BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.3.2021)

Sammendrag av innhold
I henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2018/841 (LULUCF-regelverket) skal hvert land utarbeide en bokføringsplan der referansebanen for forvaltet skog fremkommer. Kommisjonen har i en delegert rettsakt endret vedlegg IV til forordning (EU) 2018/841. Det nye vedlegget fastsetter referansebanen for forvaltet skog for EU-landene.

Landene har i tråd med LULUCF-regelverket en forpliktelse om at utslipp ikke skal være større enn opptaket samlet for sektoren med de regnereglene som gjelder (den såkalte «netto null-forpliktelsen»). Sektoren har seks arealkategorier, nemlig forvaltet skog, avskoging, påskoging, dyrket mark, beite og våtmark, og det er forskjellige regnemetoder for disse. Se nærmere omtale i EØS-notat om Forordning (EU) 2018/841 av 30. mai 2018.

For forvaltet skog blir utslipp/opptak sammenlignet med en framoverskuende referansebane. Referansebanen skal blant annet legge til grunn en fortsettelse av dokumentert bærekraftig skogforvaltning i perioden 2000 – 2009, og ta hensyn til skogens aldersklassefordeling. Dersom rapporterte tall i forpliktelsesperioden avviker fra referansebanen, skal det bokføres som et utslipp/opptak. Den delegerte rettsakten fastsetter referansebanen for EU-landene.

Gjennom klimaavtalen med EU har Norge forpliktet seg til å følge regelverket for skog- og arealbruk (EU) 2018/841. Norge har derfor også utarbeidet en bokføringsplan der referansebanen for skog fremkommer i tråd med artikkel 8 i forordning 2018/841. I henhold til klimamavtalen med EU er det ESA som er vårt overvåkingsorgan, og det er derfor ESA som har revidert vår bokføringsplan. I tråd med Artikkel 8(6) ble også eksperter involvert i en ekspertgruppe for å bistå ESA i gjennomføringen av en teknisk revisjon av Island og Norges bokføringsplaner. Ekspertgruppen bestod av representanter fra Norge og Island, uavhengige eksperter, eksperter fra EU-medlemsland, eksperter fra forskningsinstitusjoner og ikke-statlige organisasjoner. ESA vedtok i beslutning av 16. desember 2020 (Letter (eftasurv.int)) Norges bokføringsplan som inkluderer nivået på referansebanen for forvaltet skog.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er ikke å anse som EØS-relevant (faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål.

Klimaavtalen er inkludert i EØS-avtalens protokoll 31 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019.

Rettsakten er imidlertid nødvendig for gjennomføringen av LULUCF-forordningen (EU) 2018/841 som er inkludert i klimaavtalen med EU og bør derfor inkluderes i klimaavtalen med EU i EØS-avtalens protokoll 31.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten utdyper krav vi allerede har bundet oss til gjennom å inkludere rettsakten (EU) 2018/841 i klimaavtalen med EU som er inkludert i EØS-avtalens protokoll 31. Reglene i denne rettsakten vil derfor ikke innebære konsekvenser utover de som allerede er følger av klimaavtalen med EU.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (15.01.2021 - 25.01.2021).

Vurdering
Rettsakten er ikke å anse som EØS-relevant (faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål. Rettsakten vurderes som nødvendig for gjennomføringen av klimaavtalen med EU som er tatt inn i EØS-avtalens protokoll 31 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 269/2019. Den må imidlertid inkluderes med en tilpasningstekst som inkluderer ESAs beslutningen av 16. desember 2020 hvor referansebanen for Island og Norge blir vedtatt. På denne måten vil Island og Norges referansebane inkluderes i klimaavtalen med EU.

Status
Forslaget ble publisert i EU-register 28. oktober 2020. Rettsakten ble publisert i Official Journal 22. februar 2021.