Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.10.2021)

Sammendrag av innhold
Formålet med og virkeområdet for rettsakten er ifølge artikkel 1 å fastsette lister over tredjestater eller regioner i disse som det er tillatt å innføre visse dyr og varer beregnet på konsum til unionen fra. Rettsakten har grunnlag i artikkel 126(2)(a) i kontrollforordningen (EU) 2017/625. I dag er disse listene samlet i forordning (EU) 2019/626. Rettsakten erstatter og opphever dermed forordning (EU) 2019/626. 

Innføringen av den nye dyrehelseforordningen (EU) 2016/429 fra 21. april 2021 innebærer at någjeldende rettsakter som inneholder lister over tredjestater, som ut fra et dyrehelseperspektiv er godkjent for innførsel til EU, vil oppheves og nye rettsakter vil innføres som erstatter disse. Forordning (EU) 2019/626, som inneholder bestemmelser om lister over tredjestater som ut fra et mattrygghetsperspektiv er godkjent for innførsel til EU, har en rekke henvisninger til rettsaktene som inneholder listene over tredjestater som ut i fra et dyrehelseperspektiv er godkjent for innførsel. Endringene av rettsaktene knyttet til dyrehelseregelverket innebærer at forordning (EU) 2019/626 ville måtte bli vesentlig endret. I EU er det derfor konkludert med at det er mer hensiktsmessig at det fastsettes en helt ny rettsakt fremfor at det gjøres vesentlige endringer i forordning (EU) 2019/626.

Tittelen til forordning (EU) 2021/405 forteller tydelig at den er hjemlet i kontrollforordningen (EU) 2017/625 og at omfanget for denne er mattrygghet og ikke dyrehelse. Dette gjenspeiles også i fortalepunktene (2) til (5), der det henvises til forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2019/625 og forordning (EF) nr. 853/2004. I rettsakten står det også at de aktuelle tredjestatene må dokumentere oppfyllelse av relevante deler av regelverket knyttet til mattrygghet, herunder overholdelse av eventuelle reststoffprogrammer, før de kan føres opp på en liste over tredjestater godkjent for innførsel til EU. I fortalen punkt (6) står det at for å oppfylle kravene i regelverket om mattrygghet, må også regelverket knyttet til dyrehelse være oppfylt før aktuelle varer kan innføres fra tredjestater. I fortalen punkt (7) vises det til forordning (EU) 2021/404 (som også trer i kraft fra 21. april 2021) og som inneholder listene over tredjestater som det ut fra et dyrehelseperspektiv er godkjent å innføre de aktuelle produktene fra.

Innføringen av forordning (EU) 2021/405 vil ikke medføre store endringer knyttet til hvilke tredjestater som er godkjent for innførsel av aktuelle produkter fra. Det fremkommer likevel av fortalen punkt (11) at noen tredjestater, som i dag står på lister i forordning (EU) 2019/626, men som ikke er ført opp i beslutning 2011/163/EU, ikke lenger vil være godkjent for innførsel. Dette gjelder for tredjestater som ikke oppfyller kravene til reststoffprogram etter artikkel 4(f) i forordning (EU) 2019/625.

Forordning (EU) 2021/405 er på lik linje med forordning (EU) 2019/626 delt inn etter kategorier av dyr og produkter. Den omfatter ikke levende dyr, men kun produkter av animalsk opprinnelse som er ment brukt som mat. Rettsaktens artikkel 2 inneholder en rekke aktuelle definisjoner av forskjellige ord og begreper som vil kunne være sentrale i forståelsen av hvilke dyrearter og produkter de øvrige artiklene omfatter. De enkelte bestemmelsene i rettsakten gjelder forskjellige produktkategorier fra forskjellige dyrearter og herunder produkter av svært varierende karakter. De enkelte bestemmelsene sier ikke direkte hvilke tredjestater som er godkjent for innførsel av de aktuelle produktene. For animalske produkter som ikke stammer fra dyr der det finnes lister etter dyrehelseregelverket, henviser de enkelte artiklene til vedlegg til rettsakten der de tredjestatene som produktet er godkjent innført fra fremkommer. Et eksempel her er artikkel 4 som gjelder forsendelser av ferskt kjøtt, med unntak for kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt, fra enhovede husdyr. Listen over tredjestater godkjent for innførsel av denne produktkategorien fremkommer i vedlegg I til rettsakten. For de animalske produktene som stammer fra dyr der det også finnes lister fastsatt etter dyrehelseregelverket, henviser rettsaktens bestemmelser til de aktuelle rettsaktene der disse listene fremkommer. Dette er i all hovedsak forordning (EU) 2021/404 om lister over tredjestater som det ut fra et dyrehelseperspektiv er godkjent å innføre de aktuelle produktene fra og beslutning 2011/163/EU. Det som kreves i disse tilfellene, er at de enkelte produktene må være godkjent for innførsel fra tredjestaten i samsvar med regelverket i forordning (EU) 2021/404 og at tredjestaten fremkommer i listene i beslutning 2011/163/EU. Et eksempel på en slik bestemmelse er artikkel 3 som gjelder forsendelser av ferskt kjøtt og tilberedt kjøtt fra hovdyr, unntatt enhovede dyr. Her henvises det til at tredjestaten må være godkjent i samsvar med reglene i vedlegg XIII til forordning (EU) 2021/404 og være listeført i beslutning 2011/163/EU.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten erstatter og opphever forordning (EU) 2019/626. Denne rettsakten er gjennomført i forskrift om offentlig kontroll - lister over tredjestater det er tillatt å innføre visse dyr og varer fra forordning (EU) 2019/626. Denne forskriften vil oppheves og det vil gis en ny forskrift som implementerer forordning (EU) 2021/405 i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten anses ikke å gi økonomiske eller administrative konsekvenser, fordi den ikke medfører store endringer knyttet til hvilke tredjestater som Unionen kan importere aktuelle produkter fra.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre og forslag til ny forskrift blir derfor ikke sendt på høring. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.