BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.6.2022)

Sammendrag av innhold

Kommisjonen varslet i Mobilitetsstrategien (2020) en beredskapsplan for transport, i lys av erfaringene med covid-19 pandemien. Kommisjonen presenterte, noe forsinket, beredskapsplanen 24. mai 2022. Forsinkelsen har sammenheng med at Kommisjonen har ønsket at planen også reflekterer Ukraina-krigen. 

Beredskapsplanen har fokus på ti temaer:

1. Et mer robust transportregelverk.
2. Støtte til transportsektoren.
3. Sikre fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker.
4. Håndtering av flyktningstrømmer og hjemtransport av strandede passasjerer og transportarbeidere.
5. Sikre transportforbindelser og passasjerrettigheter.
6. Deling av transportinformasjon.
7. Samordning og koordinering.
8. Cyberberedskap.
9. Beredskapstesting og -trening.
10. Internasjonalt samarbeid.

Kommisjonen understreker i pressemeldingen at en sentral erfaring fra pandemien var behovet for koordinering, slik at ikke lastebiler, sjåfører og viktige varer ble stående på grensene. Kommisjonens engasjement her ledet til “Green Lanes”-policyen, som bidro til å løse opp lastebilkøene og til å sikre at nasjonale tiltak, så langt som mulig, var proporsjonale, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende.

Beredskapsplanen fremhever bl.a. National Transport Contact Point (NTCP) – gruppens rolle som et kontakt- og koordineringsforum. Kommisjonen foreslår å styrke dette nettverket gjennom å gjøre det til et mer permanent forum med videre ansvarsområde. Norge v/SD deltar i dette nettverket. 

Nedenfor følger mer info om innholdet i beredskapsplanen. Planen kan finnes her.

Nærmere om innholdet i beredskapsplanen

Kommisjonen gir innledningsvis en oversikt over tiltak og erfaringer ifm. pandemien og krigen i Ukraina. Oversikten «EU response to Russia’s military aggression against Ukraine» på s. 8 og 9 gir her bl.a. en oppdatert oversikt over EUs transporttiltak og - sanksjoner mv. overfor Russland.

Planen oppstiller også prinsipper for transportberedskap, som proposjonalitet, ikke-diskriminering, koordinering, åpenhet og kommunikasjon, samsvar med annen EU–policy mv. Kommisjonen beskriver tiltak som sammen utgjør en form for verktøykasse («toolbox») for å styrke transportsektorens kriseberedskap. Kommisjonen presiserer her at tiltak som iverksettes må være i overensstemmelse med overfor nevnte prinsipper.

1. Et mer robust transportregelverk

Kommisjonen konstaterer her at noe transportregelverk allerede inneholder kriseklausuler, referanser til beredskapsplaner mv. Kommisjonen viser også til forslag til krisebestemmelser i ITS- og TEN-T forslagene (som er til behandling i EU-systemet).

Kommisjonen varsler her også om at man vil analysere behovet for økt fleksibilitet i kjøre– og hviletidsregelverket for sjåfører, samtidig som man ivaretar trafikksikkerheten, og at erfaringene fra pandemien bør starte den veldig forsinkede diskusjonen om revisjon av forordning 261/2004 om flypassasjers rettigheter.

2. Støtte til transportsektoren

Kommisjonen viser her til finansieringsprogrammet Recovery and Resilience Facility (RRF) under NextGenerationEU, inkludert at EU-landene allerede har dedikert en stor andel av RRF-midlene til transportsektoren. Hva gjelder EUs behov om å bli uavhengige av russisk energi, vises det til Kommisjonens REPowerEU plan fra 18. mai i år.

Kommisjonen presiserer her også at det kan være viktig å mobilisere annen finansiell støtte ved kriser. Dette eksemplifiseres med to eksempler fra pandemien; Midlertidige unntak for havne- og jernbaneavgifter.

Kommisjonen avslutter med å presisere at midlertidig statsstøtte til sektoren vil bli vurdert fra krise til krise. Kommisjonen ønsker med andre ord ikke å etablere et varig og ufleksibelt krisestøtteregelverk for sektoren.

3. Fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker

Kommisjonen understreker her at «The Green Lanes system … can be reactivated when necessary to address any new crisis affecting EU transport». Grensestenging understrekes også som siste utvei.

Kommisjonen varsler videre at man planlegger å foreslå et Single Market Emergency Instrument ila.  2022 (iht. Kommisjonens arbeidsplan før sommeren), et rammeverk for kriseberedskap med relevans for transportsektoren.

Kommisjonen omtaler her også EU passasjerlokaliseringsskjema, plattformen for deling av passasjerdata samt meddelelsen 4. mars 2022 om operasjonelle retningslinjer for forvaltning av de ytre grensene mellom EU og Ukraina.

4. Håndtering av flyktningstrømmer og hjemtransport av strandede passasjerer og transportarbeidere

Kommisjonen presiserer her bl.a. at EUs og EU-landenes representasjoner må fortsette og styrke sitt kriseberedskapsarbeid. Videre at EUs Civil Protection Mechanism og rescEU reserven kan mobiliseres om nødvendig, samt at Kommisjonen og EEAS fremover også vil koordinere og overvåke etablering såkalte «safe passage transit»-korridorer. En egen tekstboks under dette punktet er her for øvrig dedikert til informasjon om mannskapsbytte og repatriering av sjøfolk.

5. Transportforbindelser og passasjerrettigheter

Kommisjonen understreker her behovet for å opprettholde tilstrekkelig kollektivtransport i byer og mellom byer og eller regioner. Dette gjelder spesielt i grensenære områder hvor viktige tjenester kan være avhengige av grensekryssende arbeidstakere. Kommisjonen oppfordrer medlemsstatene til å vurdere hastetildeling av offentlige tjenestekontrakter eller å endre eksisterende kontrakter for å tilpasse til offentlighetens reisebehov. EU-reglene om offentlig transport på jernbane, vei eller maritim transport har allerede mekanismer for hasteprosedyrer under spesielle omstendigheter. Kommisjonen viser her til kommende revisjon av forordningen om luftfartstjenester, og varsler at man også her vil vurdere bedre beredskapsalternativer for tildeling av offentlige tjenestekontrakter ved kriser. Dette er et tema som SD har tatt opp i sitt høringsinnspill til Kommisjonen 6. desember 2021.

Kommisjonen oppfordrer også regionale og lokale myndigheter om å styrke sin beredskap. Det vises til Kommisjonens meddelelse om bymobilitet fra 2021, der temaet omtales. Kommisjonen varsler en kommisjonsanbefaling på bærekraftige mobilitetsplaner (SUMP) ila. 2022. Denne anbefalingen vil også reflektere dette temaet. Kommisjonen viser også til den pågående TEN-T revisjonen, der fokuset på robusthet i transportsystemet står sentralt.

Kommisjonen informerer avslutningsvis om at man vil vurdere lovgivingsinitiativ for å beskytte passasjerer mot likviditetskriser eller insolvens hos flyselskap.

6. Deling av transportinformasjon

Kommisjonen understreker her særlig behovet for avklaring av kommunikasjonskanaler ved kriser, ikke minst alternative kommunikasjonskanaler dersom viktige kommunikasjonssystemer blir angrepet. 

7. Samordning og koordinering

Kommisjonen fremhever her at National Transport Contact Point – nettverket fremdeles vil være et sentrale forumet for diskusjoner om kriser i transport, samtidig som foreslås å styrke nettverket gjennom å gjøre det til et mer permanent forum med videre ansvarsområde. Det presiseres også at Kommisjonen vil passe på informasjonsflyten mellom nettverket, IPCR, andre rådsgrupper og internasjonale fora.

8. Cyberberedskap

Kommisjonen varsler at man vil trappe opp samarbeidet med EASA, EMSA, ERA, the European Union Agency for the Operational Management of Large-Scale IT Systems in the Area of Freedom, Security and Justice og ENISA.

Kommisjonen konstaterer også at dagens transportregelverk inneholder beredskapsbestemmelser. Det vises her til at luftfarts- og sjøfartsmyndigheter og -aktører avkreves å gjennomføre risikovurderinger. Kommisjonen fremhever her at disse bestemmelsene bør videreutvikles ifm. kommende regelverksrevisjoner.

Kommisjonen viser her også til at man har foreslått et omfattende regeleverk for å styrke motstandsevnen til kritiske enheter som leverer essensielle tjenester til EU, inklusive for transportsektoren. Kommisjonen varsler at man vil påse en rettidig gjennomføring av regelverket - så snart det er vedtatt (pt. pågående trilogforhandlinger). 

Kommisjonen varsler også at man, sammen med EUs byråer, vil forsette å støtte til utviklingen av cybersecurity – protokoller, med henvisning til ENISAs veiledning for å håndtere slik risiko på jernbane og i havner samt pågående arbeid i EASA og EMSA hhv. på luftfart og skipsfart.

Avslutningsvis vises det her til Kommisjonens internasjonale samarbeid med OECD, ICAO, Eurocontrol og IMO på dette temaet. 

9. Beredskapstesting og -trening

Kommisjonen foreslår her, i samarbeid med byråer og andre relevante aktører, å teste transportberedskapen i tråd med denne planen. Det presiseres i den forbindelse at testingen bør være intergrert i Kommisjonens alminnelige kriseberedskapssystem og øvelser. Kommisjonen understreker videre at EU-landene selv bør fortsette med å styrke sin transportinfrastruktur og tilgang til andre nødvendige tjenester og tilbud (tilgang til fyllestasjoner, sanitære fasiliteter og overnattingstilbud ol.). 

10. Internasjonalt samarbeid

Kommisjonen konstaterer her at enhver krise kan ha en global dimensjon – et poeng som også kom frem i konsultasjonsrunden der flere instanser understreket svakheter ved den internasjonale koordinering under pandemien. Kommisjonen informerer videre om at man, sammen med EEAS, vil ta opp kriseberedskap i alle relevante internasjonale fora, inkludert ICAO og IMO. Kommisjonen viser også til at hybride trusler allerede er et fokusområde for EU-NATO, samt at endringer i Schengen Borders Code «…also highlights the need for good cooperation with non-EU countries.»

Beredskapsplanen avrundes med en kort konklusjon, der det presiseres at Russlands aggresjon overfor Ukraina har store konsekvenser for EUs transportsystem, at beredskapsnivået kan, og bør, økes, at EU-landene må legge til grunn beredskapsprinsippene og «toolbox»-tiltakene samt at Kommisjonen vil støtte EU-landenes eget beredskapsarbeid. Helt til slutt oppfordrer Kommisjonen om EPs og Rådets fulle engasjement for å sikre at pågående transportforslag (les TEN-T-, ITS-, SES II+-, ReFuelEU Aviation-, FuelEU Maritime- og AFIR-forslaget) bidrar til å modernisere og styrke transportsektorens robusthet.

Vurdering

Planen inneholder i liten grad overraskelser. SD vurderer det slik at planen ikke krever noen direkte oppfølging fra SD eller andre departementer, da den ikke inneholder noe EØS-relevant kriseregelverk. Imidlertid antas det at Kommisjonen og medlemslandene vil bruke beredskapsplanen til å respondere på dagens og fremtidens beredskapsutfordringer. Vi bør dermed fra norsk side merke oss innholdet.

Beredskapsplanen fremhever bl.a. National Transport Contact Point (NTCP) – gruppens rolle som et kontakt- og koordineringsforum. Fokuset på dette nettverket, i stedet for å etablere et nytt forum, oppfattes som positivt, siden Norge/SD allerede deltar her. Det samme gjelder også for fokuset på å involvere EUs transportbyråer (EASA, ERA og EMSA), i sær på cyberberedskap og beredskapstesting og -trening, siden vi fra norsk side også deltar i disse byråene.

Norsk innspill til EUs høring vedr. den kommende beredskapsplanen ble oversendt høsten 2021, se vedlegg.

Status

Beredskapsplanen ble lagt frem av Kommisjonen 24. mai 2022.

Beredskapsplanen var et tema på EUs Transportministermøte 2. juni 2022.

Det gjenstår å se om Rådet og EP vil kommentere planen særskilt, for eksempel i form av hhv. rådskonklusjoner og en egeninitiert resolusjon.