BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.12.2020)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen publiserte sin nye «IP Action Plan» 25. november 2020. Dokumentet tar for seg hele det immaterialrettslige området, patenter, varemerker, design, geografiske betegnelser samt opphavsrett og nærstående rettigheter. Dokumentet inneholder en rekke forslag for å forbedre beskyttelsen av immaterialrettigheter, styrke bruken av slike rettigheter blant små og mellomstore bedrifter og forbedre håndhevingen av rettighetene. Det viser hva som er Kommisjonens videre planer fremover på immaterialrettsområdet. Planen bygger på at immaterialrettigheter er av avgjørende betydning for den europeiske økonomien, og at det er viktig å oppdatere det rettslige rammeverket ved behov, for å styrke virksomhetenes bruk av immaterialrettigheter, bl.a. for å oppnå globalt grønt og digitalt lederskap i Europa.

Planen peker på fem hovedutfordringer:

· Deler av EUs system for immaterialrettigheter er for fragmentert, med prosedyrer som er for kompliserte, uklare og kostbare

· Mange virksomheter, spesielt små og mellomstore virksomheter, og mange forskere bruker ikke fullt ut mulighetene immaterialrettsbeskyttelse gir

· Verktøy for å gi tilgang til immaterialrettigheter og spredning av teknologi er utilstrekkelig utviklet

· Piratkopiering og varemerkeforfalskning har fortsatt et økende omfang

· Det mangler gode globale spilleregler, og EU-virksomheter taper ofte i konkurransen i utlandet

For å møte disse utfordringene ønsker Kommisjonen å oppgradere systemet for vern av immaterialrettigheter, øke bruken av immaterialrettigheter særlig blant små og mellomstore bedrifter, fasilitere tilgang til og deling av immaterielle verdier, sikre bedre håndheving av immaterialrettigheter og forbedre de globale spillereglene. Planen lanserer følgende tiltak:

· Enhetspatent: Sikre ikrafttredelsen av systemet med enhetspatenter, som vil gi enklere og billigere patentering i EU-statene som deltar i ordningen

· Supplerende beskyttelsessertifikater: Foreslå endringer i systemet for supplerende beskyttelsessertifikater for å gi et mer effektivt og forutsigbart system, for eksempel ved å introdusere en felles innvilgelsesmekanisme eller introdusere et enhetssertifikat tilsvarende som enhetspatent

· Design: Revidere EU-regelverket, både designdirektivet og forordningen om EU-design, for å øke tilgangen til og økonomien i å benytte designbeskyttelse, oppdatere utdaterte registreringsprosesser, sikre vern for nye typer design og få til en bedre harmonisering av markedet for reservedeler. .

· Geografiske betegnelser: Styrke systemet for beskyttelse av geografiske betegnelser for landbruksprodukter, og i tillegg vurdere å opprette et harmonisert system for vern i EU av geografiske betegnelser for ikke-landbruksvarerelaterte geografiske betegnelser.

· Planteforedlerrettigheter: Evaluere systemet for vern av EU-planteforedlerrettigheter med sikte på forbedringer.

· Opphavsrett: Sikre effektiv gjennomføring, i dialog med medlemsstatene, av de to nye direktivene (EU) 2019/790 og (EU) 2019/789, blant annet når det gjelder bestemmelsen i direktiv 2019/790 artikkel 17 om bruk av beskyttet innhold av virksomheter som tilbyr deling av innhold på nett.

· Tilgang til data: Klargjøre sentrale bestemmelser i forretningshemmelighetsdirektivet (2016/943) og revidere databasedirektivet (96/9/EF) for å sikre effektive muligheter for deling av data.

Kommisjonen har varslet at forslag om endringer i reglene for design og geografiske betegnelser vil komme i 2021.

I tillegg vil Kommisjonen ha dialog med industrien om bruk av teknologi slik som kunstig intelligens (AI) og blockchain for å forbedre effektiviteten i systemene for immaterialrettsbeskyttelse. Planen tar også for seg tiltak for å sikre bedre bruk av immaterialrettigheter i små og mellomstore virksomheter, blant annet for å sikre finansiering og hjelpetiltak knyttet til immaterialrettigheter for slike virksomheter. Planen viser også til behovet for å sikre bedre muligheter til deling av teknologi, som er viktig særlig i kriser slik som covid-19, ved blant annet frivillige lisenser, «pooling» av kritiske immaterialrettigheter gjennom nye lisenssystemer for å sikre samlet tilgang til sentral teknologi, og systemer for å utstede tvangslisens i tråd med TRIPS-avtalen der andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Det vises også til behovet for å sikre effektiv tilgang til såkalte «standard essential patents».

Kommisjonen vil også fortsette å følge med på anvendelsen av håndhevingsdirektivet (2004/48/EF) for å sikre bl.a. at forbudsdommer er tilgjengelige på tilsvarende vilkår i alle medlemsstater. I tillegg gis det i planen uttrykk for at det vil komme nye regler som klargjør ansvaret til internettplattformer for å adressere ulovlig innhold, og at kapasiteten til håndhevingsmyndighetene må styrkes og arbeidet mot piratkopier prioriteres høyere, samtidig som Kommisjonen vil satse på bevisstgjøringskampanjer rettet mot forbrukere.

Planen tar også for seg hvilke immaterialrettsspørsmål Kommisjonen vil prioritere på det internasjonale planet, både multinasjonalt og bilateralt. Blant annet vil EU vurdere tiltredelse til Singaporetraktaten om varemerkerett, som Stortinget i mai 2020 ga samtykke til at Norge skal slutte seg til.

Vurdering
Handlingsplanen kan på enkelte punkter, slik som for design og supplerende beskyttelsessertifikater, munne ut i lovgivningstiltak som har EØS-relevans. Planen som sådan krever ingen egen oppfølging i Norge, men gir en nyttig oversikt over hva EU planlegger på området og hvilke regelverksendringer som vil igangsettes.

Status
Handlingsplanen ble publisert 25. november 2020.