Vedlikeholdsforordningen om luftdyktighet for luftfartøyer: rettelse og endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 18.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.4.2021)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2021/700 har sin basis i to ulike regelverkssaker, hhv. EASA RMT.0252 og RMT.0018, som ble sammenslått i EASA opinion 07/2019.
Forenkling av krav til bruk av deler til luftfartøy som ikke krever en EASA Form 1 eller tilsvarende
I det gjeldende regelverket (forordning (EU) nr. 1321/2014) stilles det krav om utstedelse av Form 1 for godkjenning av deler til luftfartøy. Dette er en godkjenning som utstedes enten av EASA eller av en luftfartsmyndighet i EØS-landene på bakgrunn av søknad. Form 1 kan også utstedes av organisasjoner med egen godkjenning for dette: Product Organisation Approval - POA, og verksteder med Part-145 godkjenning.
Forordning (EU) 2021/700 endrer forordning (EU) nr. 1321/2014 ved å etablere en mer proporsjonal og effektiv prosess for godkjenning av deler som brukes til vedlikehold av luftfartøy. Dette innebærer at deler som ikke påvirker sikkerheten (safety) kan bli produsert utenfor en Part 21-organisasjon, og at det ikke kreves en EASA Form 1 eller tilsvarende før delene kan bli installert på luftfartøy. Videre innebærer det at slike deler er fritatt fra krav om vedlikehold i en godkjent vedlikeholdsorganisasjon. Forordning (EU) nr. 1321/2014 endres slik at det tillates at nye deler som ikke krever EASA Form kan brukes i vedlikeholdsarbeid. Dette for at forordning (EU) nr. 1321/2014 skal være i samsvar med de lettelser som er introdusert i forordning (EU) nr. 748/2012 via endringsforordning (EU) 2021/699. Se ellers eget EØS-notat for forordning (EU) 2021/699.
Regelverksendringene gjelder for deler som ikke påvirker sikkerheten (safety) eller som har ubetydelig effekt på sikkerheten. Regelverket inneholder kriterier som skal brukes til å identifisere slike deler.
Hensikten er å lette produksjons- og godkjenningskravene for enkelte deler som ikke påvirker sikkerheten.
Kommisjonsforordning (EU) 2019/1383 fastsatte fristen for overgangsperiode for implementering av Part-CAMO (godkjenning av organisasjoner som driver med kontinuerlig luftdyktighet og vedlikehold) til 24 september 2021. På grunn av COVID-19 pandemien er det nødvendig å forlenge overgangsperioden med 6 måneder. Den nye fristen er 24. mars 2022.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Regelverket vil endre forordning (EU) nr. 1321/2014, som allerede er tatt inn i norsk rett gjennom vedlikeholdsforskriften.
Forordningen vil derfor bli gjennomført ved endring av forskrift 7.5.2015 nr. 488 om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften).
Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Følgende interessenter er berørt: produsenter av ICA, TC-innehavere og søkere, STC-innehavere og søkere, innehavere og søkere til ETSO godkjenning, leverandører av komponenter til ovennevnte godkjenningsinnehavere, brukere av ICA, eiere/operatører, vedlikeholdsorganisasjoner (CAMO og AMO), nasjonale luftfartsmyndigheter og EASA. Norge har ingen produsenter av ICA eller TC-innehavere.
Gjennomføring av rettsakten vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet må endre en del prosedyrer og dokumenter som inneholder fristen for implementering av Part-CAMO, men dette antas å falle inn under Luftfartstilsynets normale virksomhet. Endringene innebærer lettelser for norske organisasjoner som har behov for mer tid for å implementere Part-CAMO.
Sakkyndige instansers merknader
Saken vil bli behandlet av EFTA-sekretariatet etter "fast track"-prosedyren og vil derfor ikke vil bli behandlet i Spesialutvalget.
Luftfartstilsynet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet ser positivt på innholdet i regelverket, som vil bidra til å sikre og opprettholde et høyt, ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa og forenkle krav til bruk av enkelte deler til luftfartøy.
Luftfartstilsynet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst.
Andre opplysninger
Forslaget til regelverk inkluderte også bestemmelser knyttet til instruksjoner for fortsatt luftdyktighet. Denne delen av forslaget er omtalt her:
Instruksjoner for fortsatt luftdyktighet (ICA) må produseres av designgodkjenningsinnehavere (DAH) som en del av produkt/del-sertifiseringen som, hvis den er riktig implementert, skal sikre at produktet/delen er luftdyktig i løpet av det påtenkte liv.
Erfaring har vist at det er for mye rom for tolkning i gjeldende regler og standarder, som fører til forskjeller og mulig sikkerhetsrisiko. Det ser ut som at forskjellige type sertifikatinnehavere har forskjellige tolkninger av hva som er et komplett sett med ICA og til hvilket nivå de er pålagt å kontrollere dataene som utgjør ICA. Konsekvensen er at vedlikeholdsorganisasjoner kanskje ikke har alle nødvendige data for å utføre vedlikeholdet på riktig måte, noe som kan føre til at de bruker uautoriserte metoder.
Formålet med regelverket skulle være å klargjøre ICAs status for å forbedre kontinuerlig luftdyktighet for alle fly innenfor rammen av grunnforordningen, og dermed å forbedre sikkerheten.
Regelverket er basert på opinion 07/2019, som foreslo endring både av forordning (EU) nr. 748/2012 (sertifiseringsforordningen) og forordning (EU) nr. 1321/2014 (vedlikeholdsforordningen).
Endringene til instruksjoner for fortsatt luftdyktighet (RMT.0252)
Formålet med reglene i forordning 748/2012 er å opprettholde et høyt, ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa. Det er foreslått endringer som kan redusere risikoen knyttet til usikkerheten om status for instruksjoner for fortsatt luftdyktighet «Instructions for continued airworthiness» (ICA) og dermed unngå at det er for mye rom for tolkning i reglene og standarder. Dette skal hindre forskjeller og hindre en mulig sikkerhetsrisiko.
Regelverket endrer Part-21 i forordning 748/2012 for å klargjøre at ICA er en del av «type certificate» (TC). Det slår også sammen kravene til oppbevaring, håndbøker og ICA i de ulike delene til et enkelt krav for hvert av disse aspektene i Part-21 (nye punkt 21A.5, 6 og 7).
De foreslåtte endringene forventes å forbedre harmoniseringen av ICA blant designgodkjenningsinnehavere (DAH) i forhold til identifisering, godkjenning, formatering og tilgjengelighet av ICA til sluttbrukerne. Det ser ut som denne delen av opinion 07/2019 er tildels gjennomført gjennom forordning (EU) 2021/699, se eget EØS-notat for denne forodningen.
Status
EASA publiserte 29. januar 2018 NPA 2018-01 (Notices of Proposed Amendment) "Instructions for continued airworthiness» (ICA). Høringen som EASA gjennomfører er åpen for kommentarer fra enhver offentlig eller privat part. Høringsfristen var 30.04.2018. Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet til å besvare høringene fra EASA.
Regelverket har også vært på nasjonal høring.
Forordning (EU) 2021/700 ble vedtatt 26. mars 2021 og publisert i Official Journal 28. april 2021.
EASA vil publisere en beslutning som inneholder de akseptable måter for overensstemmelse (AMC) og veiledningsmateriale (GM).