EU-handlingsplan mot hvitvasking av penger
Meddelelse fra Kommisjonen om en handlingsplan for en helhetlig EU-politikk for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme
Communication from the Commission on an Action Plan for a comprehensive Union policy on preventing money laundering and terrorist financing
Norsk omtale av planlagt EU-pakke publisert av Stortingets EU/EØS-nytt 6.5.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.8.2020)
Tiltakene som skisseres i handlingsplanen er blant annet et resultat av funnene i 2019 antihvitvaskingspakken, hvor det ble trukket frem at regelverket i EU er for fragmentert, at tilsynet er ulikt og at det er for svak mulighet for samarbeid mellom de finansielle etterretningsenhetene (FIUs). Handlingsplanen understreker at ikke bare hvitvaskingsregelverket, men også gjennomføringen og håndhevingen må styrkes. Blant annet pekes det på at endring fra direktiv til forordning vil være kunne være naturlig for deler av AMLD V (femte hvitvaskingsdirektivet). Kommisjonen peker også på behov for mer overnasjonalt tilsyn for å sikre tilstrekkelig kvalitet og effektivitet i tilsynet på tvers av EU.
I tillegg til handlingsplanen la Kommisjonen frem en ny og mer transparent metodologi for utvelgelsen av høyrisiko tredjeland som bygger på femte hvitvaskingsdirektivet, samt en oppdatert delegert rettsakt til AMLD V med en liste over høyrisiko tredjeland. Listen bygger på FATFs oppdaterte lister.
Handlingsplanen
Handlingsplanen mot hvitvasking og terrorfinansiering bygger på seks pilarer:
1. Sikre effektiv gjennomføring av eksisterende regelverk (AMLD IV og V)
Handlingsplanen peker på at gjennomføringen av femte hvitvaskingsdirektiv (AMLD V) i mange medlemsland er mangelfull og at det delvis er nasjonale valgmuligheter som svekker den overordnede kvaliteten og effektiviteten i regelverket. Kommisjonen har i tillegg fortsatt flere overtredelsessaker pågående for manglende gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv. Kommisjonen peker på at EBA fullt ut bør benytte de nye hjemlene i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering som de fikk i forbindelse med revisjonen av de europeiske finanstilsynsforordningene. Disse endringene ble vedtatt i EU i desember 2019 og trådte i kraft i EU fra januar 2020. Endringsforordningen er EØS-relevant, men foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.
2. Etablere et sterkere felleseuropeisk regelverk mot hvitvasking og antiterrorfinansiering (single EU rulebook)
Kommisjonen planlegger å fremme forslag til regelverksendringer i første kvartal 2021.
Kommisjonen har flere ganger uformelt gitt uttrykk for at de ønsker å gjøre deler av femte hvitvaskingsdirektivet (AMLD V) til en forordning for å sikre at regelverket er identisk over hele det indre marked. AMLD V er ennå ikke i kraft i EØS-avtalen. EØS/EFTA-statene har derfor fortsatt AMLD IV som EØS-rettslig grunnlag.
3. Etablere et felleseuropeisk tilsyn for å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering
Kommisjonen mener at tidligere saker og undersøkelser viser at nasjonalt tilsyn ikke har vært tilstrekkelig til å forebygge hvitvasking. Kommisjonen planlegger derfor å foreslå nye regler om et felleseuropeisk hvitvaskingstilsyn. Kommisjonen legger opp til et nærmere arbeid og høring om virkeområdet og rolle for et nytt felleseuropeisk tilsynsorgan. I handlingsplanen pekes det på ulike alternativer for hvordan en ny tilsynsmyndighet kan utformes. Etter planen vil Kommisjonen fremme forslag til regelverk om tilsyn i første kvartal 2021.
4. Etablere en støtte- og samarbeidsmekanisme for de finansielle etterretningsenhetene i det enkelte medlemsland (FIU)
FIUene er kritiske for evnen til å oppdage og følge opp mistenkelige transaksjoner. Erfaring fra tidligere saker er at koordineringen mellom FIUene ikke har vært sterk nok. Kommisjonen vil derfor i første kvartal 2021 foreslå en ny koordineringsmekanisme som skal bedre informasjonsflyten mellom FIUene.
5. Bedre flyten av informasjon for strafferettslig håndheving
For effektiv håndheving i hvitvaskingssaker er rask og sikker utveksling av informasjon viktig. Det er allerede på plass felleseuropeiske regler om informasjonsutveksling. Det planlagte senteret for finansiell kriminalitet ved Europol skal bidra til å styrke håndhevingsmekanismene i hvitvaskingssaker. Tilsvarende kan også privat sektor bidra. Kommisjonen planlegger å publisere retningslinjer i første kvartal 2021 for offentlig-privat samarbeid for å forenkle deling av data.
6. Styrke EUs rolle i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering
Kommisjonen ønsker å styrke EUs rolle i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Kommisjonen har derfor parallelt med handlingsplanen utarbeidet en ny metodologi for å håndtere tredjeland som har svakheter i anti-hvitvaskingsregimet. Samtidig har Kommisjonen også oppdatert den delegerte rettsakten til AMLD V med listen over høyrisiko tredjeland. Denne oppdateringen bygger på den siste oppdateringen fra FATF.
Vurdering
En handlingsplanen fører ikke i seg selv til noen nødvendige lovgivningstiltak i Norge. Det påpekes likevel at de ulike sidene av forslagene som skisseres, vil kunne medføre behov for lovendring, mens noe vil kunne gjennomføres i forskrift.
Status
Kommisjonen la 7. mai 2020 frem en ny handlingsplan for arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Formålet med handlingsplanen er å følge opp med konkrete tiltak over de neste 12 månedene for å tette svakheter i eksisterende regelverk og styrke håndheving, tilsyn og koordinering på tvers av EU. Handlingsplanen følger opp vedtak i Rådet og Europaparlamentet om å styrke arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Handlingsplanen skisserer lovgivningstiltak som Kommisjonen ønsker å fremme tidlig i 2021. Handlingsplanen ble sendt på åpen høring for å få innspill til det kommende lovgivningsarbeidet. Høringsfristen var 29. juli 2020. Det ble publisert informasjon om høringen på Finanstilsynets hjemmeside. Norske myndigheter har deltatt tidlig i arbeidet med handlingsplanen gjennom Kommisjonens ekspertgruppe for antihvitvasking og antiterrorfinansiering.
Høringen er publisert her: https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12176-Action-Plan-on-anti-money-laundering/public-consultation
Tiltakene som skisseres i handlingsplanen er blant annet et resultat av funnene i 2019 antihvitvaskingspakken, hvor det ble trukket frem at regelverket i EU er for fragmentert, at tilsynet er ulikt og at det er for svak mulighet for samarbeid mellom de finansielle etterretningsenhetene (FIUs). Handlingsplanen understreker at ikke bare hvitvaskingsregelverket, men også gjennomføringen og håndhevingen må styrkes. Blant annet pekes det på at endring fra direktiv til forordning vil være kunne være naturlig for deler av AMLD V (femte hvitvaskingsdirektivet). Kommisjonen peker også på behov for mer overnasjonalt tilsyn for å sikre tilstrekkelig kvalitet og effektivitet i tilsynet på tvers av EU.
I tillegg til handlingsplanen la Kommisjonen frem en ny og mer transparent metodologi for utvelgelsen av høyrisiko tredjeland som bygger på femte hvitvaskingsdirektivet, samt en oppdatert delegert rettsakt til AMLD V med en liste over høyrisiko tredjeland. Listen bygger på FATFs oppdaterte lister.
Handlingsplanen
Handlingsplanen mot hvitvasking og terrorfinansiering bygger på seks pilarer:
1. Sikre effektiv gjennomføring av eksisterende regelverk (AMLD IV og V)
Handlingsplanen peker på at gjennomføringen av femte hvitvaskingsdirektiv (AMLD V) i mange medlemsland er mangelfull og at det delvis er nasjonale valgmuligheter som svekker den overordnede kvaliteten og effektiviteten i regelverket. Kommisjonen har i tillegg fortsatt flere overtredelsessaker pågående for manglende gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv. Kommisjonen peker på at EBA fullt ut bør benytte de nye hjemlene i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering som de fikk i forbindelse med revisjonen av de europeiske finanstilsynsforordningene. Disse endringene ble vedtatt i EU i desember 2019 og trådte i kraft i EU fra januar 2020. Endringsforordningen er EØS-relevant, men foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.
2. Etablere et sterkere felleseuropeisk regelverk mot hvitvasking og antiterrorfinansiering (single EU rulebook)
Kommisjonen planlegger å fremme forslag til regelverksendringer i første kvartal 2021.
Kommisjonen har flere ganger uformelt gitt uttrykk for at de ønsker å gjøre deler av femte hvitvaskingsdirektivet (AMLD V) til en forordning for å sikre at regelverket er identisk over hele det indre marked. AMLD V er ennå ikke i kraft i EØS-avtalen. EØS/EFTA-statene har derfor fortsatt AMLD IV som EØS-rettslig grunnlag.
3. Etablere et felleseuropeisk tilsyn for å forebygge hvitvasking og terrorfinansiering
Kommisjonen mener at tidligere saker og undersøkelser viser at nasjonalt tilsyn ikke har vært tilstrekkelig til å forebygge hvitvasking. Kommisjonen planlegger derfor å foreslå nye regler om et felleseuropeisk hvitvaskingstilsyn. Kommisjonen legger opp til et nærmere arbeid og høring om virkeområdet og rolle for et nytt felleseuropeisk tilsynsorgan. I handlingsplanen pekes det på ulike alternativer for hvordan en ny tilsynsmyndighet kan utformes. Etter planen vil Kommisjonen fremme forslag til regelverk om tilsyn i første kvartal 2021.
4. Etablere en støtte- og samarbeidsmekanisme for de finansielle etterretningsenhetene i det enkelte medlemsland (FIU)
FIUene er kritiske for evnen til å oppdage og følge opp mistenkelige transaksjoner. Erfaring fra tidligere saker er at koordineringen mellom FIUene ikke har vært sterk nok. Kommisjonen vil derfor i første kvartal 2021 foreslå en ny koordineringsmekanisme som skal bedre informasjonsflyten mellom FIUene.
5. Bedre flyten av informasjon for strafferettslig håndheving
For effektiv håndheving i hvitvaskingssaker er rask og sikker utveksling av informasjon viktig. Det er allerede på plass felleseuropeiske regler om informasjonsutveksling. Det planlagte senteret for finansiell kriminalitet ved Europol skal bidra til å styrke håndhevingsmekanismene i hvitvaskingssaker. Tilsvarende kan også privat sektor bidra. Kommisjonen planlegger å publisere retningslinjer i første kvartal 2021 for offentlig-privat samarbeid for å forenkle deling av data.
6. Styrke EUs rolle i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering
Kommisjonen ønsker å styrke EUs rolle i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Kommisjonen har derfor parallelt med handlingsplanen utarbeidet en ny metodologi for å håndtere tredjeland som har svakheter i anti-hvitvaskingsregimet. Samtidig har Kommisjonen også oppdatert den delegerte rettsakten til AMLD V med listen over høyrisiko tredjeland. Denne oppdateringen bygger på den siste oppdateringen fra FATF.
Vurdering
En handlingsplanen fører ikke i seg selv til noen nødvendige lovgivningstiltak i Norge. Det påpekes likevel at de ulike sidene av forslagene som skisseres, vil kunne medføre behov for lovendring, mens noe vil kunne gjennomføres i forskrift.
Status
Kommisjonen la 7. mai 2020 frem en ny handlingsplan for arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. Formålet med handlingsplanen er å følge opp med konkrete tiltak over de neste 12 månedene for å tette svakheter i eksisterende regelverk og styrke håndheving, tilsyn og koordinering på tvers av EU. Handlingsplanen følger opp vedtak i Rådet og Europaparlamentet om å styrke arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Handlingsplanen skisserer lovgivningstiltak som Kommisjonen ønsker å fremme tidlig i 2021. Handlingsplanen ble sendt på åpen høring for å få innspill til det kommende lovgivningsarbeidet. Høringsfristen var 29. juli 2020. Det ble publisert informasjon om høringen på Finanstilsynets hjemmeside. Norske myndigheter har deltatt tidlig i arbeidet med handlingsplanen gjennom Kommisjonens ekspertgruppe for antihvitvasking og antiterrorfinansiering.
Høringen er publisert her: https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12176-Action-Plan-on-anti-money-laundering/public-consultation