BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.4.2012)

Sammendrag av innhold
Forordningen omfatter alle resirkulerte plastmaterialer som er fremstilt ved mekanisk gjenvinning av plastråstoffer. Materialer som er gjenvunnet ved kjemisk depolymerisering er ikke omfattet av forordningen, ei heller avkapp i egen produksjon eller gjenvunnet plast brukt bak en såkalt "funksjonell barriere" som reduserer migrasjon av stoffet til et nivå som ikke er detekterbart. Kvaliteten av det resirkulerte materialet skal være karakterisert og kontrollert, i henhold til på forhånd fastsatte kriterier, slik at bestemmelsene i artikkel 3 om helsefare, uakseptabel sammensetning og endring av organoleptiske egenskaper jf. rammeforordningen for matkontaktmaterialer (EF) nr. 1935/2004 er oppfylt. Kun materialer og gjenstander som stammer fra produkter som opprinnelig tilfredsstilte kravene i plastdirektivet 2002/72/EF kan brukes som råstoff til resirkulert plast. Kun stoffer tillatt i plastdirektivet kan tilsettes resirkulert plast. Migrasjonsgrenser og andre restriksjoner skal være oppfylt, som i plastdirektivet. Etter søknad fra industrien skal EFSA gjøre en individuell vurdering av alle eksisterende og nye gjenvinningsprosesser, mens det er Kommisjonen som enten innvilger eller avslår søknader. Godkjenningen av hver enkelt gjenvinningsprosess baseres på en vurdering av råvarenes karakteristika, prosessens sorteringseffektivitet, prosessens effektivitet når det gjelder å redusere kontaminering sammen med en nærmere angivelse av produktenes bruksområder. Godkjenningen er virksomhetsspesifikk og følger de prosedyrer som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1935/2004, med nødvendige tilpasninger. En godkjent gjenvinningsprosess tildeles et EF-registreringsnummer, som skal være offentlig tilgjengelig og som ajourføres av EU-kommisjonen. Når autorisering er innvilget skal medlemslandene og EU-kommisjonen underrettes om på hvilke produksjonssteder den aktuelle gjenvinningsprosessen benyttes. Det stilles krav til et effektivt kvalitetssikringssystem som skal sørge for en reproduserbar kvalitet av den gjenvunne plasten. Kravene til dette systemet legges til som et nytt vedlegg i forordningen for god produksjonspraksis (EF) nr. 2023/2006. Tilsynet med at kravene til gjenvinningsprosessen overholdes gjøres av kompetent myndighet. Det skal gjennomføres revisjon jf. artikkel 10 i forordning (EF) nr. 882/2004. Resirkulert plast omfattet av denne forordningen skal følge de samme bestemmelser for samsvarserklæringer og dokumentasjon som annen plast. I tillegg kommer tilleggskrav til informasjon om gjenvinningsprossen med EF-registreringsnummer mv. Det er frivillig om plasten merkes som resirkulert, men hvis den merkes skal standarden EN ISO 14021 eller tilsvarende benyttes.

Merknader
Gjeldende regelverk for plastmaterialer i kontakt med næringsmidler er gjennomført i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften). Forskriften er harmonisert med EUs regelverk på området. Rettsakten krever endringer i forskriften.

Konsekvenser for industrien:
Mattilsynet har vært i kontakt med industrien både gjennom Emballasjekonvensjonen og via SFTs bransjekontakter i denne saken. Konsekvenser for industrien består i at produsenter av resirkulert plast må utarbeide en søknad om autorisasjon til Mattilsynet, som skal vurderes av EFSA. Virksomhetene må etablere et kvalitetssystem som omfatter også den delen av virksomheten som produserer de resirkulerte materialene. Dette vil både kreve administrative ressurser og ha økonomiske konsekvenser. Alt avhengig av grad av inputkontroll, grad av rensing mv. vil virksomheten måtte justere produksjonen til å oppfylle kravene i forordningen. Etter å ha vært i kontakt med industrien som produserer resirkulert plast i Norge i dag, har Mattilsynet inntrykk av at denne typen materialer i liten grad brukes til matkontakt, og at næringsmiddelindustrien stort sett bruker jomfruelig plast i sin produksjon.

Konsekvenser for Mattilsynet:
Hvis det kommer inn søknader om autorisasjon for resirkulert plast vil Mattilsynet måtte videresende disse til EU-kommisjonen. Mattilsynet må også revidere og føre øvrig tilsyn med virksomhetene som er omfattet av autoriseringer. Mattilsynet må også føre tilsyn med plast med tanke på å avklare om produktene kommer fra en autorisert gjenvinningsprosess. Dette vil medføre både at ressurser må settes av til tilsynet og medføre økonomiske konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet har ved flere anledninger gitt innspill til utkast til forordning for resirkulert plast. Mattilsynet har ment at det strengt tatt ikke har vært nødvendig å regulere resirkulert plast med en egen forordning, men at kravene med fordel kunne vært tatt inn som et vedlegg til plastdirektivet. Det er også stilt spørsmål ved behovet for en autorisering av gjenvinningsprosessene og foreslått at krav til resirkulerte materialer i stedet kunne vært gitt som ordinære krav til materialene som det føres tilsyn med på vanlig måte. Mattilsynet finner imidlertid rettsakten relevant og akseptabel.

Da rettsakten inneholder en godkjenningsordning som medfører overføring av forvaltningsmyndighet til Kommisjonen, vil det måtte tas konstitusjonelt forbehold etter art 103. Forholdet til EØS-avtalens to-pilarsystem må dessuten avklares i en tilpasningstekst.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 27. mars 2008 og er under vurdering i EFTA-/EØS-statene.