BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2020)

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la 30. september 2020 frem en melding om Det europeiske utdanningsområdet. Meldingen presenterer en visjon om et felles europeisk utdanningsområde innen 2025. EU-kommisjonen har allerede igangsatt initativer på utdanningsområdet, som EUs kompetansepolitiske agenda, fornyede policyer for fag- og yrkesopplæring, arbeid for å styrke læreres rolle, forbedring av generell utdanning og digital omstilling. Det er likevel behov for et overordnet perspektiv, bl.a. i lys av grønn og digital omstilling. Gjenoppbyggingen av Europa etter Covid-19-pandemien har også vist behovet for en felles innsats innen europeisk utdanning. Meldingen legger vekt på at utdanning er grunnlaget for personlig utvikling, ansettbarhet, og aktivt og ansvarlig medborgerskap, at utdanning er kjernen i den europeiske levemåten og bidrar til å styrke økonomien og demokratiet med frihet, diversitet, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Meldingen legger vekt på seks dimensjoner som er viktig i å oppnå visjonen:

1. Kvalitet: Kvalitet i utdanning er grunnleggende for å utstyre unge mennesker med kunnskap, ferdigheter og holdninger for å lykkes i livet. Det å mestre grunnleggende og generiske ferdigheter, inkludert digital kompetanse, og å utvikle språkferdigheter er sentralt i utdanningen. Mobilitet og samarbeid på tvers av land bidrar til kvalitet i utdanning.

2. Inkludering og kjønnsbalanse: Å lykkes med utdanning skal ikke være koblet til sosioøkonomisk og kulturell status, og utdanningssystemet skal styrke enkeltpersoners muligheter for sosial mobilitet. Fag- og yrkesopplæring skal være mer fleksibel og fremtidsrettet og livslang læring skal bli en realitet for alle. Det må arbeides for kjønnsbalanse i lederstillinger og arbeides mot kjønnsstereotyper, diskriminering og trakassering.

3. Grønn og digital omstilling: Omstillingen til en bærekraftig, klimanøytral økonomi er avhengig av at folk endrer oppførsel og kompetanse, og utdanningssystemet kan være en katalysator. Den grønne omstillingen krever investeringer i utdanning for å øke antall profesjonelle som jobber for en klimanøytral og ressurs-effektiv økonomi. Utdanning på alle nivåer må utstyre folk med digitale ferdigheter og kompetanser. 

4. Lærere og undervisere: Det må utvikles tiltak mot lærermangelen som mange land opplever og læreryrket må verdsettes. Lærere må få mulighet til videreutdanning. Mobilitet for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere må bli del av lærerutdanningen.

5. Høyere utdanning: Det er behov for tettere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner, utvikling av felles pensum og felles kurs, og sømløs bevegelse for studenter mellom utdanningsinstitusjoner i ulike land. Automatisk godkjenning av kvalifikasjoner og studentopphold i utlandet, kvalitetssikring av transnasjonale aktiviteter, og godkjenning av korte kurs som gir såkalte micro-credentials.

6. Geopolitiske dimensjoner: Det er nødvendig å promotere europeiske interesser og verdier, og utdanningssamarbeid bidrar til dette. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å nå FNs bærekraftmål. En integrert del av arbeidet er å utvide assosieringen av ikke-medlemsland, og særlig Vest-Balkan, til Det europeiske utdanningsområdet

I meldingen om Det europeiske utdanningsområdet ligger også det reviderte strategiske rammeverket for europeisk samarbeid om utdanning som skal erstatte det nåværende rammeverket for samarbeid «Education and training 2020 (ET2020)». Rammeverket er et forum hvor landene utveksler beste praksis og lærer av hverandre.

Rammeverket inkluderer følgende oppdaterte mål som skal nås innen 2030:

• The share of low-achieving 15-year-olds in reading, mathematics and science should be less than 15%.
• The share of low-achieving eight-graders in computer and information literacy should be less than 15%.
• At least 98% of children between 3 years old and the starting age for compulsory primary education should participate in early childhood education.
• The share of people aged 20-24 with at least an upper secondary qualification should be 90%.
• The share of 30-34 year-olds with tertiary educational attainment should be at least 50%.
• 50% of the adult population in the EU should participate in learning every year

I perioden frem til 2025 vil det strategiske rammeverket beholde styringsverktøyene i ET2020, slik som arbeidsgruppene og styringsgruppene. Norge deltar i de nåværende arbeidsgruppene, samt flere av styringsgruppene.

Europakommisjonens melding presenterer en rekke tiltak som støtter opp under visjonen om 

• Initiativ om Veien til skolesuksess («Pathway to School Success»).
• Utvikle en europeisk tilnærming til micro-credentials, inkludert forslag til rådsanbefaling i 2021 (slik varslet i ny europeisk kompetansepolitisk agenda).
• Utvikle en transformasjonsagenda for høyere utdanning, som innebefatter et rammeverk for sømløst og ambisiøst samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa.
• Arbeide med å utvikle en Europeisk grad (European degree) sammen med medlemsland og interessenter.
• Utforske mulighetene for en lov om universitetsallianser, som Europeiske universiteter.
• Lansere en Koalisjon for utdanning for klima i 2020.
• Foreslå en rådsanbefaling om utdanning for bærekraftig miljø i 2021, samt foreslå et europeisk kompetanserammeverk knyttet til dette.
• Oppdatert handlingsplan for digital utdanning. 

Europakommisjonen publiserte samme dag (30. september) en melding om Det europeiske forskningsområdet. Meldingene er godt koordinert, og felles prioritering for de to meldingene er EUs grønne giv (Green Deal) og digitalisering. Mobilitet er viktig i begge meldingene. Et viktig felles område er videre politikk for universiteter/høyere utdanning, som skal utformes i fellesskap mellom direktoratet med ansvar for forskning og innovasjon og direktoratet med ansvar for utdanning. Det er spesielt to initiativ som støtter opp under synergier mellom forskning og utdanning og det er den kommende transformasjonsagendaen for høyere utdanning og initiativet Europeiske universiteter. 

Etter toppmøtet blant EUs stats- og regjeringssjefer i desember 2017 lanserte Europakommisjonen et forslag til et nytt prestisjeprosjekt under Erasmus+-programmet, Europeiske universiteter (European Universities). Som EØS-medlem kan Norge delta her på lik linje med EU-landene (og fem norske institusjoner deltar (fra 2019: Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger og fra 2020: Norges Handelshøyskole, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo.). Europeiske universiteter er foreslått som en integrert del av det nye Erasmus-programmet fra 2021, og det er stor støtte til dette nye initiativet blant EUs medlemsland og programlandene i Erasmus+. Europeiske universiteter er et pilotprosjekt som finansieres med ca. 5 millioner euro per allianse for tre år. Det er også egne utlysninger i Horisont 2020 rettet mot Europeiske universiteter. 

Europakommisjonens intensjon med Europeiske universiteter er å etablere nettverk, eller allianser, av universiteter som skal samarbeide om felles utdanningsprogrammer, utvikle innovative lærings- og undervisningsmetoder og tilrettelegge for student- og forskerutveksling. En slik allianse kalles et «europeisk universitet». Målet på sikt er å etablere «europeiske universiteter» som opererer uhindret av nasjonale regelverk. Disse universitetene skal videre fremme europeiske verdier og styrke den europeiske utdanningens konkurransekraft, og de skal samarbeide om mer internasjonale, tverrfaglige, fleksible og fremtidsrettede utdanningstilbud. De «europeiske universitetene» vil også bidra til å utvikle regionene de er lokalisert i, og samarbeide tett med arbeids- og næringsliv, og de vil være helt sentrale i utviklingen av EUs utdanningsområde innen 2025.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Nei

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nei

Vurdering

Kunnskapsdepartementet ved statsrådene Asheim og Melby har 30. oktober 2020 sendt en norsk kommentar til Europakommisjonens melding- kommentaren kan leses i sin helhet på regjeringens nettsider, se lenke under høringssvar. Kommentaren fremhever at Norge er en aktiv partner i europeisk utdanningssamarbeid og har vært dette i snart 30 år gjennom deltakelse i Erasmus+-programmet. Europeisk utdanningssamarbeid er en integrert del av norsk politikk og Norge ønsker å være en aktiv partner i den videre utviklingen av Det europeiske utdanningsområdet.