BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.4.2021)

Sammendrag av innhold
Informasjonssystemet for det indre marked, heretter IMI, er etablert med hjemmel i forordning (EU) 1024/2012. IMI er et informasjonsutvekslingssystem (software), utviklet for å hjelpe medlemsstatene å oppfylle deres forpliktelser i henhold til administrativt samarbeid i det indre marked. IMI skal lette den praktiske gjennomføringen av grenseoverskridende informasjonsutveksling og gjensidig bistand.

Kommisjonsbeslutningen går ut på å gjennomføre et pilotprosjekt for å vurdere om IMI er et effektivt redskap for å gjennomføre det praktiske samarbeidet mellom myndighetene på dataflyt området (andre opplysninger enn personopplysninger).

FFD-forordning (EU) 2018/1807 inneholder regler om samarbeid for utveksling av data mellom myndighetene i EU. Det er særlig artikkel 5 og artikkel 7 som regulerer adgang til data og anmodning om bistand og samarbeid mellom myndighetene i EU.

I henhold til artikkel 5(2) kan myndighetene i ett land be om bistand fra et annet lands myndigheter, når de ikke selv får tilgang til data og dersom det ikke finnes en annen spesifikk samarbeidsmekanisme på området. Samarbeidsmekanismen i FFD-forordningen er derfor sekundær.

FFD-forordningen artikkel 7 inneholder nærmere regler om fremgangsmåten ved bistand fra andre lands myndigheter. Medlemslandene skal utpeke et nasjonalt kontaktpunkt.

IMI kan være et hensiktsmessig verktøy for å gjennomføre forordningens bestemmelser om samarbeid, og legge til rette for effektiv informasjonsutveksling. Det er derfor besluttet at det skal gjennomføres et pilotprosjekt for bruk av IMI, ref. artikkel 1.

Gjennomføring av administrativt samarbeid er knyttet til artikkel 5(2), 4 og artikkel 7 (2)-(5) i FFD-forordningen, ref. artikkel 1. Artikkel 2 regulerer hvem som anses som kompetente myndigheter. Det vil være det felles kontaktpunktet, som er utpekt i henhold til FFD-artikkel 7(1), som er kompetent myndighet til å delta i pilotprosjektet.

Artikkel 3 regulerer hva IMI skal brukes til. Dette gjelder b.la. anmodning om bistand, videresending av anmodninger, oversendelse av svar med de ønskende dataene, underretninger til Kommisjonen og erfaringsutveksling fra nasjonale kontaktpunkter m.v.

Artikkel 4 regulerer det tilfelle at et datasett består av både personopplysninger og andre opplysninger ("mixed datasets"). I slike tilfeller behandles opplysningene i overenstemmelse med artikkel 14 i forordningen om IMI (EU) nr. 1024/2012.

Kommisjonens skal fremlegge en evaluering av pilotprosjektet til Europaparlamentet og Rådet innen 29. november 2022, ref. artikkel 5.

Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for kommunikasjoner, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen har ingen rettslige konsekvenser for Norge.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ingen direkte økonomiske kostnader knyttet til bruk av systemet. Kompetente myndigheter i Norge må ha tilgang til IMI-systemet.

En konsekvens av bruk av systemet er at dokumenter må oversettes til engelsk. Dette er ikke en direkte konsekvens av bruk av IMI, men en konsekvens av forordningens samarbeidsmekanismer.

Sakkyndige instansers merknader
Det er nødvendig å sikre effektiv og trygg behandling av bistandsanmodninger.

IMI brukes allerede i dag på personvernområdet av Datatilsynet. Erfaringen er at systemet er godt egnet til anmodninger og deling av informasjon mellom ulike instanser. IMI har vært helt nødvendig for Datatilsynets samhandling med utenlandske tilsynsmyndigheter etter samarbeids- og konsistensmekanismen i GDPR, og systemet har fungert tilfredsstillende for dette formålet.

IMI vil muliggjøre effektivt utveksling av opplysninger på tvers av landegrensene, og sikre at nødvendig informasjon blir tilgjengelig og at prosessen ikke tar for lang tid.

På skatteområdet er det per i dag relativt effektive mekanismer for datautveksling og bistand. Det synes derfor ikke som det vil være et stort behov for bruk av mekanismene i FFD-forordningen som sådan mellom Skatteadministrasjoner. Skatteetaten har relativt få ad-hoc henvendelser om bistand/statistikk fra andre offentlige organer i EU.

I Norge forvalter skatteetaten flere områder, som i andre land ikke er lagt til en Skatteadministrasjon, f.eks. folkeregistrering, offentlig innkreving og omfattende datadeling på tvers av private og offentlige aktører mm. Her vil mekanismene som FFD-forordningen legger opp til kunne oppfattes som en forbedring og bedre løse andre offentliges etaters behov for informasjon.

Rettsakten ble behandlet på møtet i SU kommunikasjoner 15.02.2021.

Konklusjon:
Kommisjonsbeslutningen er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Vurdering
At det etableres et pilotprosjekt, for å vurdere om IMI er et godt verktøy for informasjonsutveksling mellom myndighetene i ulike land, er positivt. Det er viktig at man sikrer effektiv utveksling av opplysninger mellom landene.

Beslutningen, om pilotprosjekt for bruk av IMI på FFD-området, vil ikke innlemmes i EØS-avtalen før FFD-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Om EFTA-landene får vært med på piloten vil derfor avhenge av fremdriften på EFTA-prosessen for FFD-forordningen.

Piloten skal evalueres ila. november 2022.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 10. november 2020 og trådte i kraft 20 dager etter offentliggjøring i EU-tidene, ref. artikkel 6. dvs. 1. desember 2020.