Luftkvalitet i Europa – 2020
Rapport fra Det europeiske miljøvernbyrået: Luftkvalitet i Europa – 2020
Report from The European Environment Agency: Air Quality in Europe - 2020
Rapport med lagt fram av Det europeiske miljøbyrået 23.11.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra Det europeiske miljøbyråets pressemelding 23.11.2020, norsk utgave)
Markant forbedring i Europas luftkvalitet de ti siste årene, færre dødsfall knyttet til forurensning
Bedre luftkvalitet har ført til langt færre for tidlige dødsfall de ti siste årene i Europa. De siste offisielle dataene fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser imidlertid at nesten alle europeere fortsatt plages av luftforurensning, og at det er ca. 400 000 premature dødsfall på kontinentet som følge av det.
"EEAs data viser at en investering i bedre luftkvalitet er en investering i bedre helse og produktivitet for alle europeere. Politikk og handling som er i tråd med Europas ambisjon om null forurensning, fører til at folk lever lenger og sunnere, og at samfunnet blir mer motstandsdyktig."
- Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør
EEA-rapporten «Luftkvalitet i Europa – 2020» viser at seks medlemsstater overskred EUs grenseverdi for svevestøv (PM2.5) i 2018: Bulgaria, Italia, Kroatia, Polen, Romania og Tsjekkia. Bare fire land i Europa – Estland, Finland, Irland og Island – hadde konsentrasjoner av svevestøv som var lavere enn verdiene i de strengere retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). EEA-rapporten påpeker at det fremdeles er et sprik mellom EUs lovfestede grenseverdier for luftkvalitet og WHOs retningslinjer. Dette prøver EU-kommisjonen å gjøre noe med ved å revidere EU-standardene etter handlingsplanen for null forurensning.
Den nye EEA-analysen er basert på de siste offisielle dataene om luftkvalitet fra mer enn 4 000 målestasjoner i Europa i 2018.
Ifølge vurderingen fra EEA forårsaket eksponering for svevestøv anslagsvis 417 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2018. Om lag 379 000 av disse dødsfallene skjedde i EU-28, mens 54 000 og 19 000 for tidlige dødsfall skyldtes henholdsvis nitrogendioksid (NO2) og bakkenært ozon (O3). (De tre tallene er separate estimater. For å unngå dobbelttelling må de ikke legges sammen.)
Politiske tiltak på europeisk, nasjonalt og lokalt nivå samt lavere utslipp fra viktige sektorer har forbedret luftkvaliteten i hele Europa, viser EEA-rapporten. Siden 2000 har luftforurensning fra for eksempel nitrogenoksider (NOx) gått kraftig ned i transportsektoren, selv om mobilitetsbehovet øker og sektoren slipper ut flere klimagasser. Det har også vært langt mindre forurensning fra energiforsyning, mens utviklingen har gått sakte for bygninger og landbruk.
Takket være bedre luftkvalitet var det rundt 60 000 færre for tidlige dødsfall på grunn av forurensning fra svevestøv i 2018 enn i 2009. For nitrogendioksid er reduksjonen enda større, ettersom det de ti siste årene har vært anslagsvis 54 % færre for tidlige dødsfall som følge av det. Gjennomføring av miljø- og klimapolitikk i hele Europa er en viktig faktor bak forbedringene.
– EEAs data viser at en investering i bedre luftkvalitet er en investering i bedre helse og produktivitet for alle europeere. Politikk og handling som er i tråd med Europas ambisjon om null forurensning, fører til at folk lever lenger og sunnere, og at samfunnet blir mer motstandsdyktig, sier EEAs administrerende direktør Hans Bruyninckx.
«Det er godt nytt at luftkvaliteten stadig blir bedre takket være miljø- og klimapolitikken vi har gjennomført. Men vi kan ikke ignorere det negative – det er fortsatt altfor mange for tidlige dødsfall i Europa på grunn av luftforurensning. Med den europeiske miljøavtalen har vi satt oss fore å redusere alle typer forurensning til null. Hvis vi skal lykkes og beskytte folks helse og miljøet fullt ut, må vi få ned luftforurensningen enda mer og bringe luftkvalitetsstandardene våre mer i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon. Vi vil se på dette i vår kommende handlingsplan,» sier kommissær Sinkevičius.
EU-kommisjonen har nylig utgitt et veikart for EUs handlingsplan mot en ambisjon om null forurensning, som er en del av den europeiske miljøavtalen.
Luftkvalitet og covid-19
EEA-rapporten inneholder også en oversikt over forbindelsene mellom covid-19-pandemien og luftkvalitet. En mer detaljert vurdering av foreløpige EEA-data for 2020 og understøttende modellering fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) bekrefter tidligere vurderinger som viser inntil 60 % nedgang i visse luftforurensende stoffer i mange europeiske land der det ble iverksatt nedstengingstiltak våren 2020. EEA har ingen estimater for de potensielle helsefremmende virkningene av den renere luften for 2020 ennå.
Rapporten påpeker også at langtidseksponering for luftforurensning forårsaker hjerte-, kar- og luftveissykdommer. Alle disse sykdommene er identifisert som risikofaktorer for dødsfall hos covid-19-pasienter. Årsakssammenhengen mellom luftforurensning og covid-19-infeksjonenes alvorlighetsgrad er imidlertid uklar, og ytterligere epidemiologisk forskning er nødvendig.
Merknader
EEAs briefing EEA’s health risk assessments of air pollution inneholder en oversikt over hvordan EEA beregner sine estimater for de helseskadelige virkningene av dårlig luftkvalitet.
Eksponering for forurensende stoffer fører med seg en rekke helseskadelige virkninger – fra betennelse i lungene til for tidlige dødsfall. For å foreslå nye retningslinjer evaluerer Verdens helseorganisasjon det stadig sterkere evidensgrunnlaget som knytter luftforurensning til forskjellige helseskadelige virkninger.
I EEAs helserisikovurdering er dødelighet valgt som kvantifiserbart helseutfall ettersom dette er det utfallet vi har det mest solide evidensgrunnlaget for. Dødelighet som skyldes langtidseksponering for luftforurensning, estimeres ved hjelp av to forskjellige måltall: «for tidlige dødsfall» og «tapte leveår». Disse estimatene er et mål på de generelle konsekvensene av luftforurensning i en gitt befolkning og kan ikke fortelle noe om for eksempel konsekvensene for bestemte personer som bor på et bestemt sted.
De helseskadelige virkningene estimeres separat for de tre forurensende stoffene (PM2.5, NO2 og O3). For å fastslå de samlede helseskadelige virkningene kan vi ikke legge sammen disse tallene. Det ville medført dobbelttelling av individer som er eksponert for høye nivåer av mer enn ett forurensende stoff.
Markant forbedring i Europas luftkvalitet de ti siste årene, færre dødsfall knyttet til forurensning
Bedre luftkvalitet har ført til langt færre for tidlige dødsfall de ti siste årene i Europa. De siste offisielle dataene fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser imidlertid at nesten alle europeere fortsatt plages av luftforurensning, og at det er ca. 400 000 premature dødsfall på kontinentet som følge av det.
"EEAs data viser at en investering i bedre luftkvalitet er en investering i bedre helse og produktivitet for alle europeere. Politikk og handling som er i tråd med Europas ambisjon om null forurensning, fører til at folk lever lenger og sunnere, og at samfunnet blir mer motstandsdyktig."
- Hans Bruyninckx, EEAs administrerende direktør
EEA-rapporten «Luftkvalitet i Europa – 2020» viser at seks medlemsstater overskred EUs grenseverdi for svevestøv (PM2.5) i 2018: Bulgaria, Italia, Kroatia, Polen, Romania og Tsjekkia. Bare fire land i Europa – Estland, Finland, Irland og Island – hadde konsentrasjoner av svevestøv som var lavere enn verdiene i de strengere retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). EEA-rapporten påpeker at det fremdeles er et sprik mellom EUs lovfestede grenseverdier for luftkvalitet og WHOs retningslinjer. Dette prøver EU-kommisjonen å gjøre noe med ved å revidere EU-standardene etter handlingsplanen for null forurensning.
Den nye EEA-analysen er basert på de siste offisielle dataene om luftkvalitet fra mer enn 4 000 målestasjoner i Europa i 2018.
Ifølge vurderingen fra EEA forårsaket eksponering for svevestøv anslagsvis 417 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2018. Om lag 379 000 av disse dødsfallene skjedde i EU-28, mens 54 000 og 19 000 for tidlige dødsfall skyldtes henholdsvis nitrogendioksid (NO2) og bakkenært ozon (O3). (De tre tallene er separate estimater. For å unngå dobbelttelling må de ikke legges sammen.)
Politiske tiltak på europeisk, nasjonalt og lokalt nivå samt lavere utslipp fra viktige sektorer har forbedret luftkvaliteten i hele Europa, viser EEA-rapporten. Siden 2000 har luftforurensning fra for eksempel nitrogenoksider (NOx) gått kraftig ned i transportsektoren, selv om mobilitetsbehovet øker og sektoren slipper ut flere klimagasser. Det har også vært langt mindre forurensning fra energiforsyning, mens utviklingen har gått sakte for bygninger og landbruk.
Takket være bedre luftkvalitet var det rundt 60 000 færre for tidlige dødsfall på grunn av forurensning fra svevestøv i 2018 enn i 2009. For nitrogendioksid er reduksjonen enda større, ettersom det de ti siste årene har vært anslagsvis 54 % færre for tidlige dødsfall som følge av det. Gjennomføring av miljø- og klimapolitikk i hele Europa er en viktig faktor bak forbedringene.
– EEAs data viser at en investering i bedre luftkvalitet er en investering i bedre helse og produktivitet for alle europeere. Politikk og handling som er i tråd med Europas ambisjon om null forurensning, fører til at folk lever lenger og sunnere, og at samfunnet blir mer motstandsdyktig, sier EEAs administrerende direktør Hans Bruyninckx.
«Det er godt nytt at luftkvaliteten stadig blir bedre takket være miljø- og klimapolitikken vi har gjennomført. Men vi kan ikke ignorere det negative – det er fortsatt altfor mange for tidlige dødsfall i Europa på grunn av luftforurensning. Med den europeiske miljøavtalen har vi satt oss fore å redusere alle typer forurensning til null. Hvis vi skal lykkes og beskytte folks helse og miljøet fullt ut, må vi få ned luftforurensningen enda mer og bringe luftkvalitetsstandardene våre mer i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon. Vi vil se på dette i vår kommende handlingsplan,» sier kommissær Sinkevičius.
EU-kommisjonen har nylig utgitt et veikart for EUs handlingsplan mot en ambisjon om null forurensning, som er en del av den europeiske miljøavtalen.
Luftkvalitet og covid-19
EEA-rapporten inneholder også en oversikt over forbindelsene mellom covid-19-pandemien og luftkvalitet. En mer detaljert vurdering av foreløpige EEA-data for 2020 og understøttende modellering fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) bekrefter tidligere vurderinger som viser inntil 60 % nedgang i visse luftforurensende stoffer i mange europeiske land der det ble iverksatt nedstengingstiltak våren 2020. EEA har ingen estimater for de potensielle helsefremmende virkningene av den renere luften for 2020 ennå.
Rapporten påpeker også at langtidseksponering for luftforurensning forårsaker hjerte-, kar- og luftveissykdommer. Alle disse sykdommene er identifisert som risikofaktorer for dødsfall hos covid-19-pasienter. Årsakssammenhengen mellom luftforurensning og covid-19-infeksjonenes alvorlighetsgrad er imidlertid uklar, og ytterligere epidemiologisk forskning er nødvendig.
Merknader
EEAs briefing EEA’s health risk assessments of air pollution inneholder en oversikt over hvordan EEA beregner sine estimater for de helseskadelige virkningene av dårlig luftkvalitet.
Eksponering for forurensende stoffer fører med seg en rekke helseskadelige virkninger – fra betennelse i lungene til for tidlige dødsfall. For å foreslå nye retningslinjer evaluerer Verdens helseorganisasjon det stadig sterkere evidensgrunnlaget som knytter luftforurensning til forskjellige helseskadelige virkninger.
I EEAs helserisikovurdering er dødelighet valgt som kvantifiserbart helseutfall ettersom dette er det utfallet vi har det mest solide evidensgrunnlaget for. Dødelighet som skyldes langtidseksponering for luftforurensning, estimeres ved hjelp av to forskjellige måltall: «for tidlige dødsfall» og «tapte leveår». Disse estimatene er et mål på de generelle konsekvensene av luftforurensning i en gitt befolkning og kan ikke fortelle noe om for eksempel konsekvensene for bestemte personer som bor på et bestemt sted.
De helseskadelige virkningene estimeres separat for de tre forurensende stoffene (PM2.5, NO2 og O3). For å fastslå de samlede helseskadelige virkningene kan vi ikke legge sammen disse tallene. Det ville medført dobbelttelling av individer som er eksponert for høye nivåer av mer enn ett forurensende stoff.