Kapitalkravsforordningen (CRR): utfyllende bestemmelser om presisering av 'økonomisk nedgangsperiode'
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/930 av 1. mars 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer arten, omfanget og varigheten av en økonomisk nedgangsperiode som omhandlet i artikkel 181 nr. 1 bokstav b) og artikkel 182 nr. 1 bokstav b) i nevnte forordning
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/930 of 1 March 2021 supplementing Regulation (EU) No 575/2013 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the nature, severity and duration of an economic downturn referred to in Article 181(1), point (b), and Article 182(1), point (b), of that Regulation
Norsk forskrift kunngjort 12.1.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.10.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende tekniske regler (RTS) til CRR (kapitalkravsforordningen) om identifisering av økonomiske nedgangstider i henhold til forordningens artikkel 181 (1) b og 182 (1) b.
Ifølge forordningens artikkel 181 (1) b og artikkel 182 (1) b skal finansinstitusjoner som benytter egne estimater for å anslå tapsgrad ved mislighold (LGD) og rammeutnyttelser (KF), benytte estimater som tilsvarer nivåer for økonomisk nedgangstid, dersom disse estimatene er høyere enn et langsiktig observert gjennomsnitt for de nevnte størrelsene. Rettsakten angir kriterier og metoder for å identifisere og spesifisere nedgangstider som estimatene skal kalibreres mot.
De tekniske reglene legger til grunn at nedgangsperioder skal identifiseres ut fra realøkonomiske faktorer som utvikling i BNP og arbeidsledighet, mislighold og tap på utlån, samt sektorspesifikke indikatorer som eiendomspriser, råvarepriser, industriindekser, husholdningsgjeld og disponibel inntekt, avhengig av sektor og geografisk tilhørighet for eksponeringene som LGD- og KF- estimatene gjelder.
I identifiseringen av økonomiske nedgangstider skal finansinstitusjonene ta utgangspunkt i de mest alvorlige utslagene i 12-måneders observasjoner for de utvalgte indikatorene over minimum en 20års periode. Dersom utslagene ikke anses å være alvorlige nok, og den historiske variabiliteten i perioden ikke anses å være representativ for fremtidig forventet variabilitet i indikatoren, skal det legges en lengre tidsperiode til grunn for identifisering av økonomiske nedgangstider.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i kapitalkravsforskriften (CRR/CRD IV-forskriften).
Øk. og adm. konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakk. inst. merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
RTSèn er en presisering av gjeldende krav om å hensynta nedgangsttider i estimeringen av tapsgrad ved mislighold (LGD) og rammeutnyttelser (KF). Finanstilsynet følger dette opp gjennom tilsyn med finansintitusjonenes interne ratingbaserte modeller (IRB-modeller).
Status
Rettsakten er i kraft i EU og til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende tekniske regler (RTS) til CRR (kapitalkravsforordningen) om identifisering av økonomiske nedgangstider i henhold til forordningens artikkel 181 (1) b og 182 (1) b.
Ifølge forordningens artikkel 181 (1) b og artikkel 182 (1) b skal finansinstitusjoner som benytter egne estimater for å anslå tapsgrad ved mislighold (LGD) og rammeutnyttelser (KF), benytte estimater som tilsvarer nivåer for økonomisk nedgangstid, dersom disse estimatene er høyere enn et langsiktig observert gjennomsnitt for de nevnte størrelsene. Rettsakten angir kriterier og metoder for å identifisere og spesifisere nedgangstider som estimatene skal kalibreres mot.
De tekniske reglene legger til grunn at nedgangsperioder skal identifiseres ut fra realøkonomiske faktorer som utvikling i BNP og arbeidsledighet, mislighold og tap på utlån, samt sektorspesifikke indikatorer som eiendomspriser, råvarepriser, industriindekser, husholdningsgjeld og disponibel inntekt, avhengig av sektor og geografisk tilhørighet for eksponeringene som LGD- og KF- estimatene gjelder.
I identifiseringen av økonomiske nedgangstider skal finansinstitusjonene ta utgangspunkt i de mest alvorlige utslagene i 12-måneders observasjoner for de utvalgte indikatorene over minimum en 20års periode. Dersom utslagene ikke anses å være alvorlige nok, og den historiske variabiliteten i perioden ikke anses å være representativ for fremtidig forventet variabilitet i indikatoren, skal det legges en lengre tidsperiode til grunn for identifisering av økonomiske nedgangstider.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i kapitalkravsforskriften (CRR/CRD IV-forskriften).
Øk. og adm. konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakk. inst. merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
RTSèn er en presisering av gjeldende krav om å hensynta nedgangsttider i estimeringen av tapsgrad ved mislighold (LGD) og rammeutnyttelser (KF). Finanstilsynet følger dette opp gjennom tilsyn med finansintitusjonenes interne ratingbaserte modeller (IRB-modeller).
Status
Rettsakten er i kraft i EU og til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.