BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.2.2022)

Sammendrag av innhold

Rettsakten inngår som en del av klimaregelverket som EU trenger for å sikre oppfyllelse av sitt klimamål for 2030.

EUs klimaregelverk er delt i tre pilarer;

1. kvotesystemet, som setter et tak på utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsutvinning og luftfart, se direktiv 2003/87/EF. 
2. innsatsfordelingsforordningen, som etablerer nasjonale mål for utslippskutt fra transport, jordbruk, oppvarming av bygg, avfall samt deler av industri og petroleum som ikke inngår i kvotesystemet, se forordning (EU) 2018/842
3. regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre arealer, som stiller krav om at hvert land skal sikre netto null utslipp fra skog og arealbruk i perioden 2021-2030, se forordning (EU) 2018/841. 

Rettsakten knytter seg til den andre pilaren (innsatsfordelingen) og de nasjonale målene for utslippskutt.

Rettsaktens vedlegg 2 spesifiserer nøyaktige utslippsbudsjetter for hvert av årene i 2021-2030 for hver medlemsstat. Utslippsbudsjettene er direkte proporsjonale med hvert lands utslippsmål, som fremgår av innsatsfordelingsforordningen. Fortalepunktene til rettsakten forklarer hvordan utslippsbudsjettene har blitt beregnet.  

Rettsaktens vedlegg 3 spesifiserer antall kvoter de nevnte landene hvert år kan overføre fra EUs kvotesystem til innsatsfordelingen for å supplere utslippsbudsjettet som fremgår av vedlegg 2.  

Rettsaktens vedlegg 1 oppgir 2005-utslippene under innsatsfordelingen for hvert land. Størrelsen på 2005-utslippene for hvert land brukes til å beregne sluttpunktet i landenes utslippbudsjetter; siden hvert land ifølge innsatsfordelingen skal kutte 2005-utslippene sine med en bestemt prosentsats innen 2030. 

Se EØS-notatet for forordning (EU) 2018/842 for en nærmere forklaring på hvordan EUs innsatsfordeling er innrettet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten fastsetter utslippsbudsjetter som er bindende på statlig nivå. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten inneholder utslippsbudsjettene for EUs medlemsstater og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

EFTAs overvåkingsorgan fastsatt 21. juli 2021 et tilsvarende utslippsbudsjett for Norge basert på samme regelverk som Kommisjonen har benyttet for å fastsette EU-landenes budsjetter i denne rettsakten. EFTAs overvåkingsorgan har også fastsatt et tall for Norges adgang til overføring av kvoter fra kvotesystemet til innsatsfordelingen, jf. rettsaktens vedlegg 2. Norges og Islands tall fremgår av EØS-komitébeslutning 29/2022 som tilpasningstekst som supplerer vedleggene i rettsakten. 

Budsjettet som ESA har fastsatt har økonomiske konsekvenser for Norge, men er bare en teknisk oppfølging av at Norge har akseptert å delta i innsatsfordelingsforordningen i perioden 2021-2030, se EØS-komitébeslutning nr. 269/2019 og Stortingets samtykke som ble innhentet gjennom behandlingen av Prop. 94 S (2018-2019).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker ved skriftlig prosedyre (11.1.2021 - 22.1.2021), der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Rettsakten fastsetter EU-landenes utslippsbudsjetter under innsatsfordelingsforordningen og er ikke å anse som EØS-relevant (faller utenfor EØS-avtalens forpliktende deler) ettersom den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål.

Island og Norge deltar imidlertid i innsatsfordelingsforordningen for perioden 2021-2030. Island og Norge må derfor også få fastsatt utslippsbudsjetter for årene 2021-2030 og tall som angir adgangen til overføring av kvoter fra kvotesystemet til innsatsfordelingen. Det følger av EØS-komitébeslutning nr. 269/2019 om innlemmelse av innsatsfordelingsforordningen i EØS-avtalens protokoll 31 at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal fastsette utslippsbudsjettet for Island og Norge. ESA fastsatt Islands og Norges utslippsbudsjetter 21. juli 2021, se lenken "Annen dokumentasjon" ovenfor. 

På denne bakgrunn er rettsakten innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 med en tilpasningstekst som inkluderer tallene fra ESAs beslutning som fastsetter utslippsbudsjetter for Island og Norge. På denne måten inkluderes Island og Norges utslippsbudsjetter i klimaavtalen med EU. 

Status

Rettsakten ble publisert i Official Journal 17. desember 2020 og trådte i kraft i EU 20 dager etter.

Rettsakten er (gjennom EØS-komitébeslutning nr. 29/2022) innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31, der også det overordnede regelverket (innsatsfordelingsforordningen - 2018/842) også er innlemmet.

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.