Kvotedirektivet (ETS) om handel med CO2-kvoter: landenes auksjonsandeler for perioden 2021-2030
Kommisjonsbeslutning (EU) 2020/2166 av 17. desember 2020 om fastsettelse av medlemsstatenes auksjonsandeler i tidsrommet 2021-2030 for EUs ordning for handel med utslippskvoter
Commission Decision (EU) 2020/2166 of 17 December 2020 on the determination of the Member States’ auction shares during the period 2021-2030 of the EU Emissions Trading System
EØS-komitebeslutning 10.12.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.1.2022)
Sammendrag av innhold
Gjennom klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etablerer EU et system for handel med klimakvoter. Systemet omfatter utslipp av klimagasser fra industri, petroleum, kraftproduksjon og luftfart. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra aktivitetene som omfattes. Utslippstaket fungerer ved at det utstedes et begrenset antall kvoter som de kvotepliktige trenger for å kunne slippe ut klimagasser.
Kvotene i systemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige aktørene. Hovedregelen er at kvotene auksjoneres til høystbydende, men det er også en betydelig andel vederlagsfri tildeling.
Inntektene fra kvotene som auksjoneres blir fordelt mellom statene som deltar i kvotesystemet i henhold til en fordelingsnøkkel som fremgår som vedlegg til rettsakten.
Vedlegg 1 angir fordelingen av auksjonskvoter i den delen av kvotesystemet som gjelder for stasjonære virksomheter. Norges andel av kvotene - og dermed inntektene - er 0,865251836 %. Fordelingen tar utgangspunkt i landenes andeler av totalutslippene i kvotesystemet, men enkelte land får tildelt flere auksjonskvoter ut fra solidaritetshensyn, se kvotedirektivets artikkel 10 nr. 2.
Vedlegg 2 angir fordelingen av auksjonskvoter i den delen av kvotesystemet som gjelder utslipp fra luftfart. Her har Norge en høyere andel av samlet auksjonsvolum; 4,219779278 % av kvotene. Når det gjelder luftfart fordeles auksjonskvotene ut fra landenes andel av luftfartsutslippene i 2018, se kvotedirektivets artikkel 3d(3).
Fordelingsnøkkelen tar hensyn til at Storbritannia ikke lenger er en del av kvotesystemet. Storbritannias uttreden har ført til at Norges andel av auksjonskvotene øker fra om lag 0,76 til 0,86 prosent.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettakten angir EU- og EFTA-landenes andeler av kvotene som skal auksjoneres i det europeiske kvotesystemet (EU ETS), og krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge får betydelige inntekter fra auksjonering av klimakvoter. Inntektene i 2022 er i KLDs budsjettproposisjon anslått til om lag 1,6 mrd. kroner, jf. Prop 1 S (2021-2022) Klima- og miljødepartementet.
Rettakten synliggjør Norges andel av auksjonsvolumet, men har ikke selvstendige økonomiske konsekvenser for Norge. Norges andel av auksjonsvolumet, og dermed størrelsen på auksjonsinntektene, følger av kvotedirektivets artikkel 10 nr. 2. Kvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning nr. 112/2020.
Rettakten har ikke administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet ved skriftlig prosedyre (19.01.2021 - 02.02.2021) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.
Vurdering
Rettsakten fastsetter nøyaktige prosenttall for hvordan inntektene fra auksjonering av klimakvoter i EUs kvotesystem fordeles mellom statene som deltar i kvotesystemet, både EUs medlemsstater og de tre EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.
Rettsakten anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 21. desember 2020. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 393/2021. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Sammendrag av innhold
Gjennom klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etablerer EU et system for handel med klimakvoter. Systemet omfatter utslipp av klimagasser fra industri, petroleum, kraftproduksjon og luftfart. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra aktivitetene som omfattes. Utslippstaket fungerer ved at det utstedes et begrenset antall kvoter som de kvotepliktige trenger for å kunne slippe ut klimagasser.
Kvotene i systemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige aktørene. Hovedregelen er at kvotene auksjoneres til høystbydende, men det er også en betydelig andel vederlagsfri tildeling.
Inntektene fra kvotene som auksjoneres blir fordelt mellom statene som deltar i kvotesystemet i henhold til en fordelingsnøkkel som fremgår som vedlegg til rettsakten.
Vedlegg 1 angir fordelingen av auksjonskvoter i den delen av kvotesystemet som gjelder for stasjonære virksomheter. Norges andel av kvotene - og dermed inntektene - er 0,865251836 %. Fordelingen tar utgangspunkt i landenes andeler av totalutslippene i kvotesystemet, men enkelte land får tildelt flere auksjonskvoter ut fra solidaritetshensyn, se kvotedirektivets artikkel 10 nr. 2.
Vedlegg 2 angir fordelingen av auksjonskvoter i den delen av kvotesystemet som gjelder utslipp fra luftfart. Her har Norge en høyere andel av samlet auksjonsvolum; 4,219779278 % av kvotene. Når det gjelder luftfart fordeles auksjonskvotene ut fra landenes andel av luftfartsutslippene i 2018, se kvotedirektivets artikkel 3d(3).
Fordelingsnøkkelen tar hensyn til at Storbritannia ikke lenger er en del av kvotesystemet. Storbritannias uttreden har ført til at Norges andel av auksjonskvotene øker fra om lag 0,76 til 0,86 prosent.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettakten angir EU- og EFTA-landenes andeler av kvotene som skal auksjoneres i det europeiske kvotesystemet (EU ETS), og krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge får betydelige inntekter fra auksjonering av klimakvoter. Inntektene i 2022 er i KLDs budsjettproposisjon anslått til om lag 1,6 mrd. kroner, jf. Prop 1 S (2021-2022) Klima- og miljødepartementet.
Rettakten synliggjør Norges andel av auksjonsvolumet, men har ikke selvstendige økonomiske konsekvenser for Norge. Norges andel av auksjonsvolumet, og dermed størrelsen på auksjonsinntektene, følger av kvotedirektivets artikkel 10 nr. 2. Kvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning nr. 112/2020.
Rettakten har ikke administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet ved skriftlig prosedyre (19.01.2021 - 02.02.2021) i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.
Vurdering
Rettsakten fastsetter nøyaktige prosenttall for hvordan inntektene fra auksjonering av klimakvoter i EUs kvotesystem fordeles mellom statene som deltar i kvotesystemet, både EUs medlemsstater og de tre EØS/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.
Rettsakten anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 21. desember 2020. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 10. desember 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 393/2021. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.