BAKGRUNN (fra fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.7.2020)

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen vedtok 2. juli 2020 å forlenge henholdsvis gruppeunntaket (General Block Exemption Regulation) og forordningen for bagatellmessig støtte (de minimis regulation), som begge utløper 31. desember 2020, til 31. desember 2023. Vedtaket innebærer også en endring av vilkåret i gruppeunntaket om å at det ikke kan gis støtte til "foretak i vanskeligheter".

Gruppeunntaket inneholder i dag et vilkår om at støtte som er hjemlet i forordningen ikke kan gis til foretak som er i "økonomiske vanskeligheter" på tidspunktet støtten tildeles. Formålet er å forhindre at staten bruker offentlig støtte for å holde liv i selskaper som ikke er levedyktige, da dette anses som særlig skadelig for konkurransen. Som følge av COVID-19 utbruddet er imidlertid svært mange foretak, som under normale markedsforhold ville vært levedyktige, kommet i økonomiske vanskeligheter. Disse selskapene er i dag avskåret fra å motta støtte under støtteordninger som er hjemlet i gruppeunntaket. 

For å unngå at selskaper som ville vært levedyktige under normale forhold må legge ned som følge av COVID-19, har Kommisjonen erstattet kravet om at støtte ikke kan gis til selskaper som er i "økonomiske vanskeligheter" med et krav om at støtte ikke kan gis til selskaper som var i "økonomiske vanskeligheter" per 31. desember 2019, dvs. før COVID-19 inntraff. Denne endringen innebærer at selskaper som er kommet i "økonomiske vanskeligheter" som direkte følge av COVID-19, vil kunne motta støtte under ordninger som er hjemlet i gruppeunntaket. 

Endringen er for øvrig i tråd med det som gjelder under de særskilte COVID-støtteretningslinjene (Temporary Framework) som Kommisjonen vedtok i mars i år, og som flere av de norske COVID-støtteordningene er hjemlet i. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det gjeldende gruppeunntaket, og forordningen om bagatellmessig støtte er gjennomført i norsk rett ved forskrift 14. november 2008 nr 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, vedtatt med hjemmel i lov om offentlig støtte §2. Forlengelsen og endringen av disse rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett gjennom en endring av denne forskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget forventes ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Mange norske støtteordninger er i dag hjemlet i gruppeunntaket, som er inntatt i EØS-avtalen. Forordningen er praktisk viktig for norske støttegivere fordi den gir adgang til å etablere støtteordninger uten forhåndsmelding og godkjenning fra ESA (notifikasjonsprosess). Det kan gis støtte til mange ulike formål under gruppeunntaket, f.eks. energi- og miljøstøtte, forsknings- og innovasjonsstøtte, regionalstøtte, og støtte til små- og mellomstore bedrifter. Gruppeunntaket inneholder ikke spesifikke regler om støtte for å avhjelpe effekten av COVID-19, men andre typer støtte gitt under gruppeunntaket vil like fullt kunne være viktig for å hjelpe bedrifter som er berørt av COVID-19. Det er i dag ikke mulig å gi støtte til foretak i "økonomiske vanskeligheter" under dagens gruppeunntak. Hvorvidt et foretak er i "økonomiske vanskeligheter" skal vurderes på tildelingstidspunktet. Under det endrede gruppeunntaket vil tidspunktet for når støttegiver skal vurdere om et foretak er i "økonomiske vanskeligheter" midlertidig endres til 31. desember 2019, dvs. før COVID-19 pandemien inntraff.  En rask implementering av endringene vil være viktig for at også Norge skal kunne benytte seg at det ekstra handlingsrommet som ligger i denne endringen. 

Forordningen om bagatellmessig støtte tillater at støttegivere gir mindre støttebeløp (opptil 200 000 euro per bedrift over en treårsperiode) uten nærmere krav om hva støtten skal brukes til og uten meldeplikt til ESA. En forlengelse av forordningen frem til desember 2023 er derfor praktisk viktig for norske støttegivere.