 12 måneder. Hensikten med forslaget er å gi virksomhetene tilstrekkelig tid til å få sin økonomiske evne i balanse.

Artikkel 7 og 8 – fellesskapstillatelser, førerattester og internasjonalt ruteløyve

Når det gjelder forlengede frister for fellesskapstillatelsens gyldighet og forlenget frist for førerattest, vil dette hovedsakelig følges opp og håndteres av kontrollmyndigheten. Vi kan ikke se at det oppstår utfordringer for kontrollen at disse tillatelsene får utvidet gyldighet. I tillegg utstedes det svært få førerattester i Norge. Parlamentet og Rådet har i sin behandling av forslaget foreslått at det skal være opp til medlemsstatene å vurdere om man trenger å gi forlengelse av fristene for disse tillatelsene. Forordningen er akseptabel for Norge.

Når det gjelder utvidet behandlingstid for søknader om internasjonalt ruteløyve, kan vi ikke se at forordningen har nevneverdige konsekvenser for Norge. Det er utstedt noen få internasjonale ruteløyver i Norge, og det er per dags dato ikke kommet inn nye søknader. For øvrig har ikke Norge opplevd lengre saksbehandlingstid på løyvesiden som følge av koronasituasjonen.

Jernbaneområdet

Direktiv 2004/49/EF og direktiv (EU) 2016/798:

Dagens sikkerhetsdirektiv 2004/49 er gjennomført i norsk rett. Forslaget har små sikkerhetsmessige konsekvenser. Den foreslåtte perioden fra mars 2020 til august 2020 er en forholdsvis kort periode og vil ikke berøre mange, om noen, utstedte sikkerhetssertifikater. Samtidig er en seks måneds utsettelse en forholdsvis kort periode sammenlignet med sertifikatets varighet på fem år. Det forutsettes at de profesjonelle aktørene har innarbeidede rutiner for å ivareta de sikkerhetskrav som regelverket setter.

Statens jernbanetilsyn har et løpende ansvar for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå på kjøretøy, trafikk og infrastruktur. Dersom det skulle være indikasjoner på at sikkerhetsnivået ikke er ivaretatt vil det blir gjort tiltak med hjemmel i regelverket, uavhengig av de midlertidige forlengelsene. En utsettelse av utløpsdatoen for sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning anses ikke å være problematisk.

Direktiv 2007/59/EF:
Forslaget medfører en utsettelse av utløpsdatoen for førerbevis og sertifikater, og frister for ny periodisk helseundersøkelse og periodiske fag- og språkprøver for førere. Statens jernbanetilsyn har imidlertid ingen førerbevis som utløper i den perioden. Periodiske undersøkelser skal foretas minst hvert tredje år frem til fylte 55 år, og deretter hvert år. På nåværende tidspunkt har imidlertid Statens jernbanetilsyn gitt utsettelse/unntak for helseattester frem til og med 20 september. Forslaget vil således ikke få nevneverdige konsekvenser.

Direktiv 2012/34/EU:

Det foreslås at midlertidige lisenser skal gis en forlengelse på seks måneder, og at sikkerhetsmyndigheten ikke er forpliktet til å tilbakekalle lisenser på bakgrunn av manglende økonomisk evne, dersom det er sannsynlig at foretaket igjen vil oppnå dette igjen innen seks måneder. Ettersom covid-19-utbruddet har skapt en unntakstilstand med økonomiske konsekvenser for næringslivet, kan den økonomiske evnen til foretakene være midlertidig svekket. Det er derfor fornuftig å forlenge fristen for å dokumentere økonomisk evne. Forordningen anses ikke å gi noen sikkerhetsmessige konsekvenser.

Maritimt område

Vedr. skipssikkerhet vurderer Sjøfartsdirektoratet at fleksibiliteten forordningen gir er positiv, uten å gå for langt i retning av å svekke sikkerhetsmessige forhold. NHD støtter denne vurderingen.

Vedr. havnesikring vurderer SD at endringene er fleksible og rimelige, uten at de går på kompromiss med sikkerheten.

Konklusjon
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er en del av EU-kommisjonens COVID-19 transportpakke som ble lagt frem 29. april 2020. Forordningen har vært hastebehandlet i Rådet og Parlamentet, og ble vedtatt 20. mai. Det gjenstår nå kun publisering i Official Journal. Dette forventes å skje 27. mai. Forordningen vil tre i kraft den dagen det blir publisert i Official Journal.

Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene. Forordningen følger EFTAs "urgent procedure" for Covid-19-saker og vil klareres skriftlig av EØS-komiteen. Fris for klarering av DJCD er 29. mai.