Rapporteringsforordning om hendelser i sivil luftfart: utfyllende bestemmelser om den europeiske risikoklassifiseringen
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/2034 av 6. oktober 2020 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 med hensyn til den felleseuropeiske risikoklassifiseringsordningen
Commission Delegated Regulation (EU) 2020/2034 of 6 October 2020 supplementing Regulation (EU) No 376/2014 of the European Parliament and of the Council as regards the common European risk classification scheme
Norsk forskrift kunngjort 28.3.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 31.3.2023)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 376/2014 etablerer felles bestemmelser om rapportering, analysering og oppfølging av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser i sivil luftfart. Forslaget til delegert kommisjonsforordning utfyller forordning (EU) 376/2014, da særlig artikkel 7 (6), som fastsetter krav til EU-Kommisjonen om å etablere en felles euopeisk metode for risikoklassifisering.
I regelverksforslaget defineres en metode for felleseuropeisk risikoklassifisering, European Risk Classification System (ECRS). ECRS skal brukes på rapporterte luftfartstilfeller som rapporteres etter forordning (EU) 376/2014, for å identifisere sentrale risikoområder og sikkerhetsutfordringer innen sivil luftfart.
Formålet med forslaget er å definere en felles europeisk risikoklassifisering av rapporterte luftfartstilfeller for å identifisere sentrale risikoområder. ECRS skal bidra til å identifisere rapporterte tilfeller som innebærer en stor flysikkerhetsrisiko for å kunne iverksette tiltak raskt der det er nødvendig. I tillegg vil metoden gjøre det mulig å identifisere viktige risikoområder og sikkerhetsspørsmål ut fra innsamlet informasjon.
Det er foreslått regler for fremgangsmåten for gjennomføring av ECRS i forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om fastsettelse av bestemmelser for gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsforordning 376/2014 med hensyn til den felleseuropeiske risikoklassifiseringen (se eget EØS-notat).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i forordning 376/2014, som er gitt med hjemmel i TFEU artikkel 100.
Forordning (EU) 376/2014 er gjennomført i luftfartsloven. Utfyllende regelverk til denne forordningen er tatt inn i norsk rett i forskrift 1. juli 2016 nr. 868 om rapporterings- og varslingsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser mv. Den delegerte kommisjonsforordningen vil bli gjennomført ved endring av nevnte forskrift.
Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Luftfartstilsynet må risikoklassifisere rapporterte luftfartstilsfeller ved å bruke European Risk Classification Scheme (ERCS). I tillegg må Luftfartstilsynet konvertere den risikoklassifiseringen organisasjoner har gjort til matrisen som følger av European Risk Classification Scheme. Så langt Luftfartstilsynet vet, fins ingen måter å "automatisk" konvertere organisasjonenens risikoklassifisering. Kravet om risikoklassifisering vil innebære økt ressursbruk for Luftfartstilsynet.
Et grovt estimat er at det i snitt vil kunne ta ca. 15 minutter å risikoklassifisere hvert luftfartstilfelle ved bruk av ERCS. Luftfartstilsynet har de seneste årene mottatt rapport om rundt 10 000 luftfartstilfeller årlig. Samlet vil oppgaven med ERCS dermed kreve drøyt et årsverk, men dette er beheftet med betydelig usikkerhet – vi har ikke erfaringstall å ta utgangspunkt i siden vi ennå ikke har brukt ERCS. Dessuten kan antall rapporterte luftfartstilfeller komme til å avvike fra «normalen» i årene som kommer, men langtidsprognosene er jo at luftfartsaktiviteten (og dermed antall luftfartstilfeller) vil komme tilbake til det nivået vi hadde før koronaen. Det er her tale om samlet ressursbruk for denne oppgaven knyttet til risikoklassifisering, jf. at samme informasjon er tatt inn i omtalen av den tilhørende gjennomføringsforordningen som etter planen gis 4. kvartal 2021 (se eget EØS-notat for denne).
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til rettsakt har ikke vært behandlet i Spesialutvalget. Det har heller ikke vært på høring.
Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Regelverksforslaget innebærer en felles metodikk for å risikoklassifisere rapporterte luftfartstilfeller. Luftfartstilsynet støtter intensjonen med risikoklassifisering og mener definisjonene i forslaget ser forståelige ut. Luftfartstilsynet mener det foreslåtte ERCS er for detaljert og at en så stor detaljgrad vil medføre økt ressursbruk for Luftfartstilsynet sammenliknet med en mindre detaljert matrise. Så langt Luftfartstilsynet vet, fins det ingen måter å "automatisk" konvertere den risikoklassifiseringen organisasjoner har gjort til matrisen som følger av European Risk Classification Scheme. I det siste forslaget til Kommisjone ble ikke graden av detaljer endret. Norge mener fortsatt at en mindre detlajert ECRS ville ført til mindre ressursbruk hos myndighetene.
Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Regelverksforslaget er en delegert rettsakt og ble diskuteret i Expert Group on Aviation Safety i februar 2020. Luftfartstilsynet deltok i ekspertgruppen. Norge og flere av de andre statene uttrykte bekymring over detaljnivået i European Risk Classification Scheme og den økte arbeidsmengden forslaget så ut til å ville medføre for myndighetene. Et fåtall stater støttet forslaget slik det forelå, og påpekte at det vil harmonisere statenes praksis. Kommisjonen presenterte et revidert forslag i ekspertgruppemøtet i juni/juli 2020. Flere medlemsstater var fortsatt bekymret over tidsbruken med en så detaljert medode. Kommisjonen oppsummerte at de ville vurdere enkelte regeltekniske kommentarer til forslaget, og at de ville gå videre med prosessen med å få forordningen vedtatt. Regelverksforslaget var på høring i EU fra 15. juli til 12. august 2020. Rettsakten ble vedtatt 6. oktober 2020 og trådte i kraft i EU 1. januar 2021.
Den delegerte rettsakten og gjennomføringsforodningen om European Risk Classificaton Scheme henger sammen, og begge forordningene må være vedtatt og tråd i kraft før de kan anvendes. Den delegerte forordningen (EU) 2020/2034 trådte i kraft 31. desember 2020, og gjennomføringsforordningen (EU) 2021/2082 ble vedtatt 26. november 2021 med ikrafttredelse 1. januar 2023.
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 376/2014 etablerer felles bestemmelser om rapportering, analysering og oppfølging av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser i sivil luftfart. Forslaget til delegert kommisjonsforordning utfyller forordning (EU) 376/2014, da særlig artikkel 7 (6), som fastsetter krav til EU-Kommisjonen om å etablere en felles euopeisk metode for risikoklassifisering.
I regelverksforslaget defineres en metode for felleseuropeisk risikoklassifisering, European Risk Classification System (ECRS). ECRS skal brukes på rapporterte luftfartstilfeller som rapporteres etter forordning (EU) 376/2014, for å identifisere sentrale risikoområder og sikkerhetsutfordringer innen sivil luftfart.
Formålet med forslaget er å definere en felles europeisk risikoklassifisering av rapporterte luftfartstilfeller for å identifisere sentrale risikoområder. ECRS skal bidra til å identifisere rapporterte tilfeller som innebærer en stor flysikkerhetsrisiko for å kunne iverksette tiltak raskt der det er nødvendig. I tillegg vil metoden gjøre det mulig å identifisere viktige risikoområder og sikkerhetsspørsmål ut fra innsamlet informasjon.
Det er foreslått regler for fremgangsmåten for gjennomføring av ECRS i forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om fastsettelse av bestemmelser for gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsforordning 376/2014 med hensyn til den felleseuropeiske risikoklassifiseringen (se eget EØS-notat).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i forordning 376/2014, som er gitt med hjemmel i TFEU artikkel 100.
Forordning (EU) 376/2014 er gjennomført i luftfartsloven. Utfyllende regelverk til denne forordningen er tatt inn i norsk rett i forskrift 1. juli 2016 nr. 868 om rapporterings- og varslingsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser mv. Den delegerte kommisjonsforordningen vil bli gjennomført ved endring av nevnte forskrift.
Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Luftfartstilsynet må risikoklassifisere rapporterte luftfartstilsfeller ved å bruke European Risk Classification Scheme (ERCS). I tillegg må Luftfartstilsynet konvertere den risikoklassifiseringen organisasjoner har gjort til matrisen som følger av European Risk Classification Scheme. Så langt Luftfartstilsynet vet, fins ingen måter å "automatisk" konvertere organisasjonenens risikoklassifisering. Kravet om risikoklassifisering vil innebære økt ressursbruk for Luftfartstilsynet.
Et grovt estimat er at det i snitt vil kunne ta ca. 15 minutter å risikoklassifisere hvert luftfartstilfelle ved bruk av ERCS. Luftfartstilsynet har de seneste årene mottatt rapport om rundt 10 000 luftfartstilfeller årlig. Samlet vil oppgaven med ERCS dermed kreve drøyt et årsverk, men dette er beheftet med betydelig usikkerhet – vi har ikke erfaringstall å ta utgangspunkt i siden vi ennå ikke har brukt ERCS. Dessuten kan antall rapporterte luftfartstilfeller komme til å avvike fra «normalen» i årene som kommer, men langtidsprognosene er jo at luftfartsaktiviteten (og dermed antall luftfartstilfeller) vil komme tilbake til det nivået vi hadde før koronaen. Det er her tale om samlet ressursbruk for denne oppgaven knyttet til risikoklassifisering, jf. at samme informasjon er tatt inn i omtalen av den tilhørende gjennomføringsforordningen som etter planen gis 4. kvartal 2021 (se eget EØS-notat for denne).
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til rettsakt har ikke vært behandlet i Spesialutvalget. Det har heller ikke vært på høring.
Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Regelverksforslaget innebærer en felles metodikk for å risikoklassifisere rapporterte luftfartstilfeller. Luftfartstilsynet støtter intensjonen med risikoklassifisering og mener definisjonene i forslaget ser forståelige ut. Luftfartstilsynet mener det foreslåtte ERCS er for detaljert og at en så stor detaljgrad vil medføre økt ressursbruk for Luftfartstilsynet sammenliknet med en mindre detaljert matrise. Så langt Luftfartstilsynet vet, fins det ingen måter å "automatisk" konvertere den risikoklassifiseringen organisasjoner har gjort til matrisen som følger av European Risk Classification Scheme. I det siste forslaget til Kommisjone ble ikke graden av detaljer endret. Norge mener fortsatt at en mindre detlajert ECRS ville ført til mindre ressursbruk hos myndighetene.
Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Regelverksforslaget er en delegert rettsakt og ble diskuteret i Expert Group on Aviation Safety i februar 2020. Luftfartstilsynet deltok i ekspertgruppen. Norge og flere av de andre statene uttrykte bekymring over detaljnivået i European Risk Classification Scheme og den økte arbeidsmengden forslaget så ut til å ville medføre for myndighetene. Et fåtall stater støttet forslaget slik det forelå, og påpekte at det vil harmonisere statenes praksis. Kommisjonen presenterte et revidert forslag i ekspertgruppemøtet i juni/juli 2020. Flere medlemsstater var fortsatt bekymret over tidsbruken med en så detaljert medode. Kommisjonen oppsummerte at de ville vurdere enkelte regeltekniske kommentarer til forslaget, og at de ville gå videre med prosessen med å få forordningen vedtatt. Regelverksforslaget var på høring i EU fra 15. juli til 12. august 2020. Rettsakten ble vedtatt 6. oktober 2020 og trådte i kraft i EU 1. januar 2021.
Den delegerte rettsakten og gjennomføringsforodningen om European Risk Classificaton Scheme henger sammen, og begge forordningene må være vedtatt og tråd i kraft før de kan anvendes. Den delegerte forordningen (EU) 2020/2034 trådte i kraft 31. desember 2020, og gjennomføringsforordningen (EU) 2021/2082 ble vedtatt 26. november 2021 med ikrafttredelse 1. januar 2023.