Delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2021/1717 av 9. juli 2021 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/45/EU med hensyn til ajourføring av visse benevnelser på kjøretøygrupper og tilføyelse av eCall til listen over kontrollpunkter, metoder, årsaker til at kjøretøyet ikke kan godkjennes, og vurdering av mangler i vedlegg I og III til det nevnte direktivet
Regelmessige tekniske kontroller med motorkjøretøyer og tilhengere: endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 21.11.2023
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.12.2021)
Sammendrag av innhold
Endringer i betegnelsen av kjøretøyklasser:
Delegert kommisjonsdirektiv (EU) 2021/1717 endrer Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/45/EU om periodisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere. Direktiv 2014/45/EU får anvendelse på kjøretøyer med konstruksjonshastighet på over 25 km/t på de kjøretøyklasser (personbil, traktor, motorsykkel mv.) som er fastsatt i direktivets (2014/45/EU) artikkel 2, første ledd. Kategoriene er fastsatt med henvisning til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/24/EF, direktiv 2003/37/EF og direktiv 2007/46/EF.
Dette direktiv (2021/1717/EU) ajourfører visse betegnelser for kjøretøyklasser i direktiv 2014/45/EU, i overensstemmelse med endringene som følger av opphevelsen av direktivene 2002/24/EF og 2003/37/EF. En slik ajourføring vil hindre uklarheter, og dermed bedre sammenhengen i direktiv 2014/45/EU. Ajourføringen vil ikke berøre kontrollens omfang eller hyppighet.
Kommisjonens vedtak om endringer av kjøretøyklasser følger av rettsaktens artikkel 1. Endringene innebærer i praksis at uttrykket "med et slagvolum på over 125cm³" i direktiv 2014/45/EU artikkel 2 erstattes med uttrykket "med en forbrenningsmotor med et slagvolum på over 125cm³". Videre innebærer endringene at uttrykket "hjultraktor i klasse T5" i direktiv 2014/45/EU artikkel 2 og 5 erstattes med uttrykket "hjultraktor i klasse T1b, T2b, T3b, T4.1b, T4.2b og T4.3b". Kjøretøyklassene i kontrolldirektivets (2014/45/EU) vedlegg III blir også ajourført i samsvar med dette.
Endringer som følge av innføring av eCall som nytt kontrollpunkt:
Direktivet stiller videre krav om at alarmtjenesten ved bilulykker, eCall, inkluderes i listen over kontrollpunkter og kontrollmetoder, mv. i vedlegg I til direktiv 2014/45/EU.
Dette har bakgrunn i at Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2015/758 krever at visse nye typer kjøretøy fra 31. mars 2018 skal være utstyrt med eCall. Dette innebærer igjen at EU kontrolldirektivet 2014/45/EU endres for å tilpasse seg dette kravet. Kommisjonens vedtak om endringer på grunn av krav om eCall-system i nye typer kjøretøy følger av rettsaktens (2021/1717) artikkel 1, tredje ledd, jf. vedlegg I, hvor kontroll av eCall er regulert som nytt kontrollpunkt 7.13.
ECall-systemet er et nødsystem som krever høy pålitelighet. Det må derfor utvikles en ensartet prøveordning for å sikre at systemet har lang levetid og holdbarhet. Direktivet stiller derfor krav om at det regelmessig gjennomføres periodisk kontroll av eCall i overensstemmelse med direktiv 2014/45/EU.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktivet gjennomføres i norsk rett ved endring av forskrift 2009-05-13-591 om periodisk kontroll av kjøretøy.
Direktivet refererer til Europaparlamentets og Rådets forordning 2018/858/EU som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Det legges derfor inn et forbehold om at forordning 2018/858/EU innlemmes i EØS-avtalen før direktiv 2021/1717/EU gjennomføres i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene i betegnelsen av kjøretøyklasser har ingen praktiske konsekvenser for kontrollordningen slik denne er regulert i forskrift om periodisk kjøretøykontroll. Det er de samme kjøretøyklassene som er gjenstand for kontroll. Henvisningene til nye rettsakter samt endringene i artikkel 2 og 5 i kontrolldirektivet medfører derfor ingen materielle endringer, hverken for kontrollorganene som kontrollinstans eller for Statens vegvesen som godkjennings- og tilsynsmyndighet.
Det er i det norske regelverket allerede gjort unntak på ubestemt tid for periodisk kontroll av motorsykkel, jf. direktiv 2014/45/EU artikkel 2, syvende strekpunkt, jf. tidligere notifisering til ESA. Tilføyelsen "med en forbrenningsmotor" i direktivets artikkel 2 og 5 gir derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge.
Når det gjelder innføring av eCall som nytt kontrollpunkt i kontrolldirektivets vedlegg I, hvor kontroll av eCall er regulert som nytt kontrollpunkt 7.13, er vi av den oppfatning at kontrollpunktet virker veldig detaljert og omstendelig sammenliknet med hvordan øvrige elektroniske systemer på kjøretøy kontrolleres etter gjeldende kontrollinstruks. Slik kontrollmetoden beskrives, legges det opp til feilsøking ved bruk av diagnoseutstyr der man leser av detaljerte parametere og aktiverer høyttalerfunksjoner mm.. Kontrollmetoden stiller også andre og strengere krav til diagnoseutstyr enn hva som nyttes i periodisk kjøretøykontroll i dag.
Tilføringen av eCall som nytt kontrollpunkt vil ventelig innebære økte kostnader både for kontrollorganene og Statens vegvesen ved at det må anskaffes nytt diagnoseutstyr. Merkostnadene ved dette er foreløpig ikke kjent. I tillegg vil det innebære økt tidsbruk per kontroll, noe som igjen kan resultere i økte kostnader for kjøretøyets eier per kontroll. Slik Statens vegvesen vurderer det, ville det vært tilstrekkelig at kontroll av eCall ble gjennomført etter samme metode som ABS; visuell kontroll av at feilindikatorer ikke indikerer feil eller feilfunksjon. Bruk av diagnoseutstyr for kontroll av eCall burde slik vi ser det vært gjort til en frivillig ordning for medlemslandene.
Slik bilag I hvor kontroll av eCall er regulert som nytt kontrollpunkt 7.13 i kontrolldirektivet er utformet, er vi likevel av den oppfatning at det ikke gis handlingsrom for en forenklet kontrollordning. Ved implementeringen må det derfor ses hen til hvordan andre medlemsland har løst dette kravet.
Implementeringen av rettsakten i norsk rett vil kreve ressurser fra Statens vegvesen ved at gjeldende forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy må revideres etter offentlig høring. Det må også anskaffes og gis opplæring i bruk av eget diagnoseutstyr for tilsynspersonellet i Statens vegvesen som gjennomfører stikkprøvekontroll av gjennomførte periodiske kontroller hos kontrollorganene. Statens vegvesen anser likevel at ressursbruken er så liten at implementeringen vil kunne håndteres gjennom intern omdisponering av ressursene innenfor gjeldende budsjettrammer.
Når det gjelder ventelige økte kostnader for kontrollorganene, må disse vurderes nærmere når direktivet gjennomføres i norsk rett ved endring av forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet er behandlet i Spesialutvalget for transport og funnet EØS-relevant og akseptabelt.
Det er ikke innhentet uttalelser fra berørte interesseorganisasjoner eller andre etater. Slik direktivet er utformet, finner vi det mest hensiktsmessig å få organisasjonenes/etatenes innspill til kontrollmetode, utstyr, mv. i forbindelse med offentlig høring til foreslåtte forskriftsendringer etter at direktivet er tatt inn i EØS-avtalen.
Vurdering
Direktivet er vurdert relevant og akseptabelt for Norge.
Status
Kommisjonens delegerte direktiv (EU) 2021/1717 av 9. juli 2021 om endring av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2014/45/EU, ble publisert i EU-tidende 27. september 2021. Direktivet trer i kraft 17. oktober 2021 for EU-landene.
EØS/EFTA-landene vurderer EØS-relevans og -innlemmelse.