Harmonisering av frekvensressurser til utstyr for kortdistansekommunikasjon: endringer til gjennomføringsbestemmelser for frekvensbåndene 874-876 MHz og 915-921 MHz
Norsk forskrift kunngjort 28.4.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.8.2022)
Sammendrag av innhold
Enheter for kordistansekommunikasjon (SRD’er) er vanligvis massemarkeds og/eller bærbare produkter som lett kan medbringes og brukes over landegrensene. Forskjeller i tilgjengelige frekvensressurser i ulike land kan forhindre deres frie bevegelse, øke produksjonskostnadene og skape risiko for skadelige forstyrrelser inn i andre tjenester grunnet uautorisert bruk. Kommisjonens beslutning 2006/771/EF (SRD-beslutningen) harmoniserer de tekniske vilkårene for bruk av spektrum for et bredt spekter av enheter for kortdistansekommunikasjon.
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2018/1538/EU harmoniserte de tekniske vilkårene for bruk av frekvensbåndene 874-876 MHz og 915-921 MHz til løsninger for RFID (Radio-Frequency Identification), samt tingenes internett (IoT) applikasjoner basert på nettverkstilkoblede kortdistansekommunikasjonsenheter under kontroll av nettverksaksesspunkter. I disse frekvensbåndene er delingsmiljøet forskjellig fra det som gjelder i henhold til beslutning 2006/771/EC, og det kreves derfor et spesifikt reguleringsregime.
Den harmoniserte bruken for jernbanekommunikasjon i frekvensbåndene 874,4-880 MHz og 919,4-925 MHz er underlagt kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2021/1730/EU. Sameksistensen mellom enheter for kordistansekommunikasjon i 874-874,4 MHz og 917,4-919,4 MHz og jernbanekommunikasjon i de tilstøtende frekvensbåndene 874,4-880,0 MHz og 919,4-925 MHz ble vurdert i rapport 74 fra CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations).
Som følge av at de enkelte medlemsland i henhold til Article 1(4) av beslutning 676/2002/EF, har rett til å organisere spektrumsallokeringene til bruk for offentlig og militær sikkerhetsrelatert kommunikasjon, kan det enkelte medlemsland beslutte å ikke introdusere en eller flere av allokeringene om de finner dette nødvendig for å beskytte eksisterende bruk.
CEPT har et stående mandat fra Kommisjonen om å foreslå jevnlige oppdateringer av SRD-beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon. Arbeidet som ble utført på grunnlag av det permanente mandatet (syvende oppdateringssyklus) var også grunnlaget for implementeringsbeslutningen 2018/1538/EU som ga ekstra spektrum for kortdistansekommunikasjonsenheter innenfor frekvensbåndene 874-876 MHz og 915-921 MHz.
Den 16. juli 2019 utstedte Kommisjonen sitt veiledningsbrev for den åttende oppdateringssyklusen av beslutning 2006/771/EF. Som svar på det permanente mandatet, og i samsvar med denne veiledningen, sendte CEPT den 5. mars 2021 rapport 77 til Kommisjonen. Denne inneholder flere forslag til endring av gjennomføringsbeslutningen 2018/1538/EU. Disse inkluderer endring av definisjoner i forhold til enheter for kortdistansekommunikasjon, for å unngå tvetydighet og sikre samsvar med beslutning 2006/771/EF. De foreslår også ny vurdering av noen tekniske parametere for kategorier av kortdistanseenheter som omfattes av gjennomføringsbeslutningen 2018/1538/EU. CEPT-rapport 77 utgjør det tekniske grunnlaget for denne beslutningen.
Endringene i gjennomføringsbeslutning introduserer en minste båndbredde for allokeringen i frekvensbåndet 915,8–919,4 MHz på 600 kHz (fribruksforskriften § 11, femte ledd). I tillegg spesifiseres det at mobile og nomadiske enheter i datanettverket skal være under kontroll av et eller flere master nettverk aksesspunkt. Dette for å unngå at slike enheter aktiveres i land som ikke tillater bruk i båndene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).
Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.
Gjennomføringen av beslutningen vil kreve mindre endringer i fribruksforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er svært teknisk og det anses derfor ikke som hensiktsmessig eller nødvendig å behandle den i spesialutvalget for kommunikasjoner.
Rettsakten er under vurdering i EØS EFTA-landene.
Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 77 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.
Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 7. februar 2022 og publisert i Official Journal of the European Union 9. februar 2022.