EUs 8. miljøhandlingsprogram 2021-2030
Statusrapport lagt fram 18.12.2023 med pressemelding
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.6.2023)
Sammendrag av innhold
EUs første miljøhandlingsprogram ble vedtatt i 1973 og siden den tid har EUs miljøhandlingsprogrammer vært grunnlag for utviklingen av EUs miljøpolitikk. Miljøhandlingsprogrammene sikrer en enighet mellom Råd, Europaparlamentet og Kommisjon siden programmene fremforhandles i felleskap gjennom triologiforhandlinger. Ettersom det syvende miljøhandlingsprogrammet utløper den 31. desember 2020 har Kommisjonen 14. oktober 2020 lagt frem et forslag til et åttende miljøhandlingsprogram som skal gjelde fra 2021 til 2030.
Kommisjonen viser til at EEAs siste miljøtilstandsrapport fra desember 2019 “The European Environment – state and outlook 2020” peker på at miljø-, klima og bærekraftfordringene som Europa står overfor er så omfattende at det er behov for rask og fokusert handling både i EU og globalt. Det påpekes at som en respons på disse utfordringer la Kommisjonen i desember 2019 frem forslag til European Green Deal (EGD) med mål om at EU skal være klimanøytral i 2050, skal beskytte, bevare og utvide EUs naturkapital samt beskytte innbyggernes helse og velferd fra negative miljøkonsekvenser. Det åttende miljøhandlingsprogram har som langsiktig mål for 2050 at innbyggerne lever godt innen planetens tålegrenser og at økonomisk vekst frakobles ressursbruk og miljøforringelse. Miljøhandlingsprogrammet er komplementært til European Green Deal og skal bidra til at målene i EGD nås ved å overvåke og rapportere på utviklingen. Miljøhandlinsprogrammet skal fremme grønn omstilling ift en klimanøytral, ressurseffektiv, ren og sirkulær økonomi. Videre skal miljøhandlingsprogrammet være EUs bidrag til FNs 2030 Agenda og Sustainable Development Goals.
Formålet med det åttende miljøhandlingsprogrammet er å definere mål for EUs miljøpolitik, de tematisk prioriterte målene og virkemidlene som er sentrale for å nå målene, samt å opprette et nytt rammeverk for overvåking.
Basert på European Green Deal, har Kommisjonen foreslått følgende seks tematisk prioriterte mål:
1. oppnå målet for reduksjon av klimagassutslipp i 2030 og klimanøytralitet innen 2050
2. styrke tilpasning og motstandsdyktighet og redusere sårbarhet for klimaendringer
3. frakoble økonomisk vekst fra ressursbruk og miljøforringelse, og fremme overgangen til en sirkulær økonomi
4. fremme en ambisjon om null forurensning, inkludert for luft, vann og jord og beskytte innbyggernes helse og velvære
5. beskytte, bevare og gjenopprette biologisk mangfold, og styrke naturlig kapital (spesielt luft, vann, jord og skog, ferskvann, våtmark og marine økosystemer)
6. redusere miljø- og klimapress knyttet til produksjon og forbruk (særlig innen energi, industri, bygninger og infrastruktur, mobilitet og matvaresystemet)
Kommisjonen fremhever følgende virkemidler som sentrale for å nå de seks tematisk prioriterte målene:
a) en effektiv og virkningsfull gjennomføring av EUs miljø- og klimaregelverk
b) styrke den integrerte tilnærmingen til politikkutvikling og -gjennomføring
c) effektiv integrasjon av miljø- og klima- bærekraft i European Semester for økonomisk styring
d) mobilisere bærekraftige investeringer fra offentlige og private aktører
e) utfasing av miljøskadelige subsidier i EU og nasjonalt
f) sikre at miljøpolitikken er mest mulig kunnskapsbasert
g) utnytte potensialet i digitale teknologier og datateknologier til å støtte miljøpolitikken og samtidig minimere deres miljøfotavtrykk
h) full utnyttelse av naturbaserte løsninger og sosial innovasjon
i) effektiv bruk av høye standarder for transparens, allmennhetens deltakelse samt klage- og domstoladgang i tråd med Århuskonvensjonen
j) sikre at data og materiale knyttet til gjennomføringen av det 8. miljøhandlingsprogram er offentlig og lett tilgjengelig
k) støtte opp om globale utbredelse av de prioriterte målene i det 8. miljøhandlingsprogram
Kommisjonen foreslår å opprette et nytt rammeverk for overvåking som skal hjelpe EU og dets medlemsland til å avgjøre om målene nås. Det nye rammeverket skal bidra til eksisterende miljø- og klimarapportering og til EUs rapportering på globale miljø- og klimamål. Det europeiske miljøbyrået (EEA) og Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) skal bistå Kommisjonen med innsamling av data og analyser. Det skal velges ut en rekke indikatorer som kan måle utviklingen innenfor de seks tematisk prioriterte målene i det åttende miljøhandlingsprogrammet. Kommisjonen legger opp til en bred høringsprosess og regner deretter med å kunne presentere et forslag til indikatorer i slutten av 2021. Kommisjonen foreslår at det gjøres en evaluering av miljøhandlingsprogrammet i 2029.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Syvende miljøhandlingsprogram ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det åttende miljøhandlingsprogrammet inneholder ingen konkrete kvantitative målsettinger og forpliktende initiativ. Forslaget omhandler et handlingsprogram og får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Vurdering
Eventuelle konkrete forslag til initiativer og regelverk som legges frem som oppfølging av det åttende miljøhandlingsprogrammet vil behandles på ordinær måte i spesialutvalget for miljø.
Status
Kommisjonen la 14. oktober 2020 frem et forslag til åttende miljøhandlingsprogram. Miljøhandlingsprogrammet ble vedtatt 2022.