Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2024/1619 av 31. mai 2024 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til tilsynsvirkemidler, sanksjoner, tredjelandsfilialer og miljø-, sosial og styringsrisiko (ESG-risiko)
Kapitalkravsdirektivet 2013 (CRD IV): endringsbestemmelser om overvåking og risiko
Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 19.6.2024
Tidligere
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 27.6.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling 24.4.2024
- Rådsbehandling 30.5.2024 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak) med pressemelding
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.12.2021)
Sammendrag av innhold
Direktivet er en del av den nye bankpakken i EU, som er siste fase i gjennomføringen av Basel III. I tillegg til dette direktivet, som endrer kapitalkravsdirektivet (CRD) inneholder pakken endringer av kapitalkravsforordningen (CRR, COM/2021/663) og krisehåndteringsdirektivet (BRRD, gjennom COM/2021/665).
Basel III-gjennomføringen er i all hovedsak dekket av det første hovedformålet "to strengthen the risk-based capital framework, without significant increases in capital requirements overall". Endringene i Basel III ble annonsert i desember 2017, og omfatter:
• en mer risikosensitiv standardmetode for kredittrisiko
• begrensninger i IRB-metoden – unntak for enkelte typer engasjementer og minimumsnivåer på risikoparameterne
• mer robust og risikosensitivt kapitalkrav for svekket kredittverdighet hos derivatmotparter ("CVA-risiko")
• én ny felles beregningsmetode for operasjonell risiko
• leverage ratio-buffer for globalt systemviktige banker og justeringer i eksponeringsmålet
• gulv på beregningsgrunnlag ved bruk av internmodeller ("output floor")
Endringene skulle tre i kraft fra 1. januar 2022, med gradvis innfasing av gulvet fram til 2027, men er senere forskjøvet ett år.
Forslaget omfatter også Baselkomitéens forslag til endrede markedsrisikostandarder ("fundamental review of the trading book", FRTB) fra januar 2019.
Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2025.
Kommisjonen har også vurdert om det er behov for å styrke tilsynsmyndighetenes mandat for utbytterestriksjoner, og kommet til at det ikke er nødvendig.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Direktivets bestemmelser må tas inn i norsk rett gjennom endringer av norske forskrifter eller lover.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dette må kartlegges nøyere i en senere fase. Forslaget skal gjennom en høringsprosess i EU, men dersom det ikke blir store endringer, vil trolig den nye standardmetoden for kredittrisiko gi lempeligere kapitalkrav enn dagens metode. Trolig vil ikke gulvet på beregningsgrunnlag ved bruk av internmodeller bli bindende for norske banker.
Status
Kommisjonsforslaget skal nå diskuteres i EU-parlamentet og -rådet.