Import og transitt av fjørfe og fjørfeprodukter varer fra Storbritannia og Guernsey: endringsbestemmelser i forbindelse med brexit
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2205 av 22. desember 2020 om endring av vedlegg I til gjennomføringsforordning (EF) 798/2008 med hensyn til listeføring av Det forente kongerike og Guernsey på listen over tredjeland, områder, soner eller segmenter, hvorfra sendinger av fjørfe og fjørfeprodukter kan innføres til og sendes i transitt gjennom Unionen
Commission Implementing Regulation (EU) 2020/2205 of 22 December 2020 amending Annex I to Regulation (EC) No 798/2008 as regards the entries for the United Kingdom and the Crown Dependency of Guernsey in the list of third countries, territories, zones or compartments from which consignments of poultry and poultry products may be introduced into or transit through the Union
EØS-notat offentliggjort 29.1.2021
Nærmere omtale
Red. anm.: Anvendes i EØS-avtalen ved forenklet prosedyre uten vedtak i EØS-komiteen
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.1.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en del av de rettsaktene som endrer EU/EØS-regelverket i forbindelse med Brexit-avtalen, der Storbritannia forlater EU og blir definert som et tredjeland. Storbritannia forlot EU den 31. januar 2020 og samtidig startet en overgangsperiode. I denne overgangsperioden har Storbritannia blitt behandlet som om landet fortsatt var en del av EU og EØS. Denne overgangsperioden tar slutt 31. desember 2020 og EU/EØS-regelverket må derfor endres fra 1. januar 2021 for å ta høyde for Storbritannias nye status som et tredjeland.
Endringen av forordning (EF) nr. 798/2008 setter Det forente kongeriket (uten Nord-Irland) og Guernsey på listen over tredjeland/territorier som det kan importeres fjørfe og fjørfeprodukter ifra (vedlegg I del 1). Men pga. utbrudd av HPAI (H5N8) i høst åpnes det bare for import fra visse deler av Storbritannia.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endringen gjøres i forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater § 2. Forordningen bak forskriften og EØS-henvisningsfeltet oppdateres også.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Når Storbritannia trer ut av det indre marked, mister vi felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og den forutsigbarheten og rettssikkerheten som ligger i det institusjonelle rammeverket i EØS. Norge og Storbritannia forhandler nå om en frihandelsavtale som skal ivareta vår handel med varer og tjenester også etter 1. januar 2021. I påvente av frihandelsavtalen er Island, Norge og Storbritannia enige om en midlertidig vareavtale. Den midlertidige vareavtalen trer i kraft 1. januar 2021 og vil gjelde frem til den erstattes av frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.
Den midlertidige vareavtalen innebærer at norsk næringsliv er sikret videreføring av dagens tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer inn til Storbritannia. For tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres relevante kvoter med utgangspunkt i faktisk handel mellom Storbritannia og Norge gjennom de tilsvarende EU-kvotene. I tillegg videreføres dagens opprinnelsesregler.
Utover det forventes rettsakten ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet eller de som handler med fjøre og fjørfeprodukter, etter at de nye prosedyrene har satt seg.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.1.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en del av de rettsaktene som endrer EU/EØS-regelverket i forbindelse med Brexit-avtalen, der Storbritannia forlater EU og blir definert som et tredjeland. Storbritannia forlot EU den 31. januar 2020 og samtidig startet en overgangsperiode. I denne overgangsperioden har Storbritannia blitt behandlet som om landet fortsatt var en del av EU og EØS. Denne overgangsperioden tar slutt 31. desember 2020 og EU/EØS-regelverket må derfor endres fra 1. januar 2021 for å ta høyde for Storbritannias nye status som et tredjeland.
Endringen av forordning (EF) nr. 798/2008 setter Det forente kongeriket (uten Nord-Irland) og Guernsey på listen over tredjeland/territorier som det kan importeres fjørfe og fjørfeprodukter ifra (vedlegg I del 1). Men pga. utbrudd av HPAI (H5N8) i høst åpnes det bare for import fra visse deler av Storbritannia.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endringen gjøres i forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater § 2. Forordningen bak forskriften og EØS-henvisningsfeltet oppdateres også.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Når Storbritannia trer ut av det indre marked, mister vi felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og den forutsigbarheten og rettssikkerheten som ligger i det institusjonelle rammeverket i EØS. Norge og Storbritannia forhandler nå om en frihandelsavtale som skal ivareta vår handel med varer og tjenester også etter 1. januar 2021. I påvente av frihandelsavtalen er Island, Norge og Storbritannia enige om en midlertidig vareavtale. Den midlertidige vareavtalen trer i kraft 1. januar 2021 og vil gjelde frem til den erstattes av frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia.
Den midlertidige vareavtalen innebærer at norsk næringsliv er sikret videreføring av dagens tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer inn til Storbritannia. For tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres relevante kvoter med utgangspunkt i faktisk handel mellom Storbritannia og Norge gjennom de tilsvarende EU-kvotene. I tillegg videreføres dagens opprinnelsesregler.
Utover det forventes rettsakten ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet eller de som handler med fjøre og fjørfeprodukter, etter at de nye prosedyrene har satt seg.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.