Storbritannias uttreden av EU: overgangsregler for markedsadgang for vegtransport
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/2224 av 23. desember 2020 om felles regler som sikrer grunnleggende forbindelser ved gods- og persontransport på vei etter utløpet av overgangsperioden fastsatt i Avtalen om Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irlands uttreden av Den europeisk union og Det europeiske atomenergifellesskap
Regulation (EU) 2020/2224 of the European Parliament and of the Council of 23 December 2020 on common rules ensuring basic road freight and road passenger connectivity following the end of the transition period provided for in the Agreement on the withdrawal of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland from the European Union and the European Atomic Energy Community
Norsk forskrift kunngjort 24.2.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.12.2020)
I utgangspunktet skulle Storbritannia (UK) forlate EU den 30.03.19, men dette ble utsatt, først til 31.10.19 og så til 31.01.20. Overgangsperioden mellom partene varer t.o.m. 31.12.20. Etter sin uttreden fra EU blir UK ansett som et tredjeland utenfor EØS. EU og UK forhandler om en avtale om det framtidige forholdet mellom partene, men dersom dette ikke kommer på plass innen utgangen av året vil dette kunne få konsekvenser for vegtransporten mellom EØS og UK.
For å sikre fortsatt vegtransport mellom EU og UK fremmet derfor Kommisjonen 10. desember 2020 forslag om felles regler for å sikre grunnleggende markedsadgang for vegtransporten fram til og med 30. juni 2021.
Forordningen har det samme materielle innholdet som forordning (EU) 2019/501 som ble innlemmet i EØS-avtalen 11. april 2019, og forlenget med fororordning (EU) 2019/1795, innlemmet i EØS-avtalen 31.10.19. Fordi både UKs utttredelsesdato og senere utløpet av overgangsordningen ble forskjøvet har forordningen aldri kommet til anvendelse.
Innen EØS er markedsadgang for gods- og persontransport på veg er regulert gjennom henholdsvis forordning (EF) nr. 1072/2009 og forordning (EF) nr. 1073/2009. Disse forordningene vil etter UKs uttreden fra EU ikke lenger regulere vegtransport mellom UK og EØS-landene.
Det multilaterale kvotesystemet under European Conference of Ministers of Transport (ECMT) vil gi noe markedsadgang for godstransport på veg mellom UK og EØS-landene, men vil være langt fra å dekke behovet for markedsadgang mellom partene.
Forordningen er et unilateralt tiltak fra EU som gir britiske transportører markedsadgang for vegtransport i en avgrenset periode. Det er en forutsetning for markedsadgangen at transportører fra UK er underlagt regler som er tilsvarende med EU-reglene, og at UK sikrer at transportører fra EU-landene har tilsvarende markedsadgang til Storbritannia.
Kabotasje er ikke dekket av forordningens virkeområde.
Sammendrag av innhold
Artikkel 1 – Virkeområde
Forordningen etablerer midlertidige tiltak for godstransport på veg mellom EU og Storbritannia etter overgangsperioden etter Storbritannias uttreden av EU.
Artikkel 2 – Definisjoner
UK skal utstede egne "United Kingdom licence" til sine nasjonale transportører som skal tilsvare de europeiske felleskapstillatelsene for EØS-transportørene.
Forordningen definerer også konkurranserett, subsidier og uavhengig konkurransemyndighet, som ikke er definert i forordning 1072/2009.
Artikkel 3 – Rett til å utføre godstransport
Artikkel 3 nr. 1 gir transportører fra Storbritannia rett til å utføre godstransport på veg i overensstemmelse med reglene i forordningen.
Enkelte typer transport er tillatt utført av britiske transportører uten tillatelse, jf. artikkel 3 nr. 2. Dette er unntak som etter sin ordlyd samsvarer med unntakene i forordning 1072/2009 (art. 1 (5)).
Artikkel 4 - Rett til å utføre rutetransport og spesialtransport med buss
Forordningen gir britiske bussoperatører rett til å kjøre rutetransport og spesialtransport (transport for spesielle typer passasjerer, som f.eks. skoleskyss og pasienttransport).
Art. 5 - Bilaterale avtaler
Art. 5 forbyr medlemstatene å forhandle eller inngå bilaterale avtaler eller ordninger med Storbritannia når det gjelder tema som dekkes av forordningens virkeområde. Uten at dette berører eksisterende multilaterale avtaler, skal medlemstatene ikke gi britiske transportører andre rettigheter enn det som følger av forordningen.
Artikkel 6– Sosiale og tekniske regler
Artikkel 6 stiller krav om at bilateral transport etter forordningen må utføres i overenstemmelse med EØS-reglene om kjøre- og hviletid, arbeidstid, fartsskrivere, vekter og dimensjoner, fartsbegrensende innretninger, setebelter og utstasjonering av arbeidstakere.
Artikkel 7 – Likeverdige rettigheter
Kommisjonen skal overvåke de rettighetene som britiske myndigheter gir til transportører fra EU og evt. betingelser (jf. art. 7 nr. 1). Dersom det avdekkes at UK ikke gir likeverdige rettigheter til EU-transportører, enten juridisk eller faktisk, skal Kommisjonen ha myndighet til å gjennomføre forskjellige tiltak som skal gjenopprette gjensidigheten (jf. art. 7 nr. 2). Dette kan skje gjennom delegerte rettsaker som (a)suspenderer andvendelsen av deler av forordningen, (b) etablerer grenser for antallet britiske transportører som får markedsadgang til EU eller en begrensning i antall turer eller begge deler eller (c) vedta operasjonelle restriksjoner knyttet til type kjøretøy e.l.
Artikkel 8 – Rettferdig konkurranse
Kommisjonen skal overvåke konkurranseforholdene som gjelder for EU-transportører som konkurrerer mot britiske transportører (art. 8 nr. 1). Dersom det avdekkes at UK innfører bestemte konkurransevridende tiltak, skal Kommisjonen ha myndighet til å gjennomføre forskjellige tiltak som skal gjenopprette gjensidigheten (art. 8 nr. 2). Dette kan skje gjennom delegerte rettsaker som (a)suspenderer andvendelsen av deler av forordningen, (b) etablerer grenser for antallet britiske transportører som får markedsadgang til EU eller en begrensning i antall turer eller begge deler eller (c) vedta operasjonelle restriksjoner knyttet til type kjøretøy e.l.
Delegerte rettsakter kan vedtas for å bøte på følgende situasjoner i UK, (artikkel 8 nr.3):
(a)Tildeling av subsidier;
(b) Manglende evne til å anvende konkurranserett;
(c)Dersom det ikke etableres en uavhengig konkurransemyndighet;
(d)Dersom det innføres standarder for beskyttelse for arbeidstakere, trygghet, sikkerhet, eller miljøet, eller kvalifisering, opplæring eller helsekontroller av yrkessjåfører som er dårligere enn de som følger av EU-retten eller andre relevante internasjonale standarder,
(e) Dersom UKs standarder for å utstede tillatelser er dårligere enn det som følger av forordning (EF) 1072/2009;
(f) Dersom UKs standarderer for yrkessjåføropplæring er labere enn det som følger av direktiv 2003/59/EC;
(g) Innføring av vegprising og avgiftsregler som avviker fra EU-retten, eller
(h) Noen form for diskriminering av EU-transportører.
Kommisjonen kan be om informasjon fra kompetente britiske myndigheter eller britiske transportører (artikkel 8 nr. 4).
Artikkel 9
EU-forordningene om markedsadgang for gods- og persontransport vil fremdeles gjelde for EU-transportører på vei til eller fra UK .
Artikkel 10 – Konsultasjon og samarbeid
Medlemsstatenes kompetente myndigheter skal konsultere og samarbeide med britiske kompetente myndigheter for å sikre gjennomføringen av forordningen (artikkel 10 nr. 1). Medlemstatene skal på forespørsel fra Kommisjonen gi informasjon som de har fått gjennom samarbeidet med britiske kompetente myndigheter eller annen relevant informasjon for gjennomføringen av reglene om likeverdige rettigheter og rettferdig konkurranse (art. 10 nr. 2).
Artikkel 11 – Bruk av delegasjonsmyndigheten
Kommisjonen skal ha myndighet til å vedta delegerte rettsakter fra til 30. juni 2021. Før Kommisjonen vedtar delegerte Kommisjonsforordninger skal Kommisjonen konsultere med eksperter fra medlemsstatene (art.11 nr. 2). Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt skal Europaparlamentet og Rådet notifiseres (art. 11 nr. 2)
Artikkel 12– Ikrafttredelse og anvendelse
Forordningen skal gjelde fra den dagen overgangsperioden er utløpt. Den skal imidlertid ikke gjelde dersom EU og UK inngår en internasjonal avtale som dekker vegtransport. Avtalen vil ikke gjelde for busstransport som dekkes av Interbussavtalen. Forordningen skal gjelde fram til 30. juni 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen gis med hjemmel i TFEU art. 91 (1).
Den aktuelle rettsakten hører til i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihtet. Det må gjøres endring i forskrift 24.10. 2019 nr. 1406 om overgangsregler for vegtransporttjenester mellom EØS og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) med hensyn til Storbritannias uttreden fra EU uten en utmeldeldesavtale som inneholder en overgangsordning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen medfører ingen økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Med bakgrunn i at forslaget til forordning ble offentliggjort svært tett opp til utløpet av overgangsordningen, måtte saken behandles raskt både nasjonalt og internasjonalt. Rettsakten ble behandlet i Samferdselsdepartementet, og også behandlet utenfor de ordinære prosedyrene i EØS-systemet. På grunn av at forordningen er et hastetiltak med svært begrenset virkning vurderte departementet at det ikke var hensiktsmessig å gjennomføre en høring.
Til orientering kan det nevnes at Samferdselsdepartementet i forbindelse med høringen av forskriften som gjennomfører forordning (EU) 2019/501 gjorde oppmerksom på at dersom Europaparlamentet og Rådet vedtar nye forordninger som innlemmes i EØS-avtalen med formål å sikre grunnleggende veitransportforbindelser etter Storbritannias uttreden av EU, som har begrenset varighet og tilnærmet identisk innhold som forordning (EU) 2019/501, vil ikke disse bli sendt på alminnelig høring.
Vurdering
Forordningen har et tilnærmet identisk innhold som forordning 2019/501 som ble innlemmet i EØS-avtalen 11. april 2019. Departementet vurderer at fremdeles vil være i Norges interesse å være en del av en felleseuropeisk løsning for vegtransportmarkedet.
Forordningen vurderes derfor som akseptabel og EØS-relevant.
Behov for tilpasningstekst
Da forordning 1072/2009 ble innlemmet i EØS-avtalen ble det gjort en tilpasningstekst til EØS-komiteens beslutning, der det ble slått fast at forordningen ikke berørte bestemmelser om transport mellom en EFTA-stat og et tredjeland som er regulert i bilaterale avtale mellom disse partene, så lenge ikke-diskrimineringsprinsippet mellom EU-transportører og EFTA-transportører blir respektert.
Artikkel 5 i forordningen forbyr medlemstatene å forhandle eller inngå bilaterale avtaler eller ordninger med Storbritannia når det gjelder tema som dekkes av forordningens virkeområde.Dette er en begrensning på EØS-landenes kompetanse til å inngå avtaler med tredjeland, som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og fraviker EØS/EFTA-statenes prinsipielle utgangspunkt om at tredjelandsbestemmelser skal holdes utenfor EØS-avtalen.
Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil det derfor være behov for tilpasningstekst, slik det ble gjort ved innlemmelsen av forordning 2019/501 i 2019. Det kan imidlertid bli svært utfordrende å få på plass en tilpasningstekst så raskt at forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen før utløpet av overgangsperioden.
Status
Kommisjonen kunngjorde forslaget til forordning 10.12.20.
Forordningen er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Forordningen er til behandling i EFTA/EØS-statene.
I utgangspunktet skulle Storbritannia (UK) forlate EU den 30.03.19, men dette ble utsatt, først til 31.10.19 og så til 31.01.20. Overgangsperioden mellom partene varer t.o.m. 31.12.20. Etter sin uttreden fra EU blir UK ansett som et tredjeland utenfor EØS. EU og UK forhandler om en avtale om det framtidige forholdet mellom partene, men dersom dette ikke kommer på plass innen utgangen av året vil dette kunne få konsekvenser for vegtransporten mellom EØS og UK.
For å sikre fortsatt vegtransport mellom EU og UK fremmet derfor Kommisjonen 10. desember 2020 forslag om felles regler for å sikre grunnleggende markedsadgang for vegtransporten fram til og med 30. juni 2021.
Forordningen har det samme materielle innholdet som forordning (EU) 2019/501 som ble innlemmet i EØS-avtalen 11. april 2019, og forlenget med fororordning (EU) 2019/1795, innlemmet i EØS-avtalen 31.10.19. Fordi både UKs utttredelsesdato og senere utløpet av overgangsordningen ble forskjøvet har forordningen aldri kommet til anvendelse.
Innen EØS er markedsadgang for gods- og persontransport på veg er regulert gjennom henholdsvis forordning (EF) nr. 1072/2009 og forordning (EF) nr. 1073/2009. Disse forordningene vil etter UKs uttreden fra EU ikke lenger regulere vegtransport mellom UK og EØS-landene.
Det multilaterale kvotesystemet under European Conference of Ministers of Transport (ECMT) vil gi noe markedsadgang for godstransport på veg mellom UK og EØS-landene, men vil være langt fra å dekke behovet for markedsadgang mellom partene.
Forordningen er et unilateralt tiltak fra EU som gir britiske transportører markedsadgang for vegtransport i en avgrenset periode. Det er en forutsetning for markedsadgangen at transportører fra UK er underlagt regler som er tilsvarende med EU-reglene, og at UK sikrer at transportører fra EU-landene har tilsvarende markedsadgang til Storbritannia.
Kabotasje er ikke dekket av forordningens virkeområde.
Sammendrag av innhold
Artikkel 1 – Virkeområde
Forordningen etablerer midlertidige tiltak for godstransport på veg mellom EU og Storbritannia etter overgangsperioden etter Storbritannias uttreden av EU.
Artikkel 2 – Definisjoner
UK skal utstede egne "United Kingdom licence" til sine nasjonale transportører som skal tilsvare de europeiske felleskapstillatelsene for EØS-transportørene.
Forordningen definerer også konkurranserett, subsidier og uavhengig konkurransemyndighet, som ikke er definert i forordning 1072/2009.
Artikkel 3 – Rett til å utføre godstransport
Artikkel 3 nr. 1 gir transportører fra Storbritannia rett til å utføre godstransport på veg i overensstemmelse med reglene i forordningen.
Enkelte typer transport er tillatt utført av britiske transportører uten tillatelse, jf. artikkel 3 nr. 2. Dette er unntak som etter sin ordlyd samsvarer med unntakene i forordning 1072/2009 (art. 1 (5)).
Artikkel 4 - Rett til å utføre rutetransport og spesialtransport med buss
Forordningen gir britiske bussoperatører rett til å kjøre rutetransport og spesialtransport (transport for spesielle typer passasjerer, som f.eks. skoleskyss og pasienttransport).
Art. 5 - Bilaterale avtaler
Art. 5 forbyr medlemstatene å forhandle eller inngå bilaterale avtaler eller ordninger med Storbritannia når det gjelder tema som dekkes av forordningens virkeområde. Uten at dette berører eksisterende multilaterale avtaler, skal medlemstatene ikke gi britiske transportører andre rettigheter enn det som følger av forordningen.
Artikkel 6– Sosiale og tekniske regler
Artikkel 6 stiller krav om at bilateral transport etter forordningen må utføres i overenstemmelse med EØS-reglene om kjøre- og hviletid, arbeidstid, fartsskrivere, vekter og dimensjoner, fartsbegrensende innretninger, setebelter og utstasjonering av arbeidstakere.
Artikkel 7 – Likeverdige rettigheter
Kommisjonen skal overvåke de rettighetene som britiske myndigheter gir til transportører fra EU og evt. betingelser (jf. art. 7 nr. 1). Dersom det avdekkes at UK ikke gir likeverdige rettigheter til EU-transportører, enten juridisk eller faktisk, skal Kommisjonen ha myndighet til å gjennomføre forskjellige tiltak som skal gjenopprette gjensidigheten (jf. art. 7 nr. 2). Dette kan skje gjennom delegerte rettsaker som (a)suspenderer andvendelsen av deler av forordningen, (b) etablerer grenser for antallet britiske transportører som får markedsadgang til EU eller en begrensning i antall turer eller begge deler eller (c) vedta operasjonelle restriksjoner knyttet til type kjøretøy e.l.
Artikkel 8 – Rettferdig konkurranse
Kommisjonen skal overvåke konkurranseforholdene som gjelder for EU-transportører som konkurrerer mot britiske transportører (art. 8 nr. 1). Dersom det avdekkes at UK innfører bestemte konkurransevridende tiltak, skal Kommisjonen ha myndighet til å gjennomføre forskjellige tiltak som skal gjenopprette gjensidigheten (art. 8 nr. 2). Dette kan skje gjennom delegerte rettsaker som (a)suspenderer andvendelsen av deler av forordningen, (b) etablerer grenser for antallet britiske transportører som får markedsadgang til EU eller en begrensning i antall turer eller begge deler eller (c) vedta operasjonelle restriksjoner knyttet til type kjøretøy e.l.
Delegerte rettsakter kan vedtas for å bøte på følgende situasjoner i UK, (artikkel 8 nr.3):
(a)Tildeling av subsidier;
(b) Manglende evne til å anvende konkurranserett;
(c)Dersom det ikke etableres en uavhengig konkurransemyndighet;
(d)Dersom det innføres standarder for beskyttelse for arbeidstakere, trygghet, sikkerhet, eller miljøet, eller kvalifisering, opplæring eller helsekontroller av yrkessjåfører som er dårligere enn de som følger av EU-retten eller andre relevante internasjonale standarder,
(e) Dersom UKs standarder for å utstede tillatelser er dårligere enn det som følger av forordning (EF) 1072/2009;
(f) Dersom UKs standarderer for yrkessjåføropplæring er labere enn det som følger av direktiv 2003/59/EC;
(g) Innføring av vegprising og avgiftsregler som avviker fra EU-retten, eller
(h) Noen form for diskriminering av EU-transportører.
Kommisjonen kan be om informasjon fra kompetente britiske myndigheter eller britiske transportører (artikkel 8 nr. 4).
Artikkel 9
EU-forordningene om markedsadgang for gods- og persontransport vil fremdeles gjelde for EU-transportører på vei til eller fra UK .
Artikkel 10 – Konsultasjon og samarbeid
Medlemsstatenes kompetente myndigheter skal konsultere og samarbeide med britiske kompetente myndigheter for å sikre gjennomføringen av forordningen (artikkel 10 nr. 1). Medlemstatene skal på forespørsel fra Kommisjonen gi informasjon som de har fått gjennom samarbeidet med britiske kompetente myndigheter eller annen relevant informasjon for gjennomføringen av reglene om likeverdige rettigheter og rettferdig konkurranse (art. 10 nr. 2).
Artikkel 11 – Bruk av delegasjonsmyndigheten
Kommisjonen skal ha myndighet til å vedta delegerte rettsakter fra til 30. juni 2021. Før Kommisjonen vedtar delegerte Kommisjonsforordninger skal Kommisjonen konsultere med eksperter fra medlemsstatene (art.11 nr. 2). Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt skal Europaparlamentet og Rådet notifiseres (art. 11 nr. 2)
Artikkel 12– Ikrafttredelse og anvendelse
Forordningen skal gjelde fra den dagen overgangsperioden er utløpt. Den skal imidlertid ikke gjelde dersom EU og UK inngår en internasjonal avtale som dekker vegtransport. Avtalen vil ikke gjelde for busstransport som dekkes av Interbussavtalen. Forordningen skal gjelde fram til 30. juni 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen gis med hjemmel i TFEU art. 91 (1).
Den aktuelle rettsakten hører til i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihtet. Det må gjøres endring i forskrift 24.10. 2019 nr. 1406 om overgangsregler for vegtransporttjenester mellom EØS og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) med hensyn til Storbritannias uttreden fra EU uten en utmeldeldesavtale som inneholder en overgangsordning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen medfører ingen økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Med bakgrunn i at forslaget til forordning ble offentliggjort svært tett opp til utløpet av overgangsordningen, måtte saken behandles raskt både nasjonalt og internasjonalt. Rettsakten ble behandlet i Samferdselsdepartementet, og også behandlet utenfor de ordinære prosedyrene i EØS-systemet. På grunn av at forordningen er et hastetiltak med svært begrenset virkning vurderte departementet at det ikke var hensiktsmessig å gjennomføre en høring.
Til orientering kan det nevnes at Samferdselsdepartementet i forbindelse med høringen av forskriften som gjennomfører forordning (EU) 2019/501 gjorde oppmerksom på at dersom Europaparlamentet og Rådet vedtar nye forordninger som innlemmes i EØS-avtalen med formål å sikre grunnleggende veitransportforbindelser etter Storbritannias uttreden av EU, som har begrenset varighet og tilnærmet identisk innhold som forordning (EU) 2019/501, vil ikke disse bli sendt på alminnelig høring.
Vurdering
Forordningen har et tilnærmet identisk innhold som forordning 2019/501 som ble innlemmet i EØS-avtalen 11. april 2019. Departementet vurderer at fremdeles vil være i Norges interesse å være en del av en felleseuropeisk løsning for vegtransportmarkedet.
Forordningen vurderes derfor som akseptabel og EØS-relevant.
Behov for tilpasningstekst
Da forordning 1072/2009 ble innlemmet i EØS-avtalen ble det gjort en tilpasningstekst til EØS-komiteens beslutning, der det ble slått fast at forordningen ikke berørte bestemmelser om transport mellom en EFTA-stat og et tredjeland som er regulert i bilaterale avtale mellom disse partene, så lenge ikke-diskrimineringsprinsippet mellom EU-transportører og EFTA-transportører blir respektert.
Artikkel 5 i forordningen forbyr medlemstatene å forhandle eller inngå bilaterale avtaler eller ordninger med Storbritannia når det gjelder tema som dekkes av forordningens virkeområde.Dette er en begrensning på EØS-landenes kompetanse til å inngå avtaler med tredjeland, som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og fraviker EØS/EFTA-statenes prinsipielle utgangspunkt om at tredjelandsbestemmelser skal holdes utenfor EØS-avtalen.
Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil det derfor være behov for tilpasningstekst, slik det ble gjort ved innlemmelsen av forordning 2019/501 i 2019. Det kan imidlertid bli svært utfordrende å få på plass en tilpasningstekst så raskt at forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen før utløpet av overgangsperioden.
Status
Kommisjonen kunngjorde forslaget til forordning 10.12.20.
Forordningen er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Forordningen er til behandling i EFTA/EØS-statene.