Kommisjonsforordning (EU) 2022/1616 av 15. september 2022 om materialer og gjenstander av materialgjenvunnet plast beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, og om oppheving av forordning (EF) nr. 282/2008
Materialer og artikler av gjenvunnet plast som kommer i kontakt med mat: ajourføring 2022
Norsk forskrift kunngjort 13.11.2024
Tidligere
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 20.9.2022
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 18.9.2024
- EØS-komitebeslutning 25.10.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.11.2024)
Sammendrag av innhold
Forordningen gjelder for resirkulerte plastmaterialer som er framstilt ved materialgjenvinning av plastråstoffer. Materialer som er gjenvunnet ved kjemisk depolymerisering av plastmateriale ned til plastutgangsstoffer er ikke omfattet av forordningen, ei heller avkapp i egen produksjon.
Iht. forordningen er en teknologi passende/egnet (suitable) når det materialgjenvundne plastmaterialet er i henhold til artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004 (basisforordningen om matkontaktmaterialer) og er mikrobiologisk trygt. Det settes også kriterier for å skille mellom ulike teknologier. Materialgjenvunnet plast som omsettes må være produsert ved bruk av egnede/passende teknologier som framgår av listen i tabell 1 i vedlegg I til forordningen. I dag er det to teknologier på denne listen, mekanisk materialgjenvunnet PET og materialgjenvinning fra produkter som er i en lukket sløyfe (closed loop) og kontrollert kjede.
Forordningen regulerer i tillegg «nye teknologier» (novel technologies). Det settes krav til utviklingen av «nye teknologier», krav til driften av materialgjenvinningsinstallasjoner som bruker en «ny teknologi», krav til overvåking og rapportering av forurensningsnivåer osv. Hvis virksomheten har gjort de nødvendige sikkerhetsvurderingene og meldt inn alle nødvendige data etter artikkel 10, kan virksomheten bruke den «nye teknologien» helt fram til den blir vurdert av EFSA/KOM og enten tatt inn som en «egnet/passende teknologi» i regelverket i lista i tabell 1 i vedlegg I eller ikke tatt inn. Hvis den ikke tas inn i regelverket, er den ikke lenger tillatt/regnet som en «ny teknologi». Jf. også sikkerhetsklausulen som både gjelder for «nye teknologier» og «egnede/passende teknologier. Når teknologien er ansett som egnet av Kommisjonen, føres den opp i listen i tabell 1 i vedlegg I til forordningen i unionslisten. Det er også innført en sikkerhetsklausul for omsetning av materialgjenvunnet plast som er produsert ved ny eller passende materialgjenvinningsteknologi.
Hver batch av materialgjenvunnet plast skal ha et dokument, eller en registrering, som angir kvaliteten til batchen. Batchen skal identifiseres med et unikt nummer og navn på produksjonsstadiet som det kommer fra. Materialgjenvunnet plast som omsettes skal følges av en samsvarserklæring. Det er også satt krav til merkingen av materialgjenvunnet plast som leveres til konverterere.
Som et ledd i å minimere forurensningen er det satt krav til avfallshåndtering. Det innebærer kriterier til plastavfallets opprinnelse, som at plasten kommer fra husholdningen, næringsmiddeldetaljister eller -virksomheter, plastavfallet er iht. til forordning (EU) nr. 10/2011 eller iht. til denne forordningen og med separat innsamling. Innsamlingen må følge flere kriterier for å anses som separat. Det skal også være et kvalitetssikringssystem på plass. Dette kvalitetssikringssystemet skal være sertifisert av en uavhengig tredje part. Sertifiseringskravet skal først gjelde fra to år etter fastsettelsen av forordningen. For å sikre tilstrekkelig dekontaminering er det satt kriterier for dekontamineringsprosessen.
Noen materialgjenvinningsteknologier skal gjennomføres ved en såkalt "recycling scheme" (gjenvinningsordning). Dette er en ordning mellom juridiske enheter for å administrere bruk, separere innsamling og materialgjenvinning av plastmaterialer og -artikler med formålet å begrense eller forhindre forurensning av dem for å lette materialgjenvinningen av dem. Leder for materialgjenvinningsordningen skal 15 dager før driftsstart informere kompetent myndighet og Kommisjonen.
For andre gjenvinningsteknologier stilles det krav om godkjenning av individuelle materialgjenvinningsprosesser. Etter søknad fra virksomheten som utvikler dekontamineringsprosessen i en materialgjenvinningsprosess, skal EFSA gjøre en individuell vurdering av materialgjenvinningsprosessene. EFSA vurderer om prosessen er i stand til å bruke egnet teknologi slik at den resirkulerte plasten møter kravene i artikkel 3 til forordning (EF) nr. 1935/2004, samt er mikrobiologisk trygg. Basert på vurderingen fra EFSA og ev. andre relevante og legitime faktorer vil Kommisjonen enten godkjenne eller avslå søknaden. En godkjent materialgjenvinningsprosess tildeles et registreringsnummer (RAN), som skal være offentlig tilgjengelig og som ajourføres av EU-kommisjonen. Når en godkjenning er gitt, må innehaveren av godkjenningen umiddelbart informere om ev. vitenskapelig eller teknisk informasjon som kan påvirke vurderingen som godkjenningen er basert på. Innehaveren av godkjenningen kan inngå avtale om at en tredjepart kan drifte dekontamineringsinstallasjoner under deres lisens. Innehaveren av godkjenningen skal umiddelbart underrette kompetent myndighet og EU-kommisjonen om sitt tilholdssted.
Forordningen stiller også krav til den offentlige kontrollen av resirkulert plast, deriblant kriterier for når en batch av resirkulert plast anses som ikke-konform.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet har informert industrien både gjennom Emballasjeforeningen og via Miljødirektoratets bransjekontakter i denne saken. Allerede i dag må produsenter av materialgjenvunnet plast utarbeide en søknad om godkjenning som skal vurderes av EFSA. Virksomhetene må etablere et kvalitetssystem som omfatter også den delen av virksomheten som produserer de materialgjenvundne materialene. Nytt er blant annet kravet om at dekontamineringsinstallasjoner skal utarbeide et såkalt "compliance monitoring summary sheet". Dette vil både kreve administrative ressurser og ha økonomiske konsekvenser. Alt avhengig av grad av inputkontroll, grad av rensing mv. vil virksomheten måtte justere produksjonen til å oppfylle kravene i forordningen. Mattilsynet er blitt kontaktet av enkelte virksomheter som ønsker å gjenvinne plast fra produkter som er i en lukket sløyfe og kontrollert kjede. Tidligere måtte man også søke om godkjenning for slike prosesser. Denne teknologien er i dag allerede oppført på listen over passende teknologier og det er ikke krav om at prosessene må godkjennes. Dette er slik sett en lettelse fra dagens krav.
Interessen for å bruke materialgjevunnet plast i kontakt med mat har økt vesentlig siden dagens regulering av materialgjenvunnet plast ble fastsatt i 2008. Hvis det kommer inn søknader om godkjenning for materialgjenvunnet plast, må Mattilsynet etter det nye regelverket innen 14 dager bekrefte overfor søker at søknaden er mottatt og deretter videresende søknaden til EFSA. Dette gjøres i praksis via «E-Submission Food Chain Platform». Mattilsynet må også revidere og føre øvrig tilsyn med virksomhetene som produserer plast fra nye eller passende teknologier. Dette vil medføre at ressurser må settes av til tilsynet, men de økonomiske konsekvensene for Mattilsynet er så langt anslått som relativt små.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten inneholder en godkjenningsordning som medfører overføring av forvaltningsmyndighet til Kommisjonen. Imidlertid er ikke denne myndighetsoverføringen vesensforskjellig fra den som gjaldt for forordning (EF) nr. 282/2008, som ble forelagt Stortinget og der det ble godkjent at man på dette området skulle forholde seg til Kommisjonen i stedet for å etablere en parallell løsning innenfor EØS-avtalens topillarsystem. Det anses følgelig ikke nødvendig å konsultere Stortinget for rettsakten, men det vil bli nødvendig å presisere forholdet til EØS-avtalens to-pilarsystem i en tilpasningstekst til EØS-komitebeslutningen som innlemmer rettsakten i EØS-avtalen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.