BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.4.2024)

Sammendrag av innhold

Endringsforordningen til verdipapiriseringsforordningen inneholder et nytt rammeverk for såkalt enkel, gjennomsiktig og standardisert verdipapirisering (STS-verdipapirisering) for syntetiske verdipapiriseringer. Endringsforordningen inneholder også regler som skal gjøre det enklere å verdipapirisere misligholdte lån. Formålet med endringene er blant annet å frigjøre utlånskapasitet i banksektoren i forbindelse med gjenoppbyggingen etter covid-19-pandemien.

Endringene i verdipapiriseringsregelverket kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

1. Mer risikosensitiv behandling av STS-verdipapirisering ved å inkludere syntetisk balanse-verdipapirisering (on-balance-sheet synthetic securitisation)

STS ("simple, transparent and standardised") er en fellesbetegnelse for verdipapirisering i EUs regelverk som oppfyller nærmere krav til enkelhet, transparens og standardisering. Verdipapiriseringsposisjoner som oppfyller kravene til STS-verdipapirisering, har lavere kapitalkrav. For å kunne klassifiseres som STS følger det en rekke krav til blant annet rapportering, offentliggjøring og risikostyring. Det foreslås å gjøre enkelte lettelser i kapitalkravene til verdipapirisering ved å tillate at også seniortransjer i syntetisk balanse verdipapirisering (on-balance-sheet synthetic securitisation) defineres som STS-verdipapirisering ved beregning av kapitalkrav.

2. Redusere regulatoriske begrensninger på verdipapirisering av misligholdte engasjementer ("non-performing exposures")

Verdipapiriseringsrammeverket i forordning (EU) nr. 575/2013 (CRR), ikke er tilstrekkelig tilpasset misligholdte engasjementer ved at kapitalkravene blir for høye. Endringene skal sørge for bedre tilpasning av EU-regelverket til hovedelementene i en kommende metode utviklet av Baselkomiteen for banktilsyn (BCBS).

3. Bedre muligheten for offentlige garantiordninger for verdipapiriseringsposisjoner, herunder for verdipapirisering av misligholdte engasjementer

For å legge til rette for myndighetsgarantier av verdipapiriserte porteføljer, fjernes minimumskravene til ekstern kredittvurdering for blant annet stater, regionale og lokale myndigheter, offentlige foretak og kredittinstitusjoner. Bakgrunnen er at dagens krav er inkonsistent med øvrige kreditrisikoreduseringsregler i CRR og internasjonale standarder fra BCBS i det reviderte Basel III-rammeverket.

Vurdering

Merknader

Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av endringsforordningen i norsk rett vil kreve endringer i finansforetaksloven med tilhørende forskrifter. Fordi gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Finansdepartementet tar sikte på å fremme en Prop. LS hvor endringsforordningen foreslås gjennomført i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter, og hvor det bes om Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene legger til rette for verdipapirisering av porteføljer med misligholdte engasjementer og syntetisk balanse-verdipapirisering (on-balance-sheet synthetic securitisation). Tilrettelegging for utvidet verdipapirisering med både misligholdte engasjementer og syntetisk STS-verdipapirisering vil øke behovet for oppfølging av informasjonskrav og andre elementer av investorbeskyttelse. Det vil også gjøre det mer krevende for tilsynsmyndighetene å få oversikt over bankenes risiko. Erfaringene med verdipapirisering fra finanskrisen tilsier at regelverket krever særskilt oppfølging.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Forordningen har som formål å øke bankenes bruk av verdipapirisering. Dersom verdipapirisering får et økende omfang, vil det kreve økt oppmerksomhet fra myndighetene å følge opp informasjonskrav og bankenes risiko, herunder om reduksjonen i kapitalkrav står i rimelig forhold til den risikoen som er overført.

Status

Forordningen trådte i kraft i EU 9. april 2021. Rettsakten er nå aktuell for innlemmelse i EØS-avtalen. Ettersom gjennomføring av rettsakten krever lovendringer, tas det forbehold om Stortingets samtykke.