BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn
Forordning (EU) 2018/956 fastsetter krav om overvåking og rapportering av CO2-utslipp og drivstofforbruk fra nye, tunge kjøretøy registrert i EU. Rapporteringen skjer ved at medlemsstatene årlig rapporterer en rekke data om nye kjøretøy registrert i landet (disse dataparameterne er spesifisert i del A i vedlegg I), mens de detaljerte tekniske dataene om kjøretøyene blir rapportert av den enkelte fabrikant (disse dataparameterne er nærmere spesifisert i del B). Forordningens artikkel 8 nr. 2 pålegger EU-kommisjonen å kontrollere kvaliteten på de datene som rapporteres inn av registreringsmyndighetene og kjøretøyfabrikantene.

Om forordning 2020/1079
Forordningen (EU) 2020/1079 spesifiserer prosedyrene for hvordan kontroll og korrigerring av data som innrapporteres etter kravene i forordning (EU) 2018/956 skal gjennomføres. EU-kommisjonen velger ut et antall tilfeldige kjøretøy fra rapporteringsperioden til kvalitetskontroll. Utvalget kjøretøy skal utgjøre mellom to og ti prosent av antall kjøretøy fra hver fabrikant som er registrert i den aktuelle rapporteringsperioden. De utvalgte kjøretøyene identifiseres ved hjelp av understellsnummer (VIN), og fabrikantene skal legge frem dokumentasjonsfilen (records file) som er utskrevet i henhold til forordning (EU) 2017/2400 og kopi av typegodkjenningsattesten for motoren utstedt i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 595/2009 for de respektive kjøretøyene.

Til å kontrollere om dataene som er rapportert er korrekte, benyttes de kryptografiske hashverdiene fra fabrikantenes originale dokumentasjonsfil som sammenstilles med tilsvarende kryptografiske hashverdier fremlagt av den aktuelle medlemsstat i overensstemmelse med rapporteringsforpliktelsene som følger av del A til vedlegg I av forordning (EU) 2018/956. Hvis Kommisjonen oppdager uoverensstemmelser i dataene, får fabrikantene anledning til å korrigere disse. I tillegg må de gi en forklaring på hva uoverensstemmelsene skyldes. Dersom fabrikantene ikke korrigerer sine data, eller om Kommisjonen ikke anser forklaringen eller de korrigerte dataene som tilfredsstillende, gis EU-kommisjonen anledning til selv å gjennomføre nødvendige korrigeringer.

Kommisjonen skal i henhold til forordning (EU) 2018/956 utarbeide et sentralt register over innrapporterte data om tunge kjøretøy. Når det offentliggjøres korrigerte data i dette registeret, skal disse av åpenhetshensyn markeres som rettede data.

Merknader

EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Gjeldende rett/norsk gjennomføring
Det er naturlig å implementere forordningen i samme forskrift som forordning (EU) 2018/956 blir implementert. Sistnevnte forordning er imidlertid ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men er foreslått tatt inn i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler [...og tunge kjøretøy (M, N og O)]. Implementering av forordningen i norsk rett krever lovendring, nærmere bestemt endring av § 13 b i vegtrafikkloven. Implementering av forordning (EU) 2020/1079 kan derfor ikke gjennomføres før dette er på plass. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rapporteringsforpliktelsene som følger av forordning (EU) 2018/956 retter seg mot registreringsmyndigheter og kjøretøyfabrikanter. Rapporteringskravet innebærer at Statens vegvesen må hente ut data fra kjøretøyregisteret Autosys og bearbeide disse noe før de oversendes EU-kommisjonen via Det europeiske miljøbyrået (EEA). Statens vegvesen rapporterer allerede årlig data til EEA i henhold til tilsvarende regulering for person- og varebiler.

Denne forordningen spesifiserer prosedyrene for hvordan kvaliteten på rapporterte data skal kontrolleres, og foregår i hovedsak mellom EU-kommisjonen og kjøretøyfabrikantene. På anmodning fra Kommisjonen, vil også registreringsmyndigheter i enkelte tilfeller måtte gi supplerende informasjon for å løse eventuelle problem. De økonomiske og administrative konsekvensene av denne rettsakten anses derfor som begrenset utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk rett.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil bli forelagt Spesialutvalget for Transport til vurdering. 

Vurdering
Forordningen vurderes av Statens vegvesen å være EØS-relevant og akseptabel. For forordning (EU) 2018/956 er det tatt artikkel 103-forbehold.

Status
Forordningen ble vedtatt 20. juli 2020 og trådte i kraft i EU 11. august 2020.

Forordningen var på nasjonal høring høsten 2020. 

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 04.02.22, beslutning nr. 26/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.