BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytt 16.12.2021)

Hvilke regler skal gjelde når politi krysser grensene?

Forrige uke presenterte Europakommisjonen anbefalinger og tiltak som skal styrke det operasjonelle politisamarbeidet i Schengen-området. Det anbefales blant annet at Schengen-landene foretar endringer i dagens nasjonale og bilaterale ordninger, slik at det blir enklere å forfølge kriminelle inn i andre Schengen-land. Forslaget omfatter også politibetjenter som deltar i felles patruljer i andre land. I tillegg utvides Prüm-samarbeidet betydelig, blant annet med automatisk utveksling av politiregistre og ansiktsbilder, en sentralisert søkeinngang og at Europol kan sjekke opplysninger mot tredjelands databaser. Forslaget omtales som Prüm II.

Schengen-avtalen innebærer felles yttergrense og indre reisefrihet. Det er innført en rekke kompenserende tiltak for å redusere de negative virkningene av bortfallet av grensekontroll. Blant annet skal et styrket politisamarbeid i EU bidra til å bekjempe økt grensekryssende kriminalitet. Europakommisjonen mener det trengs forbedringer, og la 8. desember fram en «pakke» med tiltak for ytterligere å styrke politisamarbeidet. Det vises til at nesten 70 prosent av de kriminelle nettverkene i EU er aktive i mer enn tre land. «Kriminelle bør ikke kunne undslippe politiet ved blot at rykke fra en medlemsstat til en anden. I dag foreslår vi regler, der skal hjælpe politibetjente i hele EU med at samarbejde om at fange kriminelle», uttaler EU-kommissær Margaritis Schinas i pressemeldingen.

Politisamarbeidspakken inneholder tre tiltak:

Anbefaling om en felles standard når politi krysser grensen:
Dette omtales som en EU-kodeks for politisamarbeid, og kommer i form av en rekommandasjon. Anbefalingene er knyttet til samarbeid når politibetjenter deltar i felles patruljer i andre Schengen-land, eller ved grensekryssende forfølgelse av mistenkte over grenser (land, vann og luft). Listen over de forbrytelsene hvor dette bør tillates har blitt utvidet (se vedlegget til forslaget), og det anbefales at geografiske og tidsmessige begrensninger som i dag finnes i bilaterale avtaler blir fjernet.

Politibetjenter som forfølger en mistenkt inn på et annet lands territorium bør kunne:

• bære egne tjenestevåpen og ammunisjon,
• bruke tjenestevåpenet i legitimt selvforsvar, og der det er nødvendig i forsvar av andre, og
• stoppe, arrestere eller midlertidig fengsle en mistenkt, inkludert ved hjelp av tvang og fysisk makt, i påvente av at landets egne politibetjenter ankommer.

Felles patruljer skal kunne brukes for å bekjempe og forebygge smugling av migranter. Politiet skal da kunne foreta ID-sjekk av mistenkte og tilbakeholde disse dersom de nekter å identifisere seg.

Anbefalingene skal vedtas av Rådet med enstemmighet, etter en høring i Europaparlamentet. Når den er vedtatt vil den danne grunnlag for at alle Schengen-landene kan ajourføre eksisterende nasjonale eller bilaterale ordninger.

Forslag til direktiv om utveksling av opplysninger mellom politimyndighetene:
Formålet med direktivet er å sikre likeverdig tilgang til informasjon. Dersom informasjon er tilgjengelig om en straffbar handling i ett medlemsland, må den som hovedregel (generelt prinsipp) også gjøres tilgjengelig for politimyndighetene i de andre medlemslandene. Det åpnes for unntak, blant annet hvis utlevering av informasjon går mot et medlemslands fundamentale sikkerhetsinteresser. Medlemslandene bør opprette ett kontaktpunkt (one-stop-shop), som alltid er åpent og med tilstrekkelig bemanning til å utveksle opplysninger med de andre landene. Plattformen SIENA, som forvaltes av Europol, skal benyttes til å utveksle opplysninger.

Forslag til forordning om automatisert datautveksling (ansiktsbilde og politiregistre):
Dette gjelder politisamarbeidet under Prüm-rammeverket, og forslaget omtales som Prüm II. Hovedformålet med Prüm-avtalen, som også Norge har sluttet seg til, er å effektivisere informasjonsutvekslingen mellom nasjonale politimyndigheter ved at de kan foreta automatiserte søk i hverandres databaser for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy. Nå foreslås det å utvide dette til også å omfatte ansiktsbilder av mistenkte og dømte kriminelle og dataregistre. Søkene skal forenkles ved at det innføres en sentral router, som de nasjonale databasene kan kobles opp til (men ikke overføre data til). Det foreslås harmoniserte regler for utlevering av opplysninger. Europol skal få en utvidet rolle, slik at det blir enklere å sjekke biometriske data opp mot databaser i tredjeland.

Organisasjonen European Digital Rights (EDRi) kritiserer forslaget om å utvide Prüm-avtalen til også å gjelde ansiktsbilder. EDRi er også kritisk til den automatiske informasjonsutvekslingen: «This additional automation will explicitly remove vital procedural and judicial safeguards which are in place to make sure that our sensitive data are only shared with police forces in other countries when there is a legitimate reason to do so. The proposal also enhances the role of Europol, meaning that the sensitive biometric data of suspects from outside the EU are included in its scope, without clear protections».

Forslaget til direktiv og rekommandasjonen er begge Schengen-relevante og gjelder for Norge. Forslaget til forordning er knyttet til Prüm-samarbeidet. Norge har inngått en egen avtale om deltakelse i Prüm-samarbeidet. Avtalen gir Norge full tilslutning til alle de materielle bestemmelsene i Prüm-beslutningene. Den inneholder også en forenklet prosedyre for norsk tilslutning til eventuelle endringer i Prüm-beslutningene. I Prop. 54 S (2015–2016) om Stortingets samtykke til å delta i Prüm-samarbeidet står det: «Dersom Norge ikke godtar aktuelle endringer i de tekniske delene (dvs. systemet for søk i DNA-, fingeravtrykk- og motorvognregistrene), vil avtalen falle bort. Dersom EU gjør endringer i andre deler av Prüm-regelverket, vil samarbeidet kunne fortsette etter de opprinnelige reglene, selv om EU-landene seg imellom anvender endrede regler». Se EU-note fra Folketinget om at Danmark, på grunn av rettsforbeholdet, ikke vil bli bundet av den nye forordningen.

Norges avtale om deltakelse i Prüm-samarbeidet ble ferdigforhandlet i 2009, og ble ratifisert og trådte i kraft 1. desember 2020. Det har tatt lang tid å få på plass en teknisk løsning for søk, og daværende justis- og beredskapsminister Monica Mæland, sa i mars 2021 at biometrisøk i henhold til Prüm-avtalen ikke fungerer optimalt, og at Norge ennå ikke oppfyller intensjonene gitt i Prüm-avtalen: «Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at arbeidet med løsningen er i sluttfasen og med mål om at dette er operativt i løpet av 2021». De tekniske løsningene knyttet til det nye forslaget til forordning er forventet å være kompliserte, og det forventes at fristen for gjennomføring vil være 2027. Løsningen skal fungere sammen med databaser som VIS, SIS, Eurodac og ECRIS/TEN.