Luftdyktighets- og miljøsertifisering av luftfartøyer: endringsbestemmelser om styringssystemer og systemer for hendelsesrapportering
Norsk forskrift kunngjort 20.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
- EØS-komitebeslutningen trer i kraft 16.7.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.6.2022)
Sammendrag av innhold
Saken omhandler gjennomføring av ICAO anneks 19 om safety management i forordning (EU) nr. 748/2012 (SMS for tilsynsmyndigheter). Luftdyktighetsområdet er det siste området innenfor de felleseuropeiske luftfartsreglene som ikke er harmonisert med ICAO anneks 19 om safety management. Regelverket setter krav til etablering av styringssystem (SMS) for tilsynsmyndigheter, og tydeliggjør kravene for utstedelse av ARC (airworthiness review certificate) for nye luftfartøy. Det inneholder også mindre rettelser og oppdateringer, inkludert en ny regel om adgang til å anmerke observasjoner i forbindelse med tilsynsaktiviteter. Observasjonene skal kommuniseres skriftlig og registreres av tilsynsmyndigheten. Regelverket skal tre i kraft ett år etter vedtakelse (7. mars 2023), og at aktørene deretter gis en 2 års overgangsfrist (7. mars 2025) til å komme i samsvar med reglene. Etter 7. mars 2025 skal godkjenningen (letter of agreement) tilbakekalles, begrenses eller suspenderes dersom aktørene ikke har kommet i samsvar med reglene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) nr. 748/2012 er gjennomført gjennom forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften). Forordningen gjennomføres i norsk rett ved en endring av sertifiseringsforskriften.
Forordning (EU) 2022/203 har hjemmel i forordning (EU) 2018/1139 som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Organisasjonene
En effektiv gjennomføring vil ikke bare øke sikkerheten, men den forventes også å være til nytte for både produktivitet og effektivitet, gjennom bedre forvaltningsstrategier og oppbygging av risikostyringsevner.
Myndigheter
Det forventes at effektiviteten i sertifiserings- og tilsynsprosesser kan økes. Imidlertid kan man ikke se bort fra at det i en overgangs- og innføringsperiode vil kreve større ressurser. Dette fordi en vellykket innføring av SMS er betinget av et velfungerende kvalitetssystem/managementsystem.
De nye myndighetskravene og tilhørende bestemmelser er helt på linje med de som allerede er på plass på området sertifisering av besetningsmedlemmer og luftfartsoperasjoner. Luftfartstilsnet har allerede igangsatt gjennomføring av de nødvendige endringer og tilpasning av sine systemer og prosedyrer, noe som innebærer at det i utgangspunktet bare vil være nødvendig å utvide virkeområdet for disse bestemmelsene til å inkludere området som hører under forordning 748/2012.
De nye oppgavene vil kunne dekkes innenfor Luftfartstilsynets ordinære budsjettrammer.
Sikkerhetsmessige konsekvenser
De foreslåtte regelendringer har til hensikt å forbedre det generelle sikkerhetsnivået ved å utvikle myndighetenes evne til å håndtere sikkerhet og risikostyring innenfor rammene av forordning 748/2012. Dette forventes å øke effektiviteten og påliteligheten av prosesser for fareidentifikasjon og risikovurdering.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Prinsippene for SMS (kalt Management System) som nå innføres i disse reglene, tilsvarer kravene som er innført for de andre områdene innenfor sivil luftfart (OPS, FCL etc.) under basisforordning 216/2008, som er vedtatt erstattet av ny basisforordning 2018/1139. Saken er derfor ikke kontroversiell. Luftfartstilsynet ser positivt på de foreslåtte endringene.
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.
Andre opplysninger
Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) har foreslått endringer i forordning (EU) nr. 1321/2014 og 748/2012 gjennom NPA 2019-05 “Embodiment of safety management system (SMS) requirements into Part-145 and Part 21”, RMT.0251 PHASE II. Hovedformålet med reglene i forordning (EU) nr. 1321/2014 (vedlikeholdsforordningen) og forordning (EU) nr. 748/2012 (sertifiseringsforordingen,) er å opprettholde et høyt, ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa.
Endringene knytter seg til gjennomføring av ICAOs (FNs luftfartsorganisasjon) rammeverk for sikkerhetsstyringssystemer (SMS - Safety Management System), og støtte til gjennomføring av statens flysikkerhetsprogram (SSP - State Safety Program) og det europeiske flysikkerhetsprogram (EASP - European Aviation Safety Program). Forslaget i NPA 2019-05 innebærer endring i forordning (EU) nr. 1321/2014, Part-145 og forordning (EU) nr. 748/2012, Part-21.
EASA har tidligere utgitt NPA 2013-01(A), (B), (C) og NPA 2013-19, som også omhandler SMS i forordning (EU) nr. 1321/2014. Denne saken har samme RMT-nummer (Rulemaking task number); RMT.0251, PHASE I. Den 11. mai 2016 ble Opinion No 06/2016 publisert, som følger opp forslaget om innføring av SMS i Part-M. Dette forslaget til endring ble vedtatt i EASA-komiteen 27.-28. februar 2019. Se eget EØS-notat om denne saken.
Det nye forslaget knytter seg altså til til innføring av SMS i to andre typer organisasjoner, hhv. Part-145 og Part-21. Det er denne delen av det opprinnelige forslaget som dette EØS-notatet omhandler.
Nærmere om NPA 2019-05
Det foreslås å innføre sikkerhetsstyringsprinsipper som implementerer ICAO vedlegg 19, for å fremme en organisasjonskultur for effektiv sikkerhetsstyring og effektiv rapportering av hendelser i samsvar med Kommisjonens forordning (EU) nr. 376/2014.
Fase I i RMT.0251 var begrenset til innføring av sikkerhetsstyringskrav i Part-CAMO (som nevnt over er det et eget EØS-notat om denne saken). Den nye NPA 2019-05 foreslår å utvide bruken av sikkerhetsstyringssystemer (SMS) til Part-145 godkjente vedlikeholdsorganisasjoner, samt til produksjons- og designorganisasjoner som er godkjent i samsvar med Suppart G og J i Part-21. Ved å gjøre dette vil sikkerheten bli styrket gjennom etablering av sikkerhetspolitikk og mål som er knyttet til tilstrekkelige ressurser, systematisk identifisering av farer og et risikostyringssystem. Sikkerhetssikringssystemet skal ta hensyn til sikkerhetsytelsen og være sikkerhetsfremmende. Et av målene med forslaget er å strømlinjeforme prosedyrene for tilsyn, og innføre et sett med nye, felles styringssystemkrav for kompetente myndigheter for å øke effektiviteten.
NPA 2019-05 er delt inn i tre deler:
• NPA 2019-05 (A) inkluderer prosedyreinformasjonen i forbindelse med forskriftsforslaget, forklarende merknad til de foreslåtte endringene, konsekvensutredning og en detaljert oppsummering av de foreslåtte endringene (se kapittel 7 "Vedlegg").
• NPA 2019-05 (B) foreslår utkast til gjennomføringsregler (IR) samt utkast til akseptable minstestandarder (AMC) og veiledningsmateriale (GM) for Part-21.
• NPA 2019-05 (C) foreslår utkast til gjennomføringsregler (IR) samt utkast til akseptable minstestandarder (AMC) og veiledningsmateriale (GM) for Part-145.
Status
NPA 2019-05 ble publisert 17. april 2019 og høringsfristen var 17. juli 2019. Høringen var åpen for kommentarer fra enhver offentlig eller privat part. I tilknytning til regelverket vil EASA utarbeide veiledningsmateriale I form av AMC og GM (veiledningsmateriale). Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet til å besvare høringene fra EASA.
Opinion 04/2020 ble publisert i desember 2020. Saken er behandlet i EASA komitee møte 23. - 25. feb.; 22. - 23. juni 2021 og 26. - 27. oktober 2021.