BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.6.2024)

Sammendrag av innhold

Rettsakten utfyller kontrollforordning (EU) 2017/625 med bestemmelser om offentlig kontroll som medlemsstatenes myndigheter skal utføre på dyr, animalske produkter og avlsmateriale for å verifisere at dyrehelseregelverket overholdes, samt hvilke tiltak myndighetene om nødvendig skal iverksette etter kontrollen i visse anlegg som holder dyr eller tar ut, produserer, bearbeider eller lagrer avlsmateriale. Rettsakten utfyller også kontrollforordningen med hensyn til spesielle tiltak myndighetene skal treffe i forbindelse med offentlig kontroll av visse typer storfe som transitteres.  

Kontroll i visse godkjente anlegg
Rettsakten krever offentlig kontroll i visse anlegg som er godkjent av myndighetene etter dyrehelseregelverket. Kontrollen skal foretas av offentlig veterinær, eller av offentlig fiskehelsebiolog dersom det gjelder akvakulturanlegg. Anleggene som skal kontrolleres er:

• godkjente rugerier og anlegg som holder fjørfe,
• godkjente anlegg for oppsamling av hov- og klovdyr og fjørfe,
• godkjente oppsamlingssentraler for hunder, katter og ildere,
• godkjente dyremottak for hunder, katter og ildere, 
• godkjente kontrollstasjoner, 
• godkjente produksjonsanlegg for humler som er isolert fra det omgivende miljøet,
• godkjente karanteneanlegg,
• avgrensede anlegg,
• godkjente anlegg for avlsmateriale,
• godkjente akvakulturanlegg og
• godkjente grupper av akvakulturanlegg. 

Kontrollen skal spesielt ta sikte på å verifisere at de driftsansvarlige fortsetter å overholde vilkårene for godkjenning av anleggene. Kontrollen skal omfatte inspeksjon og foretas med en viss minimumsfrekvens slik det er beskrevet i forordning (EU) 2022/160 jf. forordning (EU) 2020/689. Kontrollen kan kombineres med offentlig kontroll som gjennomføres før dyr eller varer omsettes eller forflyttes, med sikte på utstedelse av offisielle sertifikater eller offisielle attester. Kontrollen kan også kombineres med annen offentlig kontroll omfattet av kontrollforordningen eller annen offentlig kontroll, inspeksjoner eller besøk som kreves etter EU-regelverk.

Kontroll i avgrensede anlegg
Rettsakten fastsetter spesielle regler om offentlig kontroll i avgrensede landdyranlegg. Reglene spesifiserer hva den offentlige veterinæren spesielt skal vektlegge. Det er å: a) verifisere at dyr som tas inn i anlegget bare kommer fra andre avgrensede anlegg eller gjennomgår karantene, b) verifisere at resultatene av undersøkelser uført av anleggets veterinær avkrefter mistanke om listeførte eller nye sykdommer, c) verifisere at den driftsansvarlige melder mistanke om forekomst av listeførte eller nye sykdommer til myndighetene og søker å redusere risikoen for spredning av slike sykdommer i og utenfor anlegget og d) revidere aktiviteten til anleggets veterinær og resultatene og gjennomføringen av anleggets sykdomsovervåkningsplan, spesielt verifisere at planen blir gjennomgått og oppdatert minst årlig.

Kontroll med identifikasjon og registrering av storfe, sauer og geiter
Rettsakten fastsetter spesielle regler om offentlig kontroll for å verifisere at reglene om identifikasjon og registrering av storfe, sauer og geiter overholdes, samt om oppfølgende tiltak dersom reglene ikke oppfylles. Rettsakten krever at kontrollen omfatter inspeksjon av storfeet, sauene eller geitene i anlegg der slike dyr holdes. Kontrollen skal foretas med minimumsfrekvensen slik det er beskrevet i forordning (EU) 2022/160 jf, forordning (EU) 2020/689. Kontrollen kan kombineres med offentlig kontroll som gjennomføres før dyr eller varer omsettes eller forflyttes, med sikte på utstedelse av offisielle sertifikater eller offisielle attester. Kontrollen kan også kombineres med annen offentlig kontroll som omfattes av kontrollforordningen eller annen offentlig kontroll, inspeksjoner eller besøk som kreves etter EU-regelverk. Utvelgelsen av anleggene som skal inspiseres skal være risikobasert og rettsakten stiller opp kriterier som skal legges til grunn ved risikovurderingen. Som regel skal alle dyrene i anlegget inspiseres. Dersom dyretallet overstiger 20, kan myndighetene likevel bestemme at bare et representativt utvalg skal inspiseres. I så fall skal en inspisere det antall dyr som vil sikre at en påviser 5% av regelbruddene ved et konfidensnivå på 95 %. Dersom en oppdager regelbrudd, skal alle dyrene på anlegget inspiseres. Myndighetene kan likevel bestemme at bare et representativt utvalg skal inspiseres. I så fall skal en inspisere det antall dyr som er nødvendig for å vurdere om det forekommer regelbrudd hos mer enn 5% med en presisjon på +/- 2% ved et konfidensnivå på 95%.

Tiltak ved regelbrudd under transitt av storfe gjennom Unionen
Rettsakten fastsetter oppfølgende tiltak som skal gjennomføres ved regelbrudd under transitt av visse storfe gjennom Unionen. Dyrene det i praksis siktes til, er avls- og produksjonsdyr av storfe som kommer fra den russiske regionen Kaliningrad og sendes til et bestemmelsessted utenfor Unionen, og som føres inn og ut gjennom utpekte grensekontrollstasjoner i Litauen. Rettsakten pålegger vedkommende myndighet å kreve slakting/avlivning av dyrene og at de døde dyrene hånderes som kategori-2 materiale etter animaliebiproduktregelverket ved uregelmessigheter under forflytningen mellom inn- og utreisegrensekontrollstasjonen. 

Oppheving av gamle rettsakter
Rettsakten opphever forordning (EF) nr. 494/98.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er tenkt gjennomført i en ny forskrift sammen med forordning (EU) 2022/160. Tittelen på den nye forskriften er tenkt utformet etter samme system som titlene på andre forskrifter som gjennomfører underliggende forordninger til kontrollforordning (EU) 2017/625, forslagsvis: Forskrift om offentlig kontroll - dyrehelse, forordning (EU) 2022/160 og forordning (EU) 2022/671.

Rettsakten krever endring i:

• forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om merking av storfekjøtt og offentlig kontroll og sanksjonering av brudd på reglene om identifikasjon og registrering mv. av storfe.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten har ingen direkte administrative eller økonomiske konsekvenser for andre enn Mattilsynet.

Når det gjelder offentlig kontroll med godkjente anlegg for landdyr eller avlsmateriale fra landdyr, viderefører rettsakten i stor grad tidligere og nåværende krav. Rettsakten kan føre til økt arbeidsmengde for Mattilsynet fordi den krever at det gjennomføres offentlig kontroll med flere typer av godkjent anlegg enn tidligere. Det er likevel ikke ventet noen stor økning i antall anlegg som skal godkjennes og kontrolleres. For allerede godkjente anlegg fortsetter godkjenningsvilkårene i stor grad å være de samme og anleggene skal kontrolleres med samme frekvens som i dag. Dette tilsier at Mattilsynet ikke vil trenge å bruke vesentlig større ressurser på kontroll med godkjente anlegg for landdyr eller avlsmateriale fra landdyr. Rettsakten tilsier heller ikke at Mattilsynet må bruke større ressurser på offentlig kontroll med identifikasjon og registrering av storfe, sauer og geiter. Det er med bakgrunn i at minstekravet til antall dyr som skal inspiseres på anleggene som velges ut for kontroll er på nivå med dagens krav, samt at dyretallet på anleggene ser ut til å holde seg nokså stabilt. Sammenliknet med forordning (EU) 494/98 er denne rettsakten mindre detaljstyrende med hensyn til hvilke tiltak Mattilsynet skal  iverksette hvis tilsynet oppdager brudd på reglene om identifikasjon og registrering av storfe. 

Når det gjelder offentlig kontroll med godkjente akvakulturanlegg, blir det kanskje heller ikke så mange flere anlegg som skal godkjennes og kontrolleres. Imidlertid vil en stor gruppe akvakulturanlegg som skal godkjennes bli plassert i risikoklasse 1 med krav om årlig kontroll. Dette vil medføre et økt ressursbehov for Mattilsynet. Mattilsynet utfører gjerne flere kontrolloppgaver samtidig og det er vanskelig å anslå hvor mye ressursbehovet vil øke på grunn av denne rettsakten alene. Det er i EØS-notatet for forordning (EU) 2022/160 gitt et samlet overslag over Mattilsynets behov for økte ressurser til løpende offentlig kontroll med akvakulturanlegg, inkludert offentlig kontroll som skal føres etter denne rettsakten. 

Ved at offentlig kontroll etter denne rettsakten kan kombineres med annen offentlig kontroll, legger rettsakten i prinsippet til rette for at Mattilsynet kan utnytte ressursene sine bedre. Det er imidlertid vanlig at Mattilsynet kontrollerer ulike forhold på anlegg som blir valgt ut for offentlig kontroll. Rettsakten representerer i realiteten ingen ny mulighet til å effektivisere Mattilsynets arbeid.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er avhengig av forordning (EU) 2022/160 og bør derfor ikke innlemmes i EØS-avtalen før, men samtidig med eller etter denne. 

Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.