BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.11.2022)

Sammendrag av innhold

Forordningen gir både nye bestemmelser og endrer noen av bestemmelsene i nåværende kommisjonsforordning om overvåking og rapportering av klimagassutslipp, forordning (EU) 2018/2066 (heretter kalt MR-forordningen), som ble vedtatt i EU 19. desember 2018 og fastsatt som norsk forskrift 9. januar 2020.

Rettsakten er en del av en større pakke med regelverk under EUs klimakvotedirektiv for fase 4 (perioden 2021—2030) av EUs klimakvotesystem.

Innhold i rettsakten

Stasjonære industrivirksomheter og luftfart som er omfattet av EUs kvotesystem skal etter artikkel 14 i EUs klimakvotedirektiv årlig overvåke og rapportere kvotepliktige utslipp. Detaljerte regler for overvåking og rapportering av slike utslipp er angitt i MR-forordningen.

Rettsakten endrer og gjør noen tilføyelser til nåværende MR-forordning.

Endringer som gjøres gjeldende fra 1.1.2021

Det er gjort mindre endringer og lagt til presiseringer av bestemmelser i nåværende MR-forordning, hvor de viktigste endringene er følgende:

• Krav til å bestemme utslipp fra alle typer prosessmaterialer er samlet i felles bestemmelser. Dette for å redusere den administrative byrden knyttet til å skille mellom uorganisk og organisk karbon i blandinger av prosessmaterialer, og for å tilpasse regelverket til terminologien som benyttes ved laboratorier for analyser av slike materialer.
• Global Warming Potential-verdiene (GWP) for andre klimagasser enn CO2 (N2O, CF4 og C2F6) er oppdatert for å samsvare med verdiene angitt i IPCCs femte hovedrapport. (IPPC, 2013. Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, s. 731. Tilgjengelig her: https:// www.ipcc.ch/assessment-report/ar5/ )
• Det er presisert at det ved beregning og rapportering av årlige kvotepliktige utslipp først skal rundes av til hele tall for hhv. CO2, N2O og PFK, for så å summere disse utslippene.

Endringer som gjøres gjeldende fra 1.1.2022

Kvotepliktige utslipp fra biobrensler kan telles som nullutslipp i de kvotepliktige virksomhetenes årlige rapportering, så fremt den kvotepliktige kan dokumentere at visse kriterier er oppfylt. For fast biomasse har det i fase 3 av EUs klimakvotesystem (perioden 2013—2020) vært tilstrekkelig å kunne dokumentere at biobrenselet består av ren biomasse, mens det for flytende biobrensler har måttet dokumenteres at bærekraftskriteriene angitt i direktiv 2009/28/EF (fornybardirektivet) er oppfylt.

Rettsakten angir nye og mer omfattende krav til overvåking og rapportering av alle typer biomasse, dvs. fast biomasse, biodrivstoff, flytende biobrensler og biogass. Endringene skyldes i all hovedsak harmonisering med det reviderte fornybardirektivet (direktiv (EU) 2018/2001 om revisjon av fornybardirektivet (heretter kalt RED II)), som fra 1. januar 2021 endrer og opphever det nåværende fornybardirektivet (direktiv 2009/28/EF). Merk at det for RED II foreløpig ikke er tatt stilling til EØS-relevans, jf. posisjonsnotat.

For fase 4 av kvotesystemet (2021-2030) stiller rettsakten krav til dokumentasjon av oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier (såkalt "sustainability and GHG savings criteria") som definert i RED II dersom utslippene fra forbrenning av alle typer biomasse skal kunne telles som nullutslipp i de kvotepliktige virksomhetenes årlige rapportering.

EUs medlemsland er forpliktet til å implementere RED II i nasjonalt regelverk innen 30. juni 2021. Ettersom overvåking og rapportering under MR-forordningen foregår per kalenderår, er det foreslått at de nye reglene for bruk av biomasse først vil gjelde fra 1. januar 2022.

Det innføres mindre omfattende dokumentasjonskrav for nulltelling av utslipp fra forbrenning av biobrensler produsert fra avfall og rester (som ikke kommer fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk). Bruk av kommunalt fast avfall til produksjon av elektrisitet, oppvarming og nedkjøling omfattes ikke av ovennevnte kriterier.

Det stilles videre også krav til mer nøyaktige metoder for bestemmelse av biogassmengder enn i nåværende MR-forordning, blant annet for å unngå dobbelttelling av biogass som benyttes av ulike brukere i gassnett.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens § 2-1.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det antas at endringene og rettelsene av MR-forordningen som blir gjeldende fra 1. januar 2021, vil medføre små økonomiske og administrative konsekvenser for alle berørte parter.

Harmoniseringen av MR-forordningen med RED II fra 1. januar 2022 antas å medføre økte økonomiske og administrative konsekvenser for de norske kvotepliktige virksomhetene som benytter, skal gå over til å benytte, eller utvider bruken av biomasse sammenlignet med tidligere regler i EUs kvotesystem. Dersom de kvotepliktige virksomhetene vil nulltelle utslipp fra biomasse, må det påregnes merarbeid i å beregne og dokumentere oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene som følger av RED II.

Det er vanskelig å tallfeste hva de økte kostnadene knyttet til de endrede kravene i RED II vil bli for den enkelte kvotepliktige virksomhet, akkrediterte tredjeparter (verifikatører) og myndigheter. Det er blant annet usikkerhet knyttet til hvor mye biomasse de aktuelle kvotepliktige virksomhetene vil benytte i årene fremover. Verifikatørene antas å få en økt administrativ byrde ved å måtte gjennomgå og sjekke mer omfattende dokumentasjon for biomasse i forbindelse med verifikasjon av årlige kvotepliktige utslipp, enn tidligere.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre (1.2 - 11.2.2021) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Forordningen om endring og retting av MR-forordningen bidrar gjennom harmoniserte regler til å sikre god kvalitet på data for rapportering fra kvotepliktige virksomheter og luftfart.

Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 15. desember 2020, og deler av innholdet trådte i kraft i EU 1. januar 2021.  Øvrige bestemmelser trådte i kraft 1. januar 2022.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 394/2021. 

Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 23. desember 2021 gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 2-1.