BAKGRUNN (fra departementets Schengen-notat, sist oppdatert 29.5.2024)

Sammendrag av innhold
Screeningforordningen ble foreslått som en del av en samlet regelverkspakke kalt pakten for migrasjon og asyl (Pakten), fremmet av Europakommisjonen 23. september 2020. Siktemålet med Pakten var å sette rammer for en samlet og helhetlig håndtering av migrasjon i EU, bestående av flere rettsakter som samlet danner et integrert rammeverk for regler og politikkutforming innen asyl, migrasjon, retur, sikring av yttergrenser, bekjempelse av menneskesmugling og forholdet til tredjeland. Gjennom Pakten ble det søkt oppnådd et styrket og mer bærekraftig system, med særlig fokus på solidaritet og rettferdig fordeling av ansvar mellom medlemslandene i EU. Det ble oppnådd foreløpig politisk enighet mellom de lovgivende institusjonene om forslaget til screeningforordningen i desember 2023 og endelig vedtatt 14. mai 2024. Screeningforordningens bestemmelser skal få anvendelse to år etter vedtakelse, fra juni 2026. 

Europakommisjonens forslag til en ny screeningforordning var særlig begrunnet i et ønske om å bedre håndtere blandede migrasjonsstrømmer, ved å sikre rask identifisering av personer med behov for internasjonal beskyttelse og effektive returprosedyrer for personer uten slikt vern eller annet lovlig oppholdsgrunnlag. Videre var det et formål å ivareta behovet for grensekontroll av personer som ankommer territoriet irregulært, som et supplement eller til erstatning for personkontrollen som ellers gjennomføres ved passering av Schengens yttergrense etter grenseforordningen. Regler om screening initiert ved yttergrensen er ment å styrke synergiene mellom yttergrensekontroll, asyl- og returprosedyrer. Regler om screening av irregulære migranter pågrepet på territoriet skal verne sikkerheten i Schengen-området og sikre effektiv håndtering av irregulær migrasjon.

Screeningforordningen innfører nye felles regler for undersøkelser av tredjelandsborgere som pågripes etter å ha unndratt seg grensekontroll eller som søker asyl ved Schengen-områdets yttergrense eller ved ankomst etter søk- og redningsoperasjoner. Undersøkelsene vil bestå i verifisering av identitet og registrering og sjekk av sikkerhetsrisiko opp mot EU-informasjonssystemer, nasjonale registre og opplysninger fra Europol og Interpol-databaser. Videre skal det gjennomføres en innledende sjekk av helse og sårbarhet, for tidlig å identifisere behov for grunnleggende helsehjelp og særlige behov i den videre saksbehandlingen for sårbare personer. Screening skal gjennomføres omgående og uansett innen korte frister på enten tre eller syv dager, avhengig av om screeningen initieres ved grensen eller på territoriet. Screeningen skal gjennomføres på særskilt lokasjon hvor tredjelandsborgerne er forpliktet til å være tilgjengelige for screeningmyndighetene. Det skal i nasjonal rett etableres et rettslig grunnlag for å forhindre unndragelse, og hvis nødvendig skal det kunne besluttes internering. Når screening initieres ved yttergrensen, skal vedkommende rettslig sett ikke anses å ha reist inn i landet så lenge screeningen pågår. Et viktig formål med forordningen er raskt å kunne identifisere og iverksette korrekt videre prosedyre i saken, være seg enten registrering av søknad om beskyttelse, relokalisering eller retur.

Det skal kunne ytes juridisk bistand på screeninglokasjonene, og under screeningen gis det rett til øyeblikkelig helsehjelp og helt nødvendig sykdomsbehandling. Tredjelandsborgere gis rett til informasjon, både om rettigheter og saksgang under screeningen og om annet relevant regelverk. Det gis rett til innsyn i de fleste opplysninger som nedtegnes av screeningmyndighetene i screeningskjemaet, og å få nedtegnet uenighet om disse. Statene skal etablere en ordning for uavhengig tilsyn, hvor ulike organisasjoner og instanser skal involveres for å overvåke etterlevelsen av grunnleggende rettigheter.

Foruten screeningforordningen, består Pakten av ni separate rettsakter. Bare deler av dette regelverket er direkte bindende for Norge gjennom Schengen- og Dublin-samarbeidet. For medlemsstater i EU vil screeningen i noen tilfeller gå over i en akselerert asylgrenseprosedyre etter asylprosedyreforordningen, og dersom det gis avslag på søknaden om beskyttelse, en særskilt returgrenseprosedyre etter returgrenseprosedyreforordningen. Reglene om en asylgrenseprosedyre kommer ikke til anvendelse for Norge, men det vil bli vurdert om Norge ønsker å innføre tilsvarende regler i nasjonal rett. Dersom Norge ønsker å innføre en nasjonal asylgrenseprosedyre, vil returgrenseprosedyreforordningen komme til anvendelse ettersom den innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forslaget medfører behov for endringer i norsk lovgivning. Det forberedes høring av forslag til nødvendige regelverksendringer for gjennomføringen av forordningen i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil medføre behov for investeringer og tilpasninger i arbeidsrutiner. Screeninglokasjonen må være egnet for opphold, tilrettelagt for helsesjekk og tilgang til helsehjelp, og det må etableres koblinger til relevante informasjonssystemer. Omfanget av forordningens økonomiske konsekvenser vil avhenge av om eksisterende infrastruktur vil kunne benyttes, og vurderinger av hvilke investeringer som eventuelt kreves for tilpasning av disse. Screening skal gjennomføres av personell med nødvendig opplæring og krever involvering av ulike instanser, herunder helsetjenesten, barnevernet og representanter for enslige mindreårige. Kravet til etablering av uavhengig tilsyn med overholdelsen av grunnleggende rettigheter vil medføre økt ressursbruk. De økonomiske og administrative konsekvensene av forordningen utredes nærmere.

Vurdering

Den nye rettsakten bidrar til å styrke kontrollen ved Schengens yttergrenser etter irregulære ankomster og ivaretakelsen av områdets indre sikkerhet gjennom identitetsavklaring og sjekk av sikkerhetsrisiko. Rutiner for sjekk av helse og sårbarhetsindikatorer vil bidra til å lettere identifisere tredjelandsborgere med særlige behov i møte med utlendingsforvaltningen. Pålegg om opphold på screeninglokasjonen så lenge undersøkelsene pågår, vil kunne begrense irregulær sekundærmigrasjon innad i Europa. Screeningforordningen vil kunne bidra til effektivisering i norsk utlendingsforvaltning, både i asylsaksbehandling og returarbeid. Norge har allerede prosedyrer som langt på vei tilsvarer pliktene etter forordningen. Harmonisering av europeiske yttergrenseprosedyrer anses overordnet å være i norsk interesse selv om det på enkelte punkter kan være nødvendig med tilpasninger som ikke isolert sett er mer hensiktsmessige enn eksisterende norske prosedyrer.
 

Status
Forordningen ble vedtatt 14. mai 2024.