CO2-utslipp fra og drivstofforbruk til kjøretøyer: endringsbestemmelser
EØS-komitebeslutningen trer i kraft 1.4.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt.
Tidligere
- Norsk forskrift kunngjort 19.4.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.4.2023)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2022/1379 endrer forordning (EU) 2017/2400.
Forordning (EU) 2017/2400 innfører en felles metode for objektivt å kunne sammenligne ytelsen til nye, tunge kjøretøyer som settes på markedet i EU/EØS med hensyn til drivstofforbruk og CO2-utslipp. Forordningen fastsetter bestemmelser for sertifisering av komponenter, separate tekniske enheter og systemer som har innvirkning på tunge kjøretøyers CO2-utslipp og drivstofforbruk, samt etablerer et felles rammeverk for typegodkjenning av CO2-utslipp og drivstofforbruket til tunge kjøretøy. Til dette formålet har EU-kommisjonen utviklet og innført et eget simuleringsverktøy. Verktøyet er kjent som VECTO - Vehicle Energy Consumption Calculation Tool. Forordning (EU) 2017/2400 setter også krav til medlemsstatenes myndigheter og fabrikanter om å kontrollere at sertifiseringen av komponentene og anvendelsen av simuleringsverktøyet er i samsvar med kravene.
Med forordning (EU) 2022/1379 blir virkeområdet til forordning (EU) 2017/2400 utvidet til også å gjelde mellomstore lastebiler (gruppe N2 med teknisk tillatt totalvekt mellom 5 000 kg og 7 400 kg) og tunge busser (gruppe M3 med teknisk tillatt totalvekt over 7 500 kg). I tilfeller av etappevis typegodkjenning eller individuell godkjenning av mellomstore og tunge lastebiler, vil forordningen gjelde for basiskjøretøyet. For tunge busser, vil forordningen gjelde for primærkjøretøyer, interimkjøretøyer og for ferdigoppbygde og etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer. Definisjonene av disse kategoriene er gitt i forordningens artikkel 3. Forordningen gjelder ikke for terrenggående kjøretøyer, spesialkjøretøyer (kjøretøy med spesialkarosserikode S*) og terrenggående spesialkjøretøyer. Definisjonen av disse finner vi i del A, punkt 2.1-2.3, til vedlegg I til rammeforordning (EU) 2018/858.
Sertifiseringsbestemmelsene og prosedyrebeskrivelsene gitt i forordning (EU) 2017/2400 blir med forordning (EU) 2022/1379 oppdatert og tilpasset nytt virkeområde. I tillegg skal endringene dekke fremtidige teknologier på en hensiktsmessig måte ved å spesifisere krav til nye teknologier som hybridteknologi, rene elektriske kjøretøy, dual-fuel kjøretøy, varmegjenvinningssystemer og avanserte førerstøttesystemer.
Beregningene i simuleringsverktøyet baserer seg på en rekke inndata som inkluderer informasjon om CO2-utslipps- og drivstofforbruksrelaterte egenskaper ved følgende komponenter, separate tekniske enheter og systemer:
- motorer
- transmisjoner/kraftoverføringer
- dreiemomentomformere/konvertere
- øvrige dreiemomentoverførende komponenter
- ekstra kraftoverføringskomponenter
- akslinger
- luftmotstand
- hjelpeutstyr (auxiliaries)
- dekk
- elektriske drivlinjekomponenter
Fabrikanten kan enten benytte sertifiserte verdier eller, dersom sertifiserte verdier mangler, standardverdier og generiske verdier i overensstemmelse med artikkel 13. Det er detaljert angitt i forordningen hvordan fabrikanten skal komme frem til enten sertifiserte eller standardiserte verdier. Det er fastsatte prosedyrer for sertifisering av komponentfamilie/enhetsfamilie/systemfamilie, altså prosedyrer for søknad, godkjenning, utvidelse av godkjenning, kontroll, samsvar mv.
En fabrikant som ønsker å oppfylle kravene i forordning (EU) 2017/2400 som senest endret ved forordning (EU) 2022/1379 før ikrafttredelsesdatoen for sin kjøretøygruppe, skal få muligheten til å få lisens til å bruke simuleringsverktøyet. Samtidig vil simuleringsverktøyet for visse kjøretøygrupper og teknologier først være tilgjengelig etter forordningens generelle anvendelsesdato.
I forordningens vedlegg 1 blir kjøretøy i gruppe M og N klassifisert i ulike undergrupper. Ved fastsettelse av CO2-utslipp og drivstofforbruk for kjøretøy i gruppene 1, 2, 3, 4, 5, 9, 10, 4v, 5v, 9v, 10v, 11, 12 og 16 slik det er definert i tabell 1 til vedlegg 1, bortsett fra tunge nullutslippskjøretøy (Ze-HDV'er), tunge hydridelektriske kjøretøy (He-HDV'er), kjøretøy med duel-fuelteknologi og kjøretøy hvis motor er sertifisert med et varmegjenvinningssystem, kommer forordningen til anvendelse fra 1. januar 2024. Mellomstore lastebiler i gruppe 53 og 54 (tabell 2) og primærkjøretøy av tunge busser i gruppene P31/32, P33/34, P35/36, P37/38 og P39/40 (tabell 3) skal fastsette CO2-utslipp og drivstofforbruk i henhold til artikkel 9 for kjøretøy med produksjonsdato 1. januar 2024 eller senere. Produksjonsdato skal i denne sammenheng bety datoen for signering av samsvarssertifikatet, og i tilfeller der det ikke er utstedt samsvassertifikat, datoen hvor kjøretøyets identifikasjonsnummer ble påført de relevante delene av kjøretøyet første gang. For nærmere beskrivelse av overgangsbestemmelsene for de ulike undergruppene, herunder datoer for å nekte registrering, se artikkel 24.
Verifikasjonstestprosedyren beskrevet i vedlegg Xa, som oppdatert ved vedlegg XI til forordning (EU) 2022/1379, skal benyttes fra 1. januar 2023.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Basisforordning (EU) 2017/2400 er implementert i forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften). Her vil også forordning (EU) 2022/1379 bli implementert.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen antas ikke å få særlige økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som trengs for å implementere rettsakten i norsk forskrift. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen vil bli behandlet i Spesialutvalget for Transport.
Vurdering
Rettsakten vurderes akseptabel og relevant for Norge.
Andre opplysninger
Kommisjonen har presentert sitt arbeid i komitologikomiteen TCMV hvor Norge deltar som observatør.
Status
Forordningen ble vedtatt 5. juli 2022 og trådte i kraft 1. september 2022. Anvendelsesdatoen i EU var 1. juli 2022.
Forordningen var på nasjonal høring våren 2023.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 17.03.23, beslutning nr. 40/2023. Endringsforskrift ble vedtatt 18.04.23 og Form 1 ble sendt ESA 19.04.23.