BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.6.2021)



Sammendrag av innhold

Strategien bygger på EUs første klimatilpasningsstrategi, som ble evaluert i 2018. Siden den forrige strategien ble lansert i 2013 er klimaendringenes konsekvenser blitt enda mer tydelige, og den internasjonale konteksten er endret, blant annet med Parisavtalen og Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging. Europakommisjonens forslag til klimalov tar opp i seg Parisavtalens artikkel 7 om klimatilpasning, og den nye tilpasningsstrategien skal bidra til å fremme implementeringen av klimaloven. Strategien for klimatilpasning er en del av European Green Deal, sammen med en rekke initiativer som er ment å virke gjensidig styrkende. Strategien legger dessuten til grunn at tiltakene for å styrke den europeiske økonomien etter COVID-19-pandemien må bidra til å øke samfunnets og økonomiens robusthet i møte med klimaendringene.

Den nye strategien representerer et takt- og fokusskifte i tilpasningspolitikken. Strategien skal bidra til økt kunnskap om konsekvenser av klimaendringene og styrket risikostyring i både offentlig og privat sektor. Der den forrige strategien i stor grad var orientert mot problemforståelse og planlegging skal man nå oppskalere innsatsen med vekt på å utvikle og implementere løsninger. Visjonen er at EU innen 2050, i tillegg til å være klimanøytralt også skal være et klima-robust (resilient) og tilpasset samfunn, som har styrket sin tilpasningskapasitet og minimert sårbarheten overfor konsekvensene av klimaendringer. Strategien skisserer også en oppskalering av EUs internasjonale innsats for økt motstandsdyktighet mot klimaendringer globalt. Både nye tiltak og oppskalering og utvikling av eksisterende initiativer og ordninger inngår i den nye klimatilpasningsstrategien, herunder en ytterligere integrering av klimatilpasningshensyn i EUs lovgivning og politikk på andre saksfelt. Strategien vektlegger klimatilpasningsfeltets tverrsektorielle karakter, og understreker at innsats må integreres på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og at hele samfunnet må engasjeres. Innbyggere skal mobiliseres i tråd med den europeiske klimapakten (Climate Pact), og sosial ulikhet og fordelingsvirkninger skal adresseres i henhold til prinsippet om rettferdig resiliens (just resilience).

Sentrale føringer og handlingspunkter i strategien

Strategien skisserer tre hovedgrep for å realisere visjonen om å gjøre EU klimatilpasset og motstandsdyktig mot klimaendringer – klimatilpasning skal gjøres smartere, raskere og mer helhetlig. I tillegg skal EUs internasjonale innsats på området styrkes. Strategien har fire hoveddeler, med bakgrunn og handlingspunkter knyttet til de ulike hovedgrepene.

1 Klimatilpasning skal gjøres smartere gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon:

Mer og bedre data skal utvikles og gjøres tilgjengelig gjennom å styrke eksiterende programmer som Horisont Europa, Copernicus med flere. Det legges vekt på behovet for skreddersydde verktøy og modeller.

Bedre tilgang til data om klimarelatert risiko og tap skal forbedre risikovurderinger og sikre at investeringer og beslutninger tar hensyn til konsekvenser av klimaendringer. I forbindelse med revisjon av INSPIRE-direktivet om infrastruktur for geografisk informasjon skal det vurderes om informasjon om klimarelatert risiko og tap kan inkluderes i offentlig tilgjengelig miljøinformasjon.

Kunnskapsplattformen Climate-ADAPT skal oppdateres og videreutvikles. Som del av plattformen skal det blant annet etableres en egen kunnskapsplattform (observatory) om klimaendringer og helse.

2 Mer helhetlig tilnærming der klimatilpasning blir mer systematisk integrert i policyutvikling i

relevante sektorer og på alle forvaltningsnivåer. I en styrket helhetstilnærming skal det særlig legges vekt på å integrere tilpasningshensyn i finanspolitiske rammeverk, fremme naturbaserte løsninger for klimatilpasning og styrke lokal tilpasningsinnsats:

Kommisjonen vil bidra til kapasitetsbygging i medlemslandene gjennom det nylig etablerte Technical Support Instrument. Kommisjonen skal også stimulere til økt samarbeid på tvers av landegrenser. Retningslinjer for nasjonale klimatilpasningsstrategier (NAS) skal forbedres. Et rammeverk for vurdering av robusthet/resiliens med egnede indikatorer skal forbedre dagens system for måling, rapportering og evaluering (MRE). 

Kommisjonen vektlegger lokale myndigheters rolle, og vil blant annet øke støtten til klimatilpasningstiltak på lokalt nivå blant annet gjennom en støtteenhet under ordførerpakten EU Covenant of Mayors.

Klimaendringenes påvirkning på makroøkonomisk stabilitet og økonomisk vekst er sentralt i strategien. Kommisjonen vil utvikle metoder for å måle konsekvenser av klimarelatert risiko for offentlige finanser, og verktøy for å stressteste makroøkonomiske variabler. Kommisjonen vil adressere finansiell risiko i dialogen med medlemslandene, og skal blant annet vurdere om klimatilpasning kan tas inn i EUs stabilitet- og konvergensprogrammer (Stability and Convergence programmes). 

Naturbaserte løsninger, med synergieffekter på tvers av sektorer og nytteverdi både miljømessig, sosialt og økonomisk, bidrar til å oppfylle flere av målene i Green Deal og løftes frem som en viktig del av en integrert innsats for klimatilpasning. Kommisjonen vil stimulere til satsing på naturbaserte løsninger i medlemslandene, og fremme investeringer i slike løsninger. Det skal utvikles en sertifiseringsmekanisme for karbonopptak, som vil gjøre det lettere å kvantifisere klimagevinster av naturbaserte løsninger.

3 Raskere tilpasning med fokus på å utvikle og implementere løsninger:

I forskningsprogrammet Horisont Europas "Mission on Adaptation to Climate Change, including Societal Transformation" skal forskere, sivilsamfunnsaktører og befolkningen i samarbeid utvikle og prøve ut løsninger for transformativ klimatilpasning. Klimatilpasning skal også inngå i andre missions, eller samfunnsoppdrag, i Horisont Europa, blant andre om jordhelse og mat, klimanøytrale byer og sunne hav.

Kommisjonen ser et særlig behov for løsninger som kan hjelpe landbruksaktører og arealforvaltere å håndtere klimarisiko, og peker blant annet på bedre bruk av genetisk mangfold som et bidrag til klimatilpasning i skog- og landbruk. Beskyttelse av genetiske ressursers potensial for klimatilpasning skal sikres bedre, blant annet gjennom forslag til lovgivning om markedsføring og produksjon av frø.

Risikostyring er sentralt i strategien. Kommisjonen vil styrke koblingen mellom klimatilpasning og det bredere arbeidet med katastrofeforebygging og håndtering, både nasjonalt i medlemslandene, på EU-nivå gjennom Union Civil Protection Mechanism og internasjonalt gjennom Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging. Kommisjonen vil gjennomføre en klimarisikovurdering på EU-nivå, med særlig fokus på blant annet helsetrusler, sårbarhet i økosystemer og kritisk infrastruktur.

Bærekraftig finans spiller en nøkkelrolle i Green Deal, noe som også reflekteres i klimatilpasningsstrategien. EU øker egen finansiering til klimatiltak, og peker samtidig på behovet for å kanalisere private midler til formålet. Klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien) skal videreutvikles for å stimulere til private investeringer som fremmer motstandsdyktighet mot klimaendringer. Som ledd i den nye EU-strategien for bærekraftig finans vil kommisjonen også gjennomgå naturskadeforsikringsordninger, og bidra til å fremme slike ordninger – samt andre finansielle instrumenter for å håndtere klimarisiko, i nært samarbeid med tilsynsorganet EIOPA.

4 Styrket internasjonal innsats for å øke global motstandsdyktighet mot klimaendringer:

Klimatilpasning er et tverrgående element i EUs og medlemslandenes utadrettede virksomhet, knyttet til blant annet migrasjon, handel, landbruk og sikkerhet. EUs internasjonale engasjement skal styrkes, med særlig fokus på afrikanske land, små øystater (SIDS) og de minst utviklede landene. Særlig sårbare land og samfunn skal prioriteres, og prinsippet om at ingen skal utelates (leave no one behind) skal ligge til grunn for innsatsen.

Strategien omtaler klimaendringenes grenseoverskridende karakter, og viser til at klimaendringene er en risikoforsterker som kan true internasjonal sikkerhet og stabilitet. Global motstandsdyktighet mot klimaendringer er dermed både et solidaritetsspørsmål og en problemstilling av egeninteresse for EU og medlemslandene. EUs støtte til partnerland skal intensiveres, med vekt på å bygge administrativ kapasitet, forbedre datatilgang og analyser, og utvikle nasjonale tilpasningsplaner basert på risiko og sårbarhetsvurderinger. EU skal bidra til utvikling og implementering av strategier for finansiering av katastrofeforebygging i partnerland, og støtte landene i utforming av politikk som fremmer klimarobuste investeringer, inkludert investeringer i naturbaserte løsninger.

Strategien viser til at over 90 prosent av offentlig og privat finansiering på klimaområdet i dag går til utslippsreduksjoner, og at finansiering av klimatilpasning må oppskaleres. EU vil øke sin finansiering gjennom instrumenter som det europeiske fondet for bærekraftig utvikling (EFSD+), og stimulere til private investeringer. Det skal gis målrettet støtte til partnerland for å bedre deres tilgang til eksisterende finansieringskilder.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Strategien er i seg selv ikke EØS-relevant i sin helhet. Men deler av innholdet omhandler planer for endringer i regelverk som er EØS-relevante og kan dermed innebære behov for endringer i norsk regelverk. Eventuell EØS-relevans av disse vil vurderes separat.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ingen. 

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Strategiens initiativer berører flere departementers arbeidsområder. Strategien er i seg selv ikke EØS-relevant i sin helhet. Men deler av innholdet omhandler planer for endringer i regelverk som er EØS-relevante og kan dermed innebære behov for endringer i norsk regelverk. Eventuell EØS-relevans av disse vil vurderes separat. EUs klimatilpasningsstrategi må ses i sammenheng med andre EU-initiativer innen rammen av European Green Deal, herunder arbeidet med EUs klimalov. 

Status

Strategien Forging a climate-resilient Europe ble lagt frem av EU-kommisjonen 24. februar 2021. Forut for lanseringen ble det i 2020 publisert en kort konsekvensvurdering av den planlagte strategien (inception impact assessment) i form av et veikart, etterfulgt av en offentlig høringsrunde. https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2020/juni/veikart-for-ny-klimatilpasningsstrategi/id2815410/ .

Klimatilpasningsstrategien er et av flere strategier i European Green Deal. Tilhørende strategien er et grunnlagsdokument med definisjoner, detaljerte beskrivelser av prosess og involvering, målsetninger mv. 10. juni 2021 ble det ble det enighet blant miljøministrene i Rådet om rådskonklusjoner til klimatilpasningsstrategien. Det var stor støtte til strategien og Rådet ba blant annet Kommisjonen om å sende en klimatilpasningskommuniké til FN før COP26 i Glasgow i november.

For å få en bedre oversikt over strategiens betydning for Norge har Klima- og miljødepartementet bedt Miljødirektorartet gjør en vurdering av innholdet i strategien og betydning av strategien for Norge. Miljødirektoratet skal levere sin vurdering til depatrementet innen 10. september 2021.