Krav til miljøvennlig utforming av mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettbrett
EØS-notat offentliggjort 6.9.2023
Tidligere
Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 31.5.2023
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 31.8.2023.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.12.2023)
Bakgrunn
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har fastsatt krav til økodesign for smarttelefoner, mobiltelefoner som ikke er smarttelefoner, trådløse telefoner og nettbrett (heretter omtalt som mobiltelefoner og nettbrett) under EUs økodesigndirektiv (2009/125/EF). Økodesigndirektivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters energibruk og miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge de mest energi- og ressurseffektive produktene på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Dette er et viktig virkemiddel for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål, og skal i årene framover gi et vesentlig bidrag til overgangen til en mer sirkulær økonomi. EU-kommisjonen har vedtatt en underliggende forordning under økodesigndirektivet med krav til økodesign av disse produktene.
Les mer om dette på NVEs nettsider.
I 2020 ble det solgt om lag 150 millioner mobiltelefoner og 23,9 millioner nettbrett i EU. Levetiden på mobiltelefoner er 2,5 til 3,5 år, mens nettbrett blir brukt i omtrent 5 år. I Norge ble det i samme periode solgt 1,6 millioner mobiltelefoner og 514 000 nettbrett. Økt funksjonalitet hos disse produktene har over tid ført til økt energibehov, lagringskapasitet og bruk av materialer ved produksjon. Noen av disse materialene er kritiske råvarer. Mange produkter blir videre liggende ubrukte hjemme hos folk i stedet for å bli levert inn til avfallshåndtering slik at de kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes.
Rettsakten sikrer at fremtidens mobiltelefoner og nettbrett er mer energi- og materialeffektive slik at de har mindre negativ påvirkning på miljø og klima. Formålet er at:
· disse produktene er designet for å være energieffektive og holdbare slik at energibruken og den totale klima- og miljøbelastningen minimeres.
· forbrukere enkelt kan få reparert, oppgradert og vedlikeholdt produktene slik at de får lengre levetid og avfallsmengdene reduseres.
· at produktene kan ombrukes og materialgjenvinnes slik at ressursene i produktet utnyttes lengst mulig og om igjen.
I 2021 ble EUs kravforberedende studie for mobiltelefoner, smarttelefoner og nettbrett avsluttet. EU-kommisjonen valgte å gå videre med økodesignkrav for mobiltelefoner og nettbrett, samt energimerkekrav for smarttelefoner og nettbrett. Alternativ til harmoniserte økodesignkrav kan være nasjonale krav. Harmoniserte krav under økodesigndirektivet vil sikre et godt fungerende indre marked og bidra til å redusere produktets miljø- og klimapåvirkning. Dette EØS-notatet omhandler økodesignkravene, og ikke kravene til energimerking.
Det stilles produktkrav (ressurseffektivitetskrav), energieffektivitetskrav og informasjonskrav. Nedenfor følger eksempler på økodesignkrav for mobiltelefoner og nettbrett. Produktkrav rettet mot produsent og importør inkluderer blant annet:
· tilgang på reservedeler, som batteri, og maksimal leveringstid for reservedeler
· tilgang til informasjon om reparasjon, vedlikehold og pris på reservedeler
· muligheter for demontering ved bytte av deler, inkludert batteribytte
· kryptering og software for forberedelse til ombruk
· design for pålitelighet, blant annet tålegrense for utilsiktet fall, tålegrense for støv og vannsprut og batterilevetid
· merking av plastkomponenter > 50 g med type polymer
· informasjon for demontering for materialgjenvinning
Produsent og importør har blant annet krav om å tilgjengeliggjøre informasjon om:
· Kompatibilitet med flyttbare minnekort, hvis det finnes
· Veiledende intervallområde for innhold av kritiske råmaterialer
· Andel av produktet som er mulig å materialgjenvinne eller ombruke (materialgjenvinningsrate) og andel materialgjenvunnet innhold
· Minimum batterilevetid
· Brukermanualer tilgjengelig på åpen nettside
I tillegg stilles det krav til trådløse telefoners energiforbruk i nettverkstilkoplet hviletilstand.
Forordning inneholder en bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket.
Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 114 om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning angående det indre markeds funksjon.
Gjeldende norsk lovgivning på området er produktkontrolloven (lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester) med underliggende forskrift; økodesignforskriften (forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter). Økodesigndirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.
Rettslige konsekvenser
Dersom forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen, må den gjennomføres i norsk rett.
Vi mangler tilstrekkelig lovhjemmel i norsk rett for enkelte av kravene som primært begrunnes ut fra ressurshensyn/-effektivitet og som skal bidra til en sirkulær økonomi. Det er derfor behov for å supplere gjeldende hjemmelsgrunnlag for å gjennomføre forordningen. Det arbeides nå med et lovforslag om bærekraftige produkter og verdikjeder som vil inneholde hjemmel for denne typen rettsakter. Lovforslaget var på høring høsten 2023.
Økonomiske og administrative konsekvenser
EUs kravforberedende studie har vurdert ulike alternativer for å nå formålet om at mobiltelefoner og nettbrett skal være energi- og materialeffektive slik at de får en mindre negativ påvirkning på miljøet. Kommisjonen har vurdert at en løsning med både økodesignkrav og energimerkekrav vil ha best effekt.
Vi har ikke grunnlag for å kvantifisere miljømessig nytte eller kostnadene i Norge av regelverket. Deler av nytten og kostnaden ved å innføre regelverket i Norge vil komme i andre land siden produktene som er omfattet i stor grad er importert. Utover en miljømessig nytte, vil gjennomføring av forordningen i hele EØS-området styrke det indre marked og bidra til like konkurranseforhold i hele Europa. Dette vil være en fordel også for norsk næringsliv og norske forbrukere. Forordningen kan også bidra til å styrke markedet for materialgjenvunnet råvare og bidra til et større marked for reparatører og ombruksaktører.
Miljønytte av forslaget til forordning
Forordningen innebærer redusert energibruk i hele livsløpet for produktene som er omfattet. Ifølge EUs konsekvensvurdering av økodesignkrav og energimerkekrav var det totale primærenergiforbruket til mobiltelefoner, trådløse telefoner og nettbrett i EU på 39,5 TWh i 2020 i et livsløpsperspektiv. Videre viser estimat at kravene vil redusere klimagassutslipp for 2030 med 4 millioner tonn CO2 ekvivalenter, energibruk med 49 PJ (petajoule), forsuring med 24 000 tonn SO2 ekvivalenter og materialforbruk med minst 40 000 tonn materialer, sammenlignet med ingen krav.
Det påpekes i EUs underlagsdokumenter at produksjon av mobiltelefoner og nettbrett er svært ressurskrevende, særlig ved utvinning av materialer og produksjonsprosessen. Design som sikrer økt levetid, ombruk og materialgjenvinning, og krav om sikker datahåndtering som fjerner barrierer for innlevering av gamle produkter vil derfor ha et stort potensial for å redusere den totale miljø- og klimapåvirkningen av produktet.
Konsekvenser for næringslivet
Forordningen vil ha både økonomiske og administrative kostnader for næringslivet.
For produsent/importør/forhandler
Norske produsenter og importører vil ha plikt til å sikre at produktene de setter på det norske markedet oppfylle minimumskravene i forordningen. En reduksjon av salg som følge av at produktene får lenger levetid vil ha en økonomisk effekt på industrien som er knyttet til de aktuelle produktene. Mange bedrifter med produksjon i Norge vil imidlertid også omsette produkter internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. For disse vil selve gjennomføringen i norsk regelverk derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye krav. Produksjon av produktene som er omfattet av kravene foregår i all hovedsak utenfor Norge, og endret forbruksmønster vil derfor hovedsakelig merkes hos norske importører og forhandlere. Vi antar at eventuelle økte kostnader i hvert fall delvis vil veltes over på pris ved salg til forbruker.
For aktører innen reparasjon, ombruk og materialgjenvinning
Endret forbruksmønster hvor produktene får lengre levetid, blant annet som følge av reparasjon og ombruk, vil kunne gi økt etterspørsel etter reparatører og ombruksaktører. Videre vil design for økt materialgjenvinning kunne bidra økonomisk positivt for behandlere av de kasserte produktene.
Konsekvenser for forbrukerne
Forbrukere kan oppleve noe økte kostnader per produkt som følge av økodesignkravene, inkludert økte reparasjonskostnader. Som følge av at produktene vil leve lenger, antar vi at totalkostnaden for forbruker likevel vil gå ned. Videre antar vi at prisene på brukte produkter vil gå ned som følge at ombruksmarkedet vil øke. I EU er det estimert en årlig reduksjon på forbrukerkostnader på mer enn 20 milliarder euro som en samlet effekt av økodesignkrav og energimerkekrav.
Konsekvenser for offentlig forvaltning
Gjennomføring av forordningen vil medføre mindre administrative kostnader til å gjennomføre forordningen i norsk rett og veilede om kravene. Videre vil det medføre kostnader for myndigheten å føre tilsyn med at kravene følges. Det vil ikke være noen konsekvenser av betydning for kommune eller fylkeskommune.
Sakkyndige instansers merknader
Utkast til forordning ble lagt på høring på NVEs nettsider 31. mai 2021 for innhenting av synspunkt. Det kom ingen innspill til denne høringen. Oppdatert utkast til forordning ble lagt på høring på Miljødirektoratets nettside 18. oktober 2022: Høring av økodesignkrav til mobiltelefoner, smarttelefoner og nettbrett. Det kom ett innspill fra Naturvernforbundet og Restarters Norway. De ønsker en horisontal utvidelse av økodesigndirektivet velkomment og hadde noen detaljerte, konkrete innspill til forslaget.
Ansvaret for denne rettsakten er overført fra NVE til Miljødirektoratet. Dette foreløpige posisjonsnotatet er en videreføring av faktanotatet som er opprettet av NVE tidligere. Produktgruppen er blant Miljødirektoratets prioriterte produkter for særskilt oppfølging, som innebærer at Miljødirektoratet følger EU-kommisjonens arbeid tettere.
Forordningen pålegger krav til mobiltelefoner og nettbrett som settes på EUs marked. Den er hjemlet i økodesigndirektivet, som igjen er hjemlet i EU-traktatens artikkel 114 og er innlemmet i EØS-avtalen. Siden forordningen anses av betydning for det indre marked og er en underliggende rettsakt til et direktiv innlemmet i EØS-avtalen, vurderes den som EØS-relevant.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel. En gjennomføring i Norge innebærer en harmonisering med EUs økodesignregelverk og ingen særnorske krav. Kravene er viktige for å redusere klima- og miljøbelastningen fra disse produktene.
Det antas at forordningen ikke vil ha noen negative konsekvenser av betydning for Norge. Det har ikke vært fremmet norske innspill som omhandler særnorske behov eller behov for tilpasningstekst ved innlemmelse i EØS-avtalen.
Status
Forordningen ble vedtatt 16. juni 2023 og publisert i official journal 31. august 2023. Kravene vil bli gjeldende fra 20. juni 2025.